Nye og ukjente artister er fortsatt avhengige av vanlig pressedekning for å bli sett. Men sosiale medier kan gjøre dem synlige for pressen.

De siste årene har det blitt sagt med stadig større overbevisning at fremtidens artistpromotering vil foregå i sosiale medier. I masteroppgaven Artistpromotering 2.0 fant imidlertid Kathrine Salhus til sin overraskelse at sosiale medier alene ikke kan gjøre jobben for flertallet av artistene som ikke allerede har en etablert fanbase.

Salhus, som selv har arbeidet som musikkjournalist i flere år, har lenge vært interessert i problemstillingene rundt artistpromotering. Hun så at mange snakket om mulighetene i nye medier, men at få la frem konkret forskning som kunne underbygge påstandene. Det var derfor av ren nysgjerrighet hun ville undersøke om det var hold i påstandene.

— Sosiale medier åpner opp. Men jeg ble overrasket over hvor avhengige de uetablerte artistene fortsatt er av å bli plukket opp i tradisjonelle mediekanaler, sier Salhus.

Stor konkurranse – nyttig verktøy
Hun har flere forklaringer på hvorfor det er slik. Først og fremst er det at nye, eller av andre grunner ukjente artister, ikke blir hørt. Konkurransen på nettet er for stor.


Kathrine Salhus

— Det er så mange band på sosiale nettverksider at det er vanskelig å bli oppdaget i mylderet. Mengden gjør det ennå vanskeligere å få akkurat det riktige klikket inn på sin side. Tradisjonelle medier spiller dermed en viktig rolle når det gjelder å gjøre artisten kjent, slik at publikum kan få vite at de finnes og dermed skape den første kontakten, forklarer Salhus.

Sosiale medier kan imidlertid fungere som et egnet verktøy for nettopp å få oppmerksomhet i for eksempel pressen. Som altså igjen gir trafikk tilbake i sosiale medier. Dermed er det ikke meningsløst å investere i en sosial medieprofil. Særlig ikke om man gjør noe innovativt med den.

Salhus trekker frem Trym Bjonnes som et godt eksempel på sistnevnte. I oppgaven så hun på hvordan hans «Twitterturné» førte ham fra status som totalt ukjent artist til en mann som både fikk dekning i lokalpresse og NRK Radio. I tillegg til massiv omtale på både Twitter og Facebook.

Thomas Moen, daværende sosiale medier-konsulent, og hjernen bak turnédøgnet organisert gjennom Twitter, kan fortelle at nettopp det å gjøre noe nytt var hovedtanken bak det hele. I tillegg til at folk skulle få møte Trym og høre ham live.

Twitterturné som promo-middel er imidlertid litt oppbrukt.

— Jeg tror ikke det ville ha samme effekt å gjøre det nå, fordi det er gjort tidligere. Men det vil det ha en positiv impact og gjør det mulig for artisten å bygge kjennskap og relasjoner. Det viktigste for en artist er å bruke relevante kanaler og vite at det handler om å bygge tette relasjoner og å dele, samt å ta del av så mye som mulig av musikken, sier Moen.


Kaizers Orchestra. Foto: Paal Audestad

Et band som virkelig får til å pleie sine fans er Kaizers Orchestra. Da Kathrine Salhus skrev oppgaven var det ca 80 000 som likte dem på Facebook, i dag er det nesten 20 000 flere. Det er suksesstall hun mener taler for seg selv.

— Det er en utbredt misforståelse at det bare er å dele og mase om «likes», og så går sosiale medier av seg selv. Men med en sånn tilnærming kan folk gå lei. Det Kaizers Orchestra gjør er å engasjere fansen, og gi noe tilbake. De kommuniserer med folk, og gir en positiv opplevelse for fansen, sier Salhus.

I oppgaven har hun sett på hvordan fansen engasjerer seg på deres Facebookside. Fans ikke bare liker det bandet sier, de deler også bilder av seg selv, viser frem sine Kaizer-tatoveringer, og de får svar fra bandet.

— Det Kaizers Orchestra gjør er veldig positivt. De ber ikke bare om ting, men legger til rette for at ting skjer. Det er nettopp dette som gir den gode word-of-mouth-effekten. Fornøyde fans deler videre, mener Salhus.

Men hun understreker at selv om man kan gjøre mye for å legge opp til positiv word-of-mouth, skal det veldig mye til for å oppnå en virkelig viral effekt.

For mange om beinet
Trym Bjønnes og Kaizers Orchestra er eksempler på dem som har lykkes i sosiale medier. Det var årsaken til at det var nettopp disse Salhus valgte å gi oppmerksomhet, også for å inspirere andre til å lære av dem.

— Vi hører ofte om suksesshistorier fra for eksempel Youtube. Men det er alltid de samme historiene. Det er få som faktisk slår igjennom på det viset alene, på grunn av den store konkurransen. Men jo bedre en artist kjenner sin målgruppe, jo enklere vil det bli. Og så må man ha en plan, understreker Salhus.


Bent Ivar Tversland, Foto: Ghost Town Artist

Dette støttes av Bent Ivar Tversland, bedre kjent under artistnavnet Depui.

— Første bud i sosiale medier er at man lager en strategi. For å gjøre det så må man gjøre en research på hvem som er målgruppen. Både demografiske og psykografiske undersøkelser er helt avgjørende. Det kan være alt fra å forstå trender i ulike miljøer, til for eksempel å vite hva slags blader damer fra 18-25 leser, eller hvor hipsterene finnes, mener Tversland.

Tversland har studert sosiale medier og music management og driver i dag plateselskapet Gohst Town Records. Selv bruker han mest Facebook og Snapchat. I tillegg har han egen blogg, nyhetsbrev og en Soundcloudprofil. Sistnevnte ga ham headlinerplass på en stor byfestival i Tyskland siste helgen i august.

Hardt arbeid
Dette peker mot at det ikke er hvilken plattform som brukes som er det viktigste, men at man bruker en plattform man er komfortabel med, selv om tendensen nå er et alt uansett samles på Facebook. Sosiale medium krever uansett tilstedeværelse og innsats fra artistene.

— Jeg skriver ikke på sosiale medier for andre artister. Mine tanker rundt dette er at man skal gi fra seg selv. Og publikum skal føle at de åpner et Kinderegg sammen med deg, sier Tversland.

Dette er for øvrig ikke bare noe som gjøres i mindre selskap som Tverslands. Også Universal har som standard at dette er en jobb artistene skal gjøre.

— De bør i så stor grad som mulig skrive oppdateringer i sosiale medier selv, for at det skal bli mer personlig og tettere på fansen. Timing for når man deler musikk, cover og så videre avtales gjerne med selskap, forteller Silje Hope i Universal.

Sosiale medier kan dermed synes som mye arbeid, for usikker gevinst. Men som alle overnevnte viser til, det er gjerne en sum av mange kanaler, og ikke alle er riktige, eller nødvendige for alle.

— Tradisjonelle medier er i en særstilling, og det skal en del til for å nå like mange i sosiale medier. Men all eksponering kan vekke interesse. Og dynamikken mellom de ulike mediene er fordelaktig. Sosiale medier kan brukes til å styrke forholdet til publikum, og skape mer lojale fans. Denne muligheten for å knytte nærmest personlige bånd er unikt for sosiale meder. Dette gjelder både for etablerte artister, og for dem som nettopp har blitt oppdaget i et tradisjonelt medium, sier Salhus.

Hun minner for øvrig om at det selvsagt kan være en bakside i form av negativ oppmerksomhet. I en slik situasjon vil det å ha en lojal fanbase i sosiale medier være ekstra viktig.

Publisert:

Del: