INNLEGG: – I forkant og etter Norsk Rockforbunds festivalseminar i oktober, har flere aviser skrevet om grådighetskulturen blant norske artister og agenter. Når alle festivalene samles for å evaluere året og resultatet viser seg å være dårligere enn antatt, velger man altså å skylde på artistene som man selv har valgt å betale for, spør Elin Aamodt, daglig leder i GramArt, som mener Norsk Rockforbunds mangler forståelse og respekt for artistene.

Elin Aamodt bak 2008 (Foto: eget)

Av Elin Aamodt

Artistene skal leve av musikken de skaper og at festivalene ikke klarer å holde styr på budsjettene sine kan ikke være artistenes ansvar.

GramArt er landets største interesseorganisasjon for norske artister og representerer 3500 artister innenfor alle sjangre og fra hele landet. Det er for artistene helt avgjørende at de har gode arrangører og festivaler, både fordi artistene trenger en arena for å nå ut til sitt publikum og for at publikum skal kunne oppleve et bredt og mangfoldig kulturliv.

At artistene derimot skal være ansvarlig for at festivalene har dårlig økonomi, er å rette kritikken i helt feil retning. Festivalene må selv være ansvarlig for sine budsjetter. At økonomien ikke holdes på et ansvarlig nivå, kan ikke artistene lastes for.

At Monica Larsson i Norsk Rockforbund prøver å legge skylden på alle andre enn sine egne er helt latterlig.

Dette er elementær markedsøkonomi

Prisdannelsen i et marked med fri konkurranse er relativt enkel: Relasjonen mellom tilbud og etterspørsel av et økonomisk gode påvirker prisen. Ettersom Festival-Norge har eksplodert har også kampen om artistene tilspisset seg. Når etterspørselen øker betyr det at mange ønsker å kjøpe samme vare, dermed går prisen naturligvis opp.

Dersom fem festivaler, som arrangeres samtidig, ønsker å få fatt i en spesiell artist, så er det ofte den med økonomiske muskler som vinner. For en artist vil det være helt meningsløst å takke nei til et høyt honorar. Dette er jo artistenes levebrød.

Pressens jag etter overskrifter (og udugelighet)?

Vi mener det er på grensen til det latterlige dersom pressens jag etter overskrifter (eller manglende kunnskap) bidrar til oppslag som ”halvparten av landets festivaler gikk med underskudd i år. Griske artister får skylden, og nå holdes kommunale krisemøter” (Ingress i Stavanger Aftenblad, 29.10.08).

Dette er så feil som det går an.

Artistene skal leve av musikken de skaper. Dersom festivalene ikke har råd til å booke en artist, er det bare å takke nei. Å hevde at det er artistene som bidrar til dårlig økonomi i festivalene er å rette kritikken i feil retning.

Hvordan unngår man underskudd? Jo, ved å budsjettere og holde god kostnadskontroll.

Dersom man booker en artist til sin festival bør man ha vurdert kostnaden mot inntekter denne artisten vil bidra til. Prisen har ikke endret seg fra kjøpstidspunktet og man kan da heller ikke bruke dette som begrunnelse for underskudd i etterkant.

Festivalbransjen er en markedsstyrt bransje som er preget av trender, og det er risikosport å arrangere konserter. GramArt har uendelig respekt for alle arrangører som påtar seg denne risikoen for å gi publikum et godt kulturtilbud! Det er imidlertid viktig at festivalene vurderer prisen på hver enkelt artist, i stedet for å kjempe med nebb og klør for å overby nabofestivalen.

Det kan se ut til at festivalmarkedet har nådd et metningspunkt og kanskje det nå er på tide at alle festivalene og Norsk Rockforbund går i seg selv. Er det sikkert at hver kommune trenger sin egen festival? Er det slik at alle festivaler drives på en profesjonell måte? Kanskje har man for mange festivaler i Norge i dag?

GramArt og Norsk Rockforbund jobber på mange felt for samme sak, vi ønsker gode konsertopplevelser til publikum og et aktivt musikk-Norge. Vi er et lite musikkmarked og artister og arrangører er gjensidig avhengige av hverandre.

Å ikke klare å holde budsjettene sine og å skylde på andre, er en altfor enkel måte å løse utfordringen med at norske festivaler sliter økonomisk. At dette er blitt debattens vinkling er synd. Å bruke denne anledningen til i sterkere grad samle seg og fokusere på kompetanseheving i alle ledd, ville være en bedre vei å gå.

Manglende respekt for artistene

Vi må ha respekt for hverandre, både artister, arrangører og bransje for øvrig. Den arrogansen som Monica Larsson i Norsk Rockforbund viser i denne debatten, tyder dessverre på manglende forståelse og respekt for Norges artister.

Hvor mange artister er det ikke som turnerer land og strand, år etter år, til luselønn? Artister ofrer tid, økonomi og krefter på å bygge sin egen karriere i et langsiktig perspektiv. Når fanskaren og oppmerksomheten øker, vil artistenes honorarer øke tilsvarende.

Dette er rett og rimelig. Artistene skal leve av musikken de skaper, og liveinntektene er en av hovedinntektskildene til norske artister i dag. Artistene står som innholdsleverandør til festivalene og mange av dem har jobbet i årevis for å nå et nivå der de kan kreve honorarer for jobben de gjør.

Og likevel vinkles debatten til at det er artistene som må moderere seg? Når skal denne yrkesgruppen faktisk få den respekten som de fortjener?

Norske artister skal ikke vise moderasjon. Festivalene skal ikke leke butikk. Det bør forventes at tilbudene fra festivalene er såpass gjennomtenkte at de faktisk vet at de takler dette økonomisk.

For beklager, Larsson, dette er ikke artistenes ansvar.

Og denne debatten bør gjerne fortsette, med en annen vinkling.

Elin Aamodt er daglig leder i GramArt, Grammofonartistenes Forening.

Publisert:

Del: