Ballade.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for og om norsk musikkliv. Siden år 2000 har Ballade publisert egenproduserte artikler og lagt til rette for debatt om en lang rekke spørsmål knyttet til artister, musikkbransje og organisasjonsliv.

Fra år 2013 er ballade.no drevet av Foreningen Ballade. Foreningen hadde i 2016 følgende medlemmer: Norsk komponistforening (NKF), Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA), Musikkforleggerne og Musikernes fellesorganisasjon (MFO).

I gjennomsnitt hadde Ballade 36 999 besøkende i måneden og totalt 680 004 sidevsininger gjennom året. Dette er en liten nedgang fra året før, da det var 619 645 sidevisninger. Nedgangen kan delvis tilskrives endringer i algoritmene hos Facebook som står for i underkant av 30 prosent av trafikken til siden, mot nærmere 35 prosent i fjor. Gjennomsnittstiden leserne brukte på siden økte derimot fra markant 2,42 i 2016, til 3,14 minutter i 2017.

INNHOLD

1) Styrets årsberetning
2) Ballade.no
– Redaksjonelt innhold
– Lesning
– Samarbeidsprosjekter

3) Administrasjonen
4) Årsregnskap

STYRETS ÅRSBERETNING

Rådsmøte
Rådsmøtet 2017 ble avholdt 20. juni. Tilstede var: Lars Igesund (NKF), Ingrid Kindem (NOPA), Cathrine Ruud (Musikkforleggerne) og Bente Leiknes Thorsen (styreleder, ikke stemmeberettiget). MFO hadde meldt avbud. Årsmelding og -regnskap var vedtatt per epost før møtet. Budsjettet ble tatt til orientering og det ble gjort en vedtektsendring for å innføre en valgkomité innstiller styreleder, styremedlemmer samt varamedlemmer til styret.

Styret
Fram til og med juni besto styret av
Styreleder: Bente Leiknes Thorsen (NKF)
Medlem: Tine Tangestuen (NOPA)
Medlem: Cathrine Ruud (Musikkforleggerne)
Medlem: Erica Berthelsen (MFO)
Medlem: Hild Borchgrevink (ekstern)
Vara: Bjørn Bolstad Skjelbred (NKF)
Vara: Dagfinn Nordbø (NOPA)

Fra juni har styret bestått av:
Styreleder: Synne Skouen (nyvalg, 2 år)
Medlem: Hild Borchgrevink (gjenvalg, 1 år)
Medlem: Erica Berthelsen (gjenvalg, 1 år)
Medlem: Anders Eggen (nyvalg, 2 år)
Medlem: Terje Pedersen (nyvalg, 2 år)
Vara: Synne Øverland Knudsen (nyvalg, 2 år)
Vara: Dagfinn Nordbø (gjenvalg, 1 år)

Styrets arbeid
2017 har vært et ordinært driftsår uten store utfordringer. Det ble gjennomført fire styremøter i 2017. Driften er stabil og godt ivaretatt av daglig leder. På grunn av stabil økonomi kunne arbeidsforholdet til journalist Aslaug Olette Klausen formaliseres. Som frilanser har Klausen vært tilknyttet Ballade over tid, og i mars ble hun tilbudt et to år langt engasjement i 40 %, i tråd med en opptrappingsplan styret jobber med henblikk på. Dette har gjort redaksjonen mindre sårbar for uforutsette hendelser og ikke minst gitt kontinuitet til driften i første halvår da redaktør hadde gradert fødselspermisjon.

Etter innspill fra rådsmøtet ble det i 2016 utarbeidet retningslinjer for etablering av og retningslinjer for en valgkomité til Foreningen. I 2017 ble disse retningslinjene tatt i bruk, og det ble nedsatt en valgkomité som innstilte medlemmer til styret.

Gjennom hele året ble det jobbet med å diskutere ulike inntjeningsmuligheter for Ballade. I første halvår ble det laget en idébank. Denne ble fulgt opp i andre halvår, hvor det i november også ble gjennomført et strategiseminar hvor Lisbeth Rognstrand, strategisk rådgiver i finanskonsernet Pareto, var invitert til å dele kunnskap og erfaringer. En klar oppfordring til å følge med på landets ulike sparebankstiftelser, samt en rekke momenter å være oppmerksom på i søknadsarbeidet ble notert. Diskusjoner og prioriterte ideer fra strategimøtet tas videre i 2018.

Alle medlemmer i Foreningen bidrar økonomisk, jfr. vedtekter § 3 «Organisasjoner og virksomheter i norsk musikkliv som vil bidra økonomisk, kan tas opp som medlem […]» I 2017 betalte medlemmene NKF og NOPA 110 000, Musikkforleggerne 10 000, mens MFO bidrar med kontorplass.

Foreningen har adresse Kongens gate 24 der NOPA, NKF og Musikkforleggerne har lokaler. Styremøtene holdes der hvis mulig. Redaksjonen har adresse Grønland 6-8. Gjennom året arbeidet MFO med å finne nye lokaler for sin organisasjon, og på høsten ble det klart at redaksjonens nye adresse vil være Brugata 19.

BALLADE.NO
Redaksjonelt innhold

Ballade publiserer egenproduserte artikler og legger til rette for musikkritikk samt debatt om en rekke spørsmål knyttet til musikk, artister, komponister og tekstforfattere, musikkbransje og organisasjonsliv.

Den redaksjonelle profilen hadde i 2017 følgende retningslinjer:

  • Jevnlig oppdatering, med daglig publisering som mål.
  • Presentere fagartikler og utfordre fagmiljøene.
  • Være oppsøkende / ute i feltet og dekke aktivitet i landets ulike regioner.
  • Prioritere egne saker fremfor sitatsaker og undersøkende journalistikk i det omfang det er kapasitet.
  • Stimulere til debatt / meningsutveksling i en seriøs form.
  • Utvikle skribentkompetanse innenfor ulike typer musikk- og skriftsjangre (anmeldelser, nyheter, kommentarer osv).
  • Produsere kritikker av innspilte og levende uttrykk. Særlig av uttrykk som ikke ellers blir omtalt i pressen.
  • Ta i bruk artikkelforfattere med dybdekompetanse.
  • Om mulig hente inn erfaringer fra internasjonale forhold når de har noe å si for musikklivet i Norge. Utviklingen innen salg av musikk og opphavsrett er viktige områder for Ballade.
  • Tenke eksperimentelt og tverrfaglig (for eksempel stimulere til tenkning om forhold mellom musikk og andre kunstarter, danseforestillinger med musikk, forhold mellom musikk og teater, tekst i musikk, musikk og film osv.).
  • Følge nyansettelser og infrastruktur på hele musikkfeltet, samt utmerkelser som vi får inn per pressemelding.

 

Honningbarnai Kulturkirken Jakob under by:Larm Foto: Michael Schult Ulriksen / by:Larm

Bransjesaker/kritisk journalistikk/nyhetsorientering
Ballade jobber i spennet mellom sjangre, og med å følge både estetisk og strukturell utvikling i norsk musikkliv. Kritisk og kulturpolitisk journalistikk er tid- og ressurskrevende å lage, og blir etter Ballades syn ikke tilstrekkelig ivaretatt i dagspressen. Å bidra til utvikling av dette er derfor en av Ballades viktigste prioriteringer innenfor ressursene vi har til rådighet.

Konsekvenser av den digitale utviklingen, både for salg og distribusjon av musikk, og for estetisk utvikling har stått i sentrum for redaksjonen gjennom en årrekke. Dette året fulgte vi med på diskusjoner om strømmetjenestenes økende bruk av algoritmer og store data og hvordan de påvirker musikkbruk. For eksempel påpekte strømmeforsker Aarnt Maasø at strømmetjenestene kan skape kjønnsbobler, ettersom algoritmene også virker utfra kjønnede forventninger til brukerens smak. Vi har ellers fulgt både enkeltorganisasjoners undersøkelser om musikkbruk og mer omfattende forskning.

I 2017 ble det norske digitale distribusjonsselskapet Phonofile kjøpt opp av Sony-eide The Orchard. Ballade stilte spørsmål om konsekvenser av dette til de tidligere eierne Fono og Nopa. Etter lang tid fikk vi også kontakt med The Orchards sjef som imøtegikk bekymringer, blant annet ført i pennen av bransjeveteran Terje Engen, om at de små selskapene skal bli glemt.

Vi dekket en rekke andre forhold rundt økonomien i norsk musikkbransje. Da rapporten Musikkbransjen i Norge 2011-2015 ble presentert, kommenterte vi forskjellene som kommer frem i rapporten, hvor 19 prosent av selskapene i norsk musikkbransje står for 96 prosent av verdiskapningen. I forbindelse med by:Larm intervjuet vi Thierry Baujard fra investeringsnettverket Media Deals. Han mener at investorinteresse i musikklivet ofte forutsetter samarbeid mellom flere aktører, gjerne i samarbeid med andre bransjer, som film eller spill. Kronekursen ble utgangspunkt for en artikkel om festivaler og booking av internasjonale artister. Effekten av MFOs minstesatser for honorar til frilansmusikere ble diskutert, før organisasjonen selv gjennomgikk satsene i april. I juni omtalte vi brudd i forhandlingene mellom TONO og Norske konsertarrangører. Vi fulgte også opp forhandlingene mellom TONO og Norsk musikkråd, mens skolerevyene fikk en leksjon i opphavsrett.

Gjennom året fulgte vi flere bransjetreff. Foruten anmeldelser fra by:Larm gjorde vi en gjennomgang av utviklingen i deres booking gjennom 20 år. Fra Trondheim Calling skrev vi om situasjonen for norske klubber. For andre gang besøkte vi Sørveiv i Kristiansand. Sørveiv huset også Balansekunstkonferansen, og i en kommentar roste vi hvordan Sørveiv-programmet var forbilledlig balansert, mens Balansekunstkonferansen ironisk nok presenterte mindre mangfold. Musikkfestuka i Nordland hadde for første gang en egen konferansedag. Fra den rapporterte vi en diskusjon om hvordan kulturen kan trekke næring til distriktene, og hva det kan gjøre med kunsten.

Kulturpolitiske spørsmål har en stor plass i Ballade, og vi forsøker å fange opp endringer og problemstillinger hos relevante aktører og organisasjoner. I forbindelse med valget, laget vi en valgkampstafett hvor målet var å løfte frem stemmer vi ikke så ofte hører fra, i all hovedsak fra andre steder enn hovedstaden. Enkeltmusikere, ansatte ved høgskoler og kulturskoler, managere, festivalarbeidere, musikkprodusenter og en musikklinjeelev bidro med sine politiske perspektiver. Vår presentasjon av forslaget til musikkbudsjett var blant årets mest leste saker.

Omlegginger i Norsk kulturråds støtteordninger og tildelinger fra rådet angår en stor del av norsk musikkliv, og Ballade bidrar til å synliggjøre og skape diskusjoner omkring rådets virksomhet. I 2017 rettet vi oppmerksomhet mot omleggingen i festivalstøtteordningen, etter at rådet overtok ansvaret for de tidligere Knutepunktfestivalene og laget nye retningslinjer. Vi var med på innspillsmøter da det ble klart at publiseringstøtten evalueres, og skrev om prosessen frem til en ny støtteordning for kompetansesentrene. Også driftsstøtteordningen har vært gjenstand for oppmerksomhet, blant annet gjennom interesseorganisasjonenes frustrasjon over at deres tilskudd ikke er indeksregulert etter at rådet overtok ansvaret for disse. Vi undersøkte også Samspills virksomhet etter at de fikk kutt i driftsstøtte for 2016, og lyttet til organisasjonens støttespillere.

I forbindelse med regionreformen har regjeringen foreslått at en rekke oppgaver flyttes fra stat til fylke. Vi spurte berørte fylker og musikkinstitusjoner om deres synspunkt til forslagene.

Vi gjorde en rekke saker om forslaget til ny åndsverkslov, med særlig vekt på dens paragraf 71, frem til et vedtak om å stryke paragrafen, og deretter å utsette behandlingen av lovforslaget kom i mai. Da det ble laget en utredning om innføring av kulturmoms for hele kulturfeltet, hentet vi inn ulike synspunkter fra musikklivet.

Tilbakevendende var også den diskusjonen om offentlig støtte til klubber og helårsarrangerer. I februar presenterte vi tall fra en europeisk undersøkelse som hevder at norske spillesteder ligger i bunnsjiktet når det gjelder støtte til helårs konsertvirksomhet. Vi påpekte også det paradoksale i at få av Oslos klubber søkte om Oslos kommunes driftstøtte.

For komponister er formidling av musikk et viktig område. Fire år etter nedleggelsen av MIC spurte vi et utvalg komponister hvordan de opplever dagens situasjon. Ballade var med da næringsbyråden under Sommerøya inviterte til samtale for å styrke dialogen mellom politiet og utelivsbransjen i Oslo. Hovedorganisasjonen Virke signaliserte at de vil ha ansvaret for å skape en slik dialog.

Vi fortsatte å dekke bruken av musikk i radio og TV, hvor de tradisjonelle formatene stadig strekker seg i nye retninger. Vi skrev blant annet om P3s bruk av visuelle virkemidler og mot slutten av året innledet vi en omfattende serie om hvilke utfordringer den nye medievirkeligheten skaper for ulike rettighetshavere på ulike plattformer, i ulike territorier, med varierende tariffer og avtaler av ymse varighet.

Det har blitt større bevissthet omkring musikk som et virkemiddel for integrering. Vi har sett nærmere på ulike aktørers musikalske integreringsprosjekter, og lot blant annet Musikkens Studieforbund drøfte lærdommen etter sin første større utdeling av slike prosjektmidler.

Vi jobber også for å presentere saker med konkrete regionale perspektiv. Blant annet fulgte vi Hedmark og Opplands prosess for å opprette en ny, felles modell for musikkstøtte. I Finnmark omtalte vi konsekvensene for en landsdelsmusikerjazztrio da en halv stilling i trioen ble flyttet fra Hammerfest til Vadsø. I Sandvika i Bærum har studiofelleskapet Tanken vokst opp som arnested for flere unge pop-artister, og vi lot daglig leder drømme om nye studioer og en vekstkraftig musikkbransje-klynge.

Blant andre ting som skjedde i 2017 kan nevnes:

Norsk Barokkorkester og Barokkanerne slo seg sammen, Marinemusikken i Horten ble igjen foreslått nedlagt, det ble utviklet en simulator mot sceneskrekk, Gaffa ble lagt ned. knappe to år etter at papirutgaven gikk inn, og gjenoppsto kort etter med nye eiere. Bluesnews feiret 20 år som magasin.

Fra Rikskonsertenes Samtidsmusikkfestival i 2015 Foto: Lars Opstad

Debatt
Ballade har et særlig ansvar for å stimulere til debatt og ta opp problemstillinger som angår bransjen. Vi mottar et stabilt antall leserinnlegg som spenner over et svært vidt sjangerområde. Leserinnleggene er blant våre mest leste saker.

Året startet med en redaksjonell kommentar om endringer i arbeidet med og regelverket til Spellemann. Denne ble dreiepunktet i en debatt arrangert av Klassekampen, hvor journalist Aslaug Olette Klausen deltok. Spellemann var tema for flere saker gjennom året, blant annet diskusjoner om juryarbeidet og honorering, samt om prisens ulike kategorier.

Kulturtanken var godt i gang som etat med nasjonalt ansvar for Den kulturelle skolesekken, og flere konsekvensene ved nedleggingen av Rikskonsertene kom til syne. En musikkprodusent i DKS kalte nedleggingen et feilgrep. Ådne Sekkelsten foreslo å opprette Musikkbruket. Johan Egdetveits rekviem for musikk i barnehagen, som ikke lenger er del av det offentlige tilbudet fikk mye oppmerksomhet, og tilsvar i flere omganger. Mari Haugen uttrykte bekymring for produksjonen av flerkulturelle konserter for barn og unge, Vestfolds fylkeskulturdirektør fryktet et smalere utvalg av musikk, mens en kommentarartikkel om hele skolekonsertprogrammet i Hordaland fikk tilsvar fra Kulturtankens direktør om framtiden.

Musikerhelse og musikkterapi ble diskutert i ulike former. Miriam Hlavaty argumenterte for at musikerhelse i større grad bør inn i musikkutdanningen. Brynjulf Stige kritiserte helse- og omsorgsdepartementet for å være upresise i sin omtale av musikkterapi i helsevesenet.

Erling E. Guldbrandsens kritiske innlegg om Morgenbladets musikkformidling gjennom serien “Kår en klassiker” er et eksempel på en av mange meningsytringer vi flyttet ut av Facebook og ut i en åpnere offentlighet. Et annet eksempel på dette er Ingrid Narvesens tekst om ulike mål med musikkutdanning, som svar på en artikkel i Universitas hvor det hevdes at musikkutdanning er bortkastet tid. Blant hyppig leste tekster var for øvrig Bjørnar Utne-Reitans forsvar for og utfordring til teorifagene i klassisk musikkutdanning.

Spørsmål om musikk som del av grunnskolen engasjerer ofte Ballades lesere: Både MFO-leder Hans Ole Rians generelle bekymring for at humanistiske og praktisk-estetiske fagene i skoleverket svekkes, Kjell Magne Robaks argument mot å innlemme kulturskolen i grunnskolen, og ikke minst de mange innleggene som fulgte da omtalen av sang ble fjernet fra skolens overordnede læreplan var sentrale i år.

Andre emner som kom til debatt i Ballades regi var:

Det frivillige musikklivets behov for lokaler
Åndsverkloven
Musikkbransjens digitale endringer
Antallet konsertarrangører i Norge
NRKs arbeid med MGP
Fremtidens publikum for klassisk musikk
Bransjens reaksjoner på Phonofile-oppkjøpet
Improvisert musikk og idealisme

Ballades redaktør bidro ved flere anledninger som ordstyrer for samtaler om musikk, deriblant under en samtale om helårsarrangører (under Arendalsuka), om Kvalitet i Den kulturelle skolesekken (i DKS’ regi), om symfonien (del av Nasjonalbibliotekets serie «Musikklære»), om den klassiske musikken og aktualitet (arrangert av Norsk kritikerlag), folkemusikkens plass i kulturskolen (under Folkelarm), om kunstmusikk og historieskriving (under Norsk Komponistforenings fagdager). Tellef Øgrim ledet en debatt om Phonofile (NORA) og Aslaug Olette Klausen intervjuet Anne Judith Stokke Wik om låtskriving under Tempo.

Pekula vol.1: Arp fremført på Parkteatret Foto: Aslaug Olette Klausen

Kritikk
I 2017 har vi styrket kritikken i Ballade. Vi ser en tendens til at kritikk erstattes med anbefalinger, og retter seg mot de største institusjonene. Å skape et offentlig refleksjonsrom for kunstneriske opplevelser som engasjerer, er kvalifisert og representerer et mangfold av avsendere, er stadig viktigere. Vi ønsker å styre diskusjonene ut fra andre parameter enn besøkstall. Bredden av musikkuttrykk fortjener den dokumentasjonen, formidlingen og ytringsrommet som kritikken tilbyr, og vi jobber langsiktig med dette.

Et satsingsområde i 2017 har vært opprettelse av Balladepodden, en podkast for kritikk og samtale om andre temaer i norsk musikkliv. Journalistene Tellef Øgrim og Aslaug Olette Klausen har vært med i samtlige podder, og en rekke ulike konsert og forestillinger har vært gjenstand for deres samtaler; teaterstykket Begynnelser av kompaniet De Utvalgte og med musikk av Motorpsycho, Arve Tellefsens konsert under festivalen Piknik i Parken, Spiritualizeds konsert med Oslo-Filharmonien og Traces Gospel Choir på Øyafestivalen samt bestillingsverket Arp til Parkteaterets 15-årsjubileum

Etter hvert utvidet vi innholdet i podden med innspilt musikk. I november hadde podden sin første gjest, Jarle Savio som forsøkte å forklare hvorfor det denne høsten har kommet spesielt mange utgivelser hvor artister jobber med andres materiale. I desember anmeldte vi fire ulike album, i sjangerne viser, ambient, elektropop og rockehumor. Arbeidet med å utvikle podden, både dens tekniske løsning og innhold har vært prioritert utover høsten, og vi jobber videre i 2018 med å utvide formatet både geografisk og med å innlemme flere gjester.

De tekstlige anmeldelsene er imidlertid stadig vårt hovedområde. I Balladepodden har vi jobbet med kritikk som dialog. Noe av det samme forsøkte vi å  oppnå da vi ba to skribenter om å diskutere sine opplevelser av samarbeidet mellom Fargespill og Lars Vaular. Samtidig fulgte vi opp vår satsning fra 2016, hvor én enkeltanmelder har fått følge en og samme institusjon over tid. På forsommeren publiserte vi Maja Skandings vurdering av DKS-programmet i Hordaland, etter å ha besøkt 13 av deres konserter.

Ballades dypdykk er dels geografiske, og kommer dels som resultat av at vi utvikler nye skribenter. Som i fjor var en rekke av Hordalands produksjoner belyst. Vi besøkte blant annet den nye konsertserien Vreng for sjangeroverskridende musikk og skrev om koplingen mellom en spelemann fra Granvin og en støymusiker fra New York. Vi overvar DNS oppsetning av musikalen Hedwig and the Angry Inch i Grieghallens parkeringsanlegg, vurderte Sykkel-VMs konsertprogram, en fengselsopera i det fri, Bergen internasjonale musikkfestival og Borealis’ kirkekonserter. I en artikkel skrev vi fra et knippe arrangementer ved Troldhaugen, for å si noe om hvordan et museum jobber med formidling av musikk.

Samtidig jobber vi i et bredt geografisk perspektiv, og gjennom året dekket vi konserter og arrangementer i 11 av landets 18 fylker. Vi tematiserte i en egen anmeldelse hva det lokale kan bety for en musikkfestival.

Der mindre tettsteder ble prioritert i 2016, har vi i 2017 i større grad konsentrert oss om kulturtilbudet i landets største byer. Det er naturlig å søke en viss variasjon fra år til år. I denne dekningen er det ønskelig både å knytte til seg flere lokale skribenter og å sende våre Oslo-baserte ut av hovedstaden, for å bidra til en økt kompetanse lokalt og for å gi Oslo-baserte skribenter en oversikt som er blitt svært krevende å få i norsk kulturpresse i dag.

Anmeldelsene hadde stort sjangerspenn og tematisk bredde, fra fri improvisasjon og politisk ytring under All Ears til eksplosiv rap under Oslo World, sildefiske og bygdefellesskap ved Opera Nordfjord, Bacalao og tango under Sommerfestdagene i Kristiansund, et nyskrevet Stabat Mater ved Oslo kammermusikkfestival, refleksjon og romslighet under Ultima, norsk ekstremmetall på Midgardsblot i Horten, Ensemble Ernsts seriøst useriøse 20-årsmarkering, mangfoldig joikbasert musikk og språkrikdom på Riksscenen, omfattende operasatsninger i Trondheim og i Bodø, Fliflæt/Hamres folkekjære sølvbryllup, Eir Inderhaugs enkvinneopera i Kristiansand, visuelle popkonserter under Øyafestivalen, Emil Bernhardts tanker rundt skillet mellom «det gamle» og «det nye» ved oppsummeringen av Only Connect, samt Kringkastingsorkesterets feiring av Komponistforeningens 100 år.

Tellef Øgrim overvar 13 konserter på by:Larm for å følge de yngste bandene og rocken, mens Aslaug Olette Klausen tok for seg spørsmålet om hva som er lyden av ungt, friskt og nytt anno i fjor. Anmeldelsene våre fra Nordland Musikkfestuke og Olavsfestdagene omhandlet sjangerbredde i seg selv, og ulike perspektiver og utfordringer som oppstår i denne bredden.

Vårt bidrag til et mer likestilt musikkliv er å sørge for at musikk av kvinner trekkes frem — uten å problematisere dette ytterligere. Noen utvalgte eksempler på vi har særlig øye for slike prosjekter er anmeldelser av Skrap og Trondheim Jazzorkesters bestillingsverk «Antropocen», Feminalens bestillingsverk og Susannas tingingsverk til Vossajazz. Vi jobber både med å la etablerte kritikere ha en arena for sine meningsytringer og å søke nye stemmer og innfallsvinkler til kritikk. Eksempler på det siste er da vi ba film- og populærmusikk anmelder Emilio Sanhueza besøke ulike konserter under Festspillene i Bergen og litteraturkritiker Bernhard Ellefsen skrive et essay om Sondre Lerche.

I arbeidet vårt med barn og unge utgjorde Maja Skandings oppsummering av DKS-programmet i Hordaland en hovedsatsing. Vi besøkte også blant annet Bajazz, Cezinandos ungdomskonsert på Parkteateret, Johanna Juholas konsert i Førde, Miss Tatis konsert for ungdomsskoleelever, Jovan Pavlovic trio og Ahmad Al Khatib hos folkehøgskoleelever i Østfold. babykonserter ved Festspillene i Bergen og under Oslo World, samt Oslo-Filharmoniens nye musikkfabrikk. Vi skrev også om da KORK gav ungdommen orkesterledelsen.

Vi hadde plass til bokomtaler av komponistforeningens jubileumsbok samt boka «Å tolke musikk» og vi stilte spørsmål ved hvorfor det var så lite norsk musikk ved Nordic Music Days i London.

Vera Scott Stenersen Foto: Linn Carin Dirdal

Kunstnerisk aktivitet
Ballade dybdeintervjuer utvalgte utøvere/kunstnere/opphavspersoner i alle sjangre for å gi innblikk i den kunstneriske utviklingen som foregår i norsk musikkliv.

Årets mest leste og delte intervju var med resepsjonist ved Norges musikkhøgskole Vera Scott Stenersen, som gikk av med pensjon etter 25 år i tjeneste.

Blant andre vi snakket med om deres ulike musikalsk virksomhet var:

Egil Hegerberg om platebransje og liveartisteri
Mira Thiruchelvam til å lage ny, energisk musikk i utkanten av sjangerkartet
Miloud Guiderk og arbeidet med Cosmpolite
Ellen Brekken, Elisabeth Mørland Nesset og Julie Falkevik Tungevåg om arbeidet med musikk for barn
Erik K. Skodvin, aka Svarte Greiners om å lage musikk
Johanne Laaches arbeid med norske kor og koranvers
Torstein Ellingsen om 45 år med Magnolia Jazzband
Jana Winderen om å gi stemme til skapninger vi vanligvis ikke hører
Magnus Loddgard om å lage opera i Berlin
Anne Hilde Neset om hennes tid som nyMusikk-leder
Gaute Storaas om filmmusikken til Oscar-nominerte «En mann ved navn Ove»
Ingrid Olava om frihet i musikken
Ulver om hamskifter fra svartmetall til pop
Jennifer Torrence, om perkusjonistens musikalske handlingsrom
Geir Draugsvoll om samarbeidet med Sofia Gubaidulina
Viggo Krüger om musikkens helende krefter, og popstjernelivets skyggesider
Unnveig Aas om country og melankoli
Andreas Tovan om å rappe på Molde-dialekt
Maren Selvaag om å tematisere bærekraft
Lasse Thoresen om uroppførelser og bruk og kast-øvelse
Susanne Øglænd om arbeidet som operaregissør i Europa
Roy Westad om å lage lyden av et skolediktatur på Balkan
Vebjørn Anvik om å lete etter det sannferdige i musikken
Jenny Marie Konradsen om en vellykket ilddåp på by:Larm
Lars Anders Tomter om å ta kammermusikken fra Risør til Sandefjord, og å forsøke å starte kammermusikkfestival i fjellet.
Silje Solheim Johnsen og Ola Asdahl Rokkones om å være kunstner og bo langt nord.
Kjersti Johansson om gjentakelsens funksjon i musikkterapi

Vi har også presentert et titalls forskningsarbeider og masteroppgaver gjennom året og gjort diverse artikler fra seminarer og arrangementer om ulike musikkestetiske problemstillinger, fra låtskrivercamper, fra Nasjonalbibliotekets nye musikkserie, om utdanningsinstitusjonene, med mer.

Skjermdump fra NRKs innslag om Betoia programmet Musikknytt fra 1976

Fra fagmiljøene
Ballade oppfordrer fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene og andre institusjoner i norsk musikkliv til å bidra med musikkfaglige essays og refleksjoner.

Kuratorene fra Rockheim bidro med tre større artikler. Vigdis Sjelmo skrev om hvordan kristne miljøer har rekruttert til populærmusikken, og om Garages 27 år lange historie som spillested. Kollega Synnøve Engesvik skrev en personlig tekst om coverband som en underkommunisert del av norsk populærmusikks historie.

Fra Troldhaugen spurte Annabel Guaitas formidler sammen med Daniel Øvrebø om fenomenologi kan åpne for nye lytteerfaringer med Fartein Valens musikk.

Fra Notam kom artikler som belyste Harry Bertoias forhold til Norge, og komponist Kjell Samkopfs lyttearbeid.

Emil Bernhardt ved Norges musikkhøgskole lot oss trykke et foredrag han holdt i Deutschlandradio Kultur om tradisjon som samtidsstrategi, mens Arnulf Mattes ved Universitetet i Bergen og Michael Custodis ved Universitet Münser rapporterte om nye funn og forskning på norsk musikkliv i perioden1930-45. Fra NTNU skrev Agnete Eilertsen om funn i sin avhandling om kjønnsmangfold i norsk pop og rock.

Blant andre bestilte essays kan nevnes Bjørn Hatteruds personlige tekst om Sputnik og Rebecka Ahvenniemis spørsmål om det finnes et «male gaze» i musikken.

Skribenter og rekruttering
I 2017 bidro rundt 37 anmeldere og journalister til Ballade. I tillegg ble det publisert en rekke leserinnlegg. Det ble også arbeidet med å sette sammen en gruppe som skal jobbe med et kulturrådsfinansiert prosjekt som jobber med flerkulturell kritikk. I gruppen sitter Igor Dunderovic, Monica Ifejilika, Mari Paus, Mir Karim og Sahara Muaisen. Rekrutteringsarbeidet har vært tidkrevende, men parallelt har det foregått fine diskusjoner med gruppemedlemmene om deres bidrag i prosjektet og refleksjoner om kritikk som prosjektet skal inneholde. Gruppens arbeid kommer for alvor i gang i 2018.

Ikke-redaksjonelt innhold
Etter ønske fra eierne publiserer Ballade oversikt over aktuelle spillelister og utgivelser. Listene omfatter nå musikken som spilles i NRK P1, ny låter lagt til ved NRKs lokalkontor (P1), NRK Mp3, P3 og P13, samt oversikt over musikk på plate hver uke. Sistnevnte har vært levert av Musikkoperatørene og Indie VME, samt Playground Music og enkelte egendistribusjoner.

Ryuichi Sakamoto, Fujiko Nakaya, Shiro Takatani og Min Tanaka Foto: Ultimafestivalen 2017 / Foto: Andreas Turau

Lesertall og sosiale medier
Ballades lesere finner vi i all hovedsak i Norge (90 %), mens de siste 10 % er jevnt fordelt mellom Skandinavia, Europa og USA. Blant norske lesere er et flertall basert i Oslo (46 %). Større lesergrupper finnes i Hordaland (10 %) Akershus (8 %), Sør-Trøndelag (6 %), og Rogaland (4,5 %). Disse tallene har vært stabile over flere år. I Google Analytics er det i år registrert lesere i alle landets fylker.

Blant årets mest leste saker finner vi flere leserinnlegg, blant disse det tidligere nevnte innlegget Phonofile-oppkjøpet, flere innlegg om Kulturtanken, samt Du kan lære å bli kunstner og 10 kjipe råd til en blivende musiker. Blant redaksjonelle saker var nyheten om at Ingen kom på Music Norway-presentasjon, Derfor sa mange nei til å sitte i Spellemannsjury, et essay i forbindelse med Anne Grete Preus’ 60 års dag, gjennomgangen av statsbudsjettet, nedleggelsen av Gaffa, Livet ved utdanningsdøren og intervjuet med Ulver blant de mest populære.

Flere av de samme sakene skapte høyt engasjement i sosiale medier, men her var også sakene om Kulturrådets støtteordninger, spesielt festivalstøtte, bruddet mellom TONO og Norske konsertarrangører, åndsverkloven, anmeldelsen av Norsk komponistforenings jubileumsbok, musikkundervisningen i grunnskolen, nyansettelser, og et hjertesukk fra studenten Bjørnar Utne-Reitan om at musikkteorifagene forfaller.

Ballade i andre medier
Ballade blir jevnlig sitert, og har i 2017 vært kilde til saker i Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land, Bergens tidende, Bergensavisen, Trønderavisa, Nationen, Dag og Tid, Troms folkeblad, Romsdals budstikke, Hallingdølen, Gjengangeren, Varden, Halden arbeiderblad, Arbeidsmannen, Fjordingen, Firda, Firdaposten, Rana blad, iTromsø, Grannar, Rix, Telemarksavisa, og Musikkultur. Nynorsk pressekontor har en rekke ganger plukket opp våre saker, og NTB ved flere tilfeller.

Vi har også kjennskap til at radio og TV, særlig NRK, bruker Ballade som kilde, uten å ha mulighet til å innhente systematisk oversikt om dette.

Morgenbladet
Ballade har bidratt til Morgenbladets portal og har fått viderepublisert et antall artikler i denne. Vi opplever ingen umiddelbar økning i egne lesertall av portalen, men ved et par tilfeller har Ballades saker i portalen ført til at Morgenbladet har bygget videre på dem. Vi kommer til å fortsette med viderepublisering også i 2018.

3) ADMINISTRASJON
Ida Habbestad har vært ansatt i 80 prosent stilling som redaktør og daglig leder for Foreningen Ballade. Våren 2017 (tom juni) var hun i gradert foreldrepermisjon, Aslaug Olette Klausens arbeidsmengde ble justert opp tilsvarende.

Ansvaret som daglig leder medfører sekretærfunksjon for styret, administrering av foreningens økonomi og regnskap i dialog med regnskapsfører, ansvar for drift og vedlikehold av nettsider, ukentlig kontakt med annonseselger Sture Bjørseth, innkjøp av foreningens utstyr med mer.

Sture Bjørseth er tilknyttet Ballade som annonseselger pr provisjon.

Regnskapsfører for Ballade er PwC Accounting Bergen ved Aina Heggøy.

Revisor er Helge Frosta.

Arbeidsmiljøet anses som godt. Det var ikke noe sykefravær i 2017. Det er ikke rapportert om skader eller ulykker av noen art. Foreningens drift forurenser ikke det ytre miljø. Av de fast ansatte (målt i årsverk) var andelen kvinner 100% i perioden.

Publisert:

Del: