INTERVJU: Geografisk spennvidde er stikkordet for det 16 mann store Arktisk Subsirkel, som heldt sin debutkonsert i februar. Vegen vidare har vore mangfaldig, og nyleg vart dei invitert til byen Kars i Kaukasus for å avdekkja eit fredsmonument der. Fleire sponsorar har saman med UD komme med midlar for å realisera prosjektet, og produsent Anders Eriksson er overvelda over stønaden og den positive merksemda. – Vi har lært mye de månedene vi har holdt på. Særlig når det handler om å gi slipp på sin egen identitet., seier han til Ballade.

Mory Kante og Ragnhild Furebotten (Foto: Carl Kristian Johansen)

Av Ida Habbestad

Historia om Arktisk Subsirkel er kort men oppsiktsvekkjande. Debutkonserten fann stad under Barents Spektakel i Kirkenes i februar – etter at Pikene på Broen planta solide idéar om grenseoverskriding då dei var kunstnarprofilar på Festspillene i Nord-Norge i 2007. (Ballade var til stades under konserten deira, les meir her).

— Arbeidet deres var et slags korreks til hovedstrømmen av festivalprogrammet. Det var viktig for oss å kunne ta det videre, fortel produsent for ensemblet, Anders Eriksson.

”En musikk-etnologisk røverhistorie basert på fakta, fiksjon og grensesprengende spilleglede” er omtalen han gjev ensemblet, der musikarar frå mange nasjonar er involvert. Konsertlista er tilsvarande fargerik, mellom anna med opningskonsert under EFC sin sponsorkonferanse i Istanbul i mai.

Under denne konserten vart ordføraren i Istanbul så begeistra at han spontant inviterte ensemblet til heimbyen sin, Kars i Kaukasus. Der skal dei vera med under avdukinga av eit fredsmonument 4. oktober.

For det 16 manns store ensemblet byd einkvar turné på store økonomiske utfordringar. Til denne reisa har imidlertid Utenriksdepartementet samt ei rekkje internasjonale sponsorar komme på banen med midlar – og ensemblet jublar.

— At UD er inne med et større beløp som de vil bruke på musikalsk grenseoverskridende arbeide er til å bli ydmyk for. Det er et signal om at kultur og kunst betyr noe når man jobber med avspenning og kontakt mellom folk. Det bør alle som holder på med kunst merke seg, seier Eriksson.

I stadig endring

Arktisk Subsirkel skiljer seg frå mange andre ensemble i at det ikkje er etablert av utøvarane sjølve, men av produsentane. Prosjektet er prosessbasert; musikken og innhaldet skal utviklast av dei som er med. Kven som faktisk er med i ensemblet vil òg variera. Eksistensen er berettiga så lenge der er interesse, og så lenge det er økonomisk mogleg, fortel Eriksson, som understrekar at det så langt har gått over all forventning.

— Vi kunne nok brukt mer tid på å få et enda bedre musikalsk resultat, seier han. – Men mottakelsen har vært overveldende.

Dei byrja med eit bestillingsverk av Kurt Kristiansen, men både denne musikken og øvrige innslag er i stadig endring. Eriksson samanliknar det med ein slags hurtigspoling av den musikalske evolusjonen; det som eigentleg har teke 300 år har dei her forsøkt å få til gjennom den korte tida dei har hatt saman.

— Det er jo ikke nytt at det foregår utveksling mellom øst og vest. All arkeologisk forskning sier at det har vært stor kontakt, og jeg tror påvirkningen også musikalsk sett har vært stor, seier Eriksson.

Dei tre frontfigurane Mory Kanté, Arto Tuncboyaciyan, og Ragnhild Furebotten er valde for å representera kvar sin tradisjon, frå Vest-Afrika, Kaukasus og Noreg. Dei er omkransa av andre musikarar som skal bidra til å laga samanblandingar av uttrykka, og bed ein Eriksson karakterisera resultatet får ein følgjande svar

— Musikken er en blanding av kaukasisk mystikk, nordnorsk temperament og afrikansk fyrverkeri. Samtidig er uttrykkene like hverandre. Det man tenker på som skandinavisk melankoli og mollsteming ligger også i det kaukasiske musikken. Og samtidig er det mulig å høre spor av Afrikas rytmer i den kaukasiske tradisjonen. På NTNU i Trondheim har de forsket på hvordan afrikansk stammemusikk har påvirket europeisk barokkmusikk. Der er kanskje ikke så rart at Mozart svinger, seier han.

Lærdom og utfordringar

Sirkel-namet refererer til jordkloden og polarsirkelen. Teiknar ein ein sirkel på verdskartet og let den tangera Kirkenes, Armenia og Guinea får ein nettopp ein arktisk subsirkel, forklarer produsenten.

Denne sirkelen er ein indikasjon på kva område ensemblet ynskjer konsentrera seg kring – fleire av dei er politisk urolege. Motivasjonen er til dels at musikken skal medverka til å skapa mindre avstand. Og røynslene så langt fortel at dette er utfordrande – òg internt i ensemblet.

— Vi har lært mye de månedene vi har holdt på – identitet og musikk er sterke ting. Og en ting er å skrive om grensesoverskriding i en rapport, men når man er oppi det hele kan det være tøffe tak. Særlig når det handler om å gi slipp på sin egen identitet. Premissleverandørene kan si til oss ”you can do anything with my music” – men når det kommer til stykket kan de kanskje si ”nei, det skal ikke være slik; tradisjonen sier at sånn kan man ikke gjøre”. Og så er det alle de praktiske utfordringene – knyttet til backstage, mat, ulike leveregler, seier Eriksson.

— Vi har også lært noe om hvor skjøre disse tradisjonene er. Det er ikke bare i Norge vi har opplevd en kommersialisering. Også i Afrika sliter folkemusikken med utfordringer i forhold til masseprodusert amerikansk underholdning.

Auka nettverk

Nøyaktig kva form prosjektet vil ta i Kaukasus veit han ikkje endå. Men at dei ynskjer å gjera noko ut av det geografiske aspektet er sikkert..

— Tyrkia er en ung nasjon, med mange folkegrupper. Det jeg har lest om kaukaske forhold gjør at Balkan blekner i kompleksitet, seier Eriksson.

— Kars ligger på grensen mellom Georgia og Armenia, i politisk urolige områder. Vi forsøker å få med musikere fra disse områdene, og håper at det kan ha en betydning.

Den vidare logistikken med reiser til 18 personar er òg ei utfordring, men Eriksson vonar det heile vil vera klart i løpet av 4-5 ukers tid.

— Uansett har prosjektet betydd mye for FINN og turnékapasiteten vår. Det vil få positive konsekvenser uansett – nettverket vi har skaffet gir oss muligheter til å jobbe mer østover, ikke minst inn i Russland, seier han.

— Vi håper å skape noe positivt også der.

Medan dei ventar på at alt skal bli klart, opptrer Arktisk Subsirkel på Festspillene i Nord-Norge. Festivalen opnar fredag, Arktisk Subsirkel endrar scena 25. juni.
For meir informasjon om ensemblet, sjå desse sidene.

Publisert:

Del: