På representantskapsmøte 4. mars 2003 vedtok Oslo Arbeiderparti et kulturmanifest. Dette manifestet vil være rettesnoren for Oslo Arbeiderpartis kulturpolitiske arbeid i tiden som kommer. – Vi har en visjon om en kulturpolitikk som er sjenerøs overfor kunstnere og kulturarbeidere, og som stimulerer publikum til engasjement. Vårt mål er at kulturlivet i Oslo skal være mangeartet i sitt uttrykk, av høy kvalitet, og rikt på talent, heter det blant annet.

Ellen Horn, Arbeiderpartiet

Kulturmanifest: Kulturpolitikken skal være sjenerøs

Oslo skal være en vital, morsom og spennende by å bo i. Vi vil ha et mangfold av aktiviteter og tilbud, slik at folk får utfolde livsglede og kreativitet. Unge og gamle, folk med ulik kulturbakgrunn og ulike ståsted, skal finne samhørighet og fellesskap i Oslos kulturliv.

Derfor vil Oslo Arbeiderparti skape en kulturpolitisk offensiv. Vi har en visjon om en kulturpolitikk som er sjenerøs overfor kunstnere og kulturarbeidere, og som stimulerer publikum til engasjement. Vårt mål er at kulturlivet i Oslo skal være mangeartet i sitt uttrykk, av høy kvalitet, og rikt på talent.

Ta vare på menneskenes Oslo

En god by å leve i er en by der beboerne føler fellesskap og finner naturlige møteplasser. Oslo skal fremstå som en trygg by, der folk liker å ferdes. Estetikk må tas i bruk som et kulturpolitisk virkemiddel. Byrommet skal ha kvaliteter som gjør at folk trives. Veggmalerier, skulpturer og metropoesi skal gi inntrykk som er med på å påvirke vår selvforståelse og våre opplevelse. Festivaler og arrangementer skal glede og gi innsikt.

Innledning

Kulturpolitikken har lenge levd i skyggen av den politiske hovedscenen. Det ønsker Oslo Arbeiderparti nå å gjøre noe med. Dette manifestet er utarbeidet av en gruppe nedsatt av Oslo Arbeiderparti høsten 2002. Vi har lagt vekt på å trekke opp grunnlaget for Arbeiderpartiets kulturpolitikk . I manifestets første del har vi beskrevet den idemessige basis for en helhetlig kulturpolitikk basert på sosialdemokratiske verdier. I del to gir vi en kort analyse av syv hovedområder for kulturpolitikken og hva vi vil satse på. Dette danner utgangspunktet for siste del “Kulturpolitikken ut i livet”, der vi konkretiserer hvilke saker vi ønsker å fremme. Denne listen utgjør et supplement til vedtakene i kommunevalgprogrammet 2003-2007. Til sammen utgjør de tre delene av manifestet grunnlaget for en kulturpolitisk offensiv fra Oslo Arbeiderparti.

Definisjon og avgrensning

I dette manifestet skal vi med begrepet kultur forstå aktivitet knyttet til kunstneriske uttrykksformer som litteratur, musikk, dans, teater og annen scenekunst, billed- og skulpturell kunst, film og videokunst, foto og grafisk kunst, arkitektur, design og lignende. Kulturbegrepet dekker videre både produksjon, formidling og tilegnelse, utdanning og virke, profesjonell og frivillig utfoldelse. Et slikt kulturbegrep inkluderer også mueumsvirksomhet og kulturminnevern.
Sport, idrett og media er ikke inkludert i den kulturdefinisjonen som danner arbeidsgrunnlag for dette manifestet.

DEL I. EN HELHETLIG KULTURPOLITIKK

Derfor er kultur viktig
Mennesket har både åndelige og materielle behov. Et grunnleggende behov er tilgang på kunst og kultur. Kunsten uttrykker erfaringer ved det å være et erkjennende menneske. Gjennom kunsten utvikles evnen til å innta nye perspektiver på tilværelsen.

Kulturområdet er en arena for utveksling av inntrykk, ideer og kritikk. En grunnleggende egenskap ved kunst er at et mangfold av “røster” utdyper og utfordrer hverandre. Et levende demokrati forutsetter at det finnes møteplasser der slik utveksling kan skje.
Kulturområdet er også en vital del av næringslivet og sysselsetter mange mennesker.

Kulturens plass i politikken

Det er et overordnet mål for Arbeiderpartiet at alle skal være fullverdige medlemmer av samfunnet og få de samme muligheter i livet. En sosialdemokratisk kulturpolitikk har som sitt viktigste mål å skape frie og selvstendige individer som uansett etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn har rik tilgang til kulturell aktivitet og opplevelse. Det gjør kultur til et offentlig ansvar og kulturpolitikken til et overordnet virkemiddel i kampen for et rettferdig samfunn.

Den sosialdemokratiske politikken er basert på målet om at alle skal gis like vilkår i tilværelsen. For sosialdemokratisk kulturpolitikk er det en viktig oppgave å rette opp skjevheter og sørge for at dominerende kulturuttrykk ikke fortrenger det mangfold vi ønsker av utøvergrupper og uttrykksformer.

Kulturpolitikkens premisser

Norge er en liten språknasjon med spredt befolkning, lokalisert i utkanten av Europa. Det bidrar til at kunst og kulturliv i Norge er sårbart for endringer i økonomiske og institusjonelle vilkår. En aktiv og offensiv kulturpolitikk krever derfor sikring av gode rammevilkår for kulturell utfoldelse.

Slipp mangfoldet til i kulturen

Arbeiderpartiet vil føre en kulturpolitikk som slipper mangfoldet til. Norge har i dag flere kunstnere av internasjonalt format med minoritetsbakgrunn. Dessverre har de en alt for liten arena å spille på, og risikerer dermed å bli oversett og utestengt. Arbeiderpartiet mener at både kulturinstitusjoner, skoler og andre må innpasse etniske kulturuttrykk og verdenskultur på linje med de tradisjonelt vestlige uttrykkene. Møtet mellom flere kulturuttrykk beriker vår kultur ved at nye uttrykk oppstår, og tradisjonelle tanker og oppfatninger blir utfordret.

Økonomiske forutsetninger

En sosialdemokratisk kulturpolitikk er fundert på en blandingsøkonomisk modell, der kunst og kultur tilbys i et marked mellom utøver og publikum. Deler av kulturfeltet fungerer, og kan fungere, innenfor en ren markedsmodell, mens andre deler verken kan eller skal være overlatt markedet. Det offentlige må på den ene side tilrettelegge for at kulturområdet kan tiltrekke seg privat kapital. For å motvirke kommersiell ensretting, må det offentlige på den annen side ta ansvar for den del av kulturen som ikke kan eller skal tiltrekker seg privat kapital. Det offentlige må også ta vare på den kunsten som ikke umiddelbart henvender seg til de brede grupper.

Oslo Arbeiderparti mener det er en offentlig oppgave å bygge og vedlikeholde det vi kan kalle den kulturelle infrastrukturen, det vil si produksjonslokaler, presentasjonsarenaer, ulike møteplasser i lokalmiljøene og informasjonskanaler. På samme måte som infrastrukturen i for eksempel samferdselsektoren kommer både befolkningen og næringslivet til gode, vil den kulturelle infrastrukturen stimulere kulturell næringsaktivitet og samtidig være et tilbud til publikum.

Kvalitet nødvendig

Kunsten og kulturen kan være grensesprengende. Noen ganger vekker den behag, andre ganger inviterer den til ettertanke, eller den utfordrer rådende sannheter og moralske verdier. Enkelte ganger er kunstens eneste formål å erfares som kunst i seg selv. Arbeiderpartiet anerkjenner at kunsten har egenverdi, også den som bare oppleves av en håndfull mennesker. Antall publikummere eller produksjoner kan ikke være eneste indikator for måloppnåelse på kulturområdet.

Amatører og profesjonelle

Arbeiderpartiet ser at kvalitet fordrer en profesjonell kunstnerstand, og vil legge vekt på dette i kulturpolitikken. Et levende kulturliv består både av profesjonell aktivitet og amatørvirksomhet. Den profesjonelle kunsten inspirerer og skaper uttrykk som amatørvirksomheten benytter seg av. Amatørvirksomhet kan også skape uttrykk av høy kunstnerisk verdi i tillegg til å være en meningsfull fritidsbeskjeftigelse for sine utøvere. Amatørkulturlivet står for rekruttering til kunstneryrkene og skaper økt interesse og engasjement for profesjonell kulturvirksomhet.

Seks forutsetninger for en offensiv kulturpolitikk

Oslo Arbeiderparti har definert seks forutsetninger som har betydning for en kulturpolitisk helhetforståelse. Dette manifestet omfatter spesielt de fire første områdene, men også de to siste er berørt.
” Vilkår. Dette området omfatter kulturlivets økonomiske og materielle arbeidsforhold. Det gjelder både enkeltkunstnerens muligheter til utdannelse, etterutdanning og stipendiering, og utbyggingen av den kulturelle infrastrukturen. For institusjoner og kunstnergrupperinger omfatter det økonomiske forpliktelser knyttet til drift og muligheter for egen inntjening.
” Tilgjengelighet. En god fordeling av kulturopplevelser forutsetter en rimelig spredning av tilbudet, et mangfold av uttrykksformer, et virksomt fordelingsapparat og priser som oppleves som overkommelige av den jevne publikummer.
” Opplæring. Både kulturens utøvere og publikum har behov for opplæring. Publikum får størst utbytte av kulturtilbudet hvis de er fortrolig med uttrykksformene og den sammenheng de er en del av. Interesse og kompetanse oppstår ikke av seg selv, derfor er det nødvendig at kultur har en sentral plass i skolens læreplan. Kunnskapsformidling må også rettes mot voksne.
” Synliggjøring. Det kunstneriske tilbud må være synlig. Enkelte kunstneriske uttrykk er lite synlige i det offentlige rom. Dermed blir de også vanskelig å oppsøke. Prosjektrettede tiltak, informasjon og dialog er mulige offentlige virkemidler for å imøtekomme dette behovet.
” Bevaring. Kunst- og kulturarven er viktig for vår felles identitet. Bevaring av kunstverk, kulturhistoriske funn og fredet arkitektur er en ressurskrevende oppgave som bør prioriteres høyere.
” Forskning. Forskning kan bidra til å fortolke samtidens kunstneriske uttrykk og sette dem inn i en sammenheng. Forskning gir også kunnskap om hvordan kunsten anvender sine virkemidler, og om erfaringene publikum gjør i møte med kunstverket. En levende kunst er avhengig av å være i dialog med en kompetent kritikerstand.

DEL II. SATSINGSOMRÅDER FOR OSLO ARBEIDERPARTI

Manifestet har så langt trukket opp elementene i en helhetlig kulturpolitikk. Sammen med en analyse av situasjonen på kulturområdet i dagens Oslo, danner den utgangspunkt for de sju områdene som Oslo Arbeiderparti vil prioritere i årene som kommer. Det er:
” kultur som levevei
” kulturinstitusjonene
” det frie kulturfeltet
” kultur for barn og unge
” byrommet og møteplassene
” kulturlivet i bydelene
” Oslo som hovedstad, turist- og festivalby.
Oslo Arbeiderparti ønsker å samarbeide med kunstnerorganisasjonene og institusjonene i utformingen av kommunenes politikk for kunst og kultur.
Kultur som levevei

Kultursektoren er en viktig levevei i dagens norske samfunn. Etterspørselen etter kulturopplevelser og underholdning er raskt økende. Dette skaper store økonomiske ringvirkninger. I tillegg til de
profesjonelle kunstnerne arbeider en rekke lønnstakere i virksomhet som er direkte tilknyttet kulturell virksomhet. Kultursektoren i Oslo er i dag større enn bygg- og anleggsektoren og nesten like stor som transport- og kommunikasjonssektoren.

Store deler av den kulturbaserte næringen er i stand til å overleve og vokse innenfor et marked så lenge det offentlige sørger for rimelige og tilgjengelige lokaler for produksjon og presentasjon. Andre deler av næringen krever så store investeringer både av menneskelige ressurser og teknikk at de ikke kan finansieres av markedet, fordi billettprisene da ville blitt uakseptabelt høye. Dette gjelder for eksempel opera og symfoniorkestre. En tredje gruppe av kulturnæringen må betraktes som utvikling av ny kulturproduksjon. Avantgarde og eksperimentell kunst er et eksempel på dette. Disse kulturproduktene når ikke umiddelbart ut til et stort publikum, men er av vital betydning for å utvikle kunsten videre.
Oslo Arbeiderparti vil styrke vilkårene til den kulturelle næringsaktiviteten i hovedstaden ved å satse på tre prioriterte områder:
” Offentlig utvikling av produksjonslokaler, presentasjonslokaler og informasjonskanaler
” Tilskudd til produksjon og formidling av kunstuttrykk som ikke overlever på markedsøkonomiens premisser
” Opplæring og utdanning innen kulturelle fag

Kulturinstitusjonene

Produksjon og formidling av scenekunst, musikk og billedkunst skjer i stadig større grad gjennom offentlig finansierte institusjoner. En betydelig økning i bevilgningene til kunstinstitusjonene har imidlertid ikke ført til en tilsvarende økning i institusjonenes tilbud om kunstopplevelser. Årsaken til dette er at institusjonenes faste kostnader til drift av bygninger, teknisk utstyr og administrasjon legger beslag på en stor del av de økte bevilgningene. Forenkling av administrative rutiner vil sikre at en større andel av de offentlige overføringene går til selve kulturproduksjonen. Samtidig er det mange av institusjonene som ikke utnytter sine ressurser fullt ut for eksempel ved å ha begrensede åpningstider.
Oslo er i besittelse av flere kunstsamlinger av stor internasjonal betydning. Men Oslos innsats som eier står ikke på noen måte i stil med verdien av samlingene. Det er derfor nødvendig at Oslo profesjonaliserer sitt eierskap, og forvalter sine kunstsamlinger langt mer bevisst og strategisk overfor omverdenen.
Oslo Arbeiderparti vil styrke kulturinstitusjonene i hovedstaden ved å satse på tre prioriterte områder:
” Økt satsing på produksjon og formidling i kunstinstitusjonene
” Stimulere til økt samarbeid mellom ulike institusjoner og mellom institusjonene og det frie kulturfeltet
” Økt satsing på nasjonal og internasjonal kulturutveksling

Det frie kulturfeltet

Det frie kulturfeltet omfatter skapende og utøvende kunstnere som arbeider frilans eller i kunstnerkollektiver, og dekker alt fra frie teatergrupper, til dansere og musikere. Alle disse kunstnergruppene er avhengige av offentlige tilskuddsordninger og tilrettelegging. Imidlertid skiller de frie scenekunstgruppene seg ut ved at deres kunstproduksjon krever de største materielle og økonomiske investeringene. De frie gruppene og frilanserne har en svært viktig plass i kulturlivet og spiller en viktig rolle for å sikre utvikling og nyskapning. Kunst og kultur på et internasjonalt plan er også mer tilgjengelig for det frie kulturfeltet. Viktige strømninger fanges lettere opp, og utvekslinger skjer lettere og i sterkere grad enn innen institusjonene.
I Oslo står de frie gruppene for tjue prosent av alle sceneoppsetninger og trekker en tilsvarende andel av teater- og dansepublikummet. Byen huser halvparten av de frie sceniske gruppene som er i drift i Norge, til sammen over seksti. De frie gruppene mottar imidlertid en svært liten andel av de offentlige overføringene, til tross for at de altså står for en langt større andel både i produksjon og publikum. Under fire prosent av offentlige overføringer til scenekunst, opera og ballet går til det frie kunstfeltet. For musikerne er forholdet noe mer balansert, men også her får nasjonale og regionale orkestre den største delen av bevilgningene.

Den skjeve fordelingen mellom institusjonene og de frie gruppene gir seg utslag i konkurransemessige skjevheter når produksjoner tilbys utad, f.eks. til skolene. På grunn av større overføringer og en sterkere organisasjon kan institusjonene tilby produksjoner både raskere og til en mye lavere pris enn det de frie gruppene kan tillate seg. Nye tiltak som “Den kulturelle skolesekken” kan altså se ut til å forsterke allerede eksisterende skjevheter.

Rimelige lokaler til øving, produksjon og visning er svært viktig for å sikre de frie gruppenes levevilkår. I Oslo er dette mangelvare, og de siste årenes krav til markedstilpasning av leieprisene har gjort behovet prekært. Her trengs det nå et krafttak. Økt utvikling av lokaler bør også innebære en samlokalisering av aktiviteter, og legge til rette for at for eksempel danserne får et eget sted å være
Oslo Arbeiderparti vil styrke vilkårene til det frie feltet ved å satse på følgende prioriterte områder:

* Øke midlene til de frie gruppene, både til drift og prosjekter.
* Forenkle søknadsprosedyrene. Arbeide for at dette også skjer på statlig nivå.
* Tilby tilstrekkelig med rimelige lokaler til øving, visning og produksjon av ulike kulturuttrykk.

Kultur for barn og unge

Barn tar spontant og naturlig i bruk kulturelle ytringsformer: de synger, danser, forteller og tegner. For dagens barn som vokser opp i et informasjonssamfunn der visuelle, musikalske og litterære uttrykk blir stadig viktigere, er det av stor betydning at uttrykksbehovet stimuleres og videreutvikles. For å oppnå en fullverdig utvikling, trenger barn både å utfolde seg og oppleve kulturuttrykk. Oslo har derfor behov for en kombinasjon av kultur med barn og kultur for barn. For ungdom er det viktig å få muligheter til å drive skapende kultur.
De siste årene er det vedtatt to store reformer på dette området, kulturskoleloven som pålegger alle kommuner å gi sine barn og unge et kulturelt opplæringstilbud og “Den kulturelle skolesekken” som skal sikre alle barn kulturopplevelser gjennom skoleverket. Arbeiderpartiet vil styrke og videreutvikle disse ordningene. Profesjonelle kunstnere bør trekkes inn i undervisningen i kulturskolen og som utøvere innenfor rammen av “Den kulturelle skolesekken”. Det er også viktig å påse at barn under skolealder og ungdom over grunnskolealder, sikres et kulturtilbud. Ungdom må blant annet få tilbud om lokaler til øvingsvirksomhet og til kulturvirksomhet som dans og teater.
Kulturinstitusjonene er av stor betydning også for barn og unge. Unge er storforbrukere av kultur, og går ofte på kino og konserter. Oslo Arbeiderparti mener det institusjonelle tilbudet til barn og unge må styrkes. Det er også viktig å styrke den delen av amatørkulturlivet som retter seg spesielt mot barn og unge. Det gjelder både musikkorps, teater og dansegrupper og annen barnekulturell aktivitet.
Oslo Arbeiderparti vil styrke kulturtilbudet til barn og unge ved å satse på tre prioriterte områder:

* Støtte den kulturelle skolesekken, og innføre et kulturpass for barn og etter hvert også for ungdom
* Bygge ut kulturskolen
* Satse på den delen av amatørkulturen som retter seg mot barn og unge

Byrommet og møteplassene
Byens form er et produkt av individuelle initiativ, reguleringsbestemmelser og forskjellige tiders bestrebelser på å skape orden og funksjon i bybildet. Resultatet ses som historiske spor i byens arkitektur. I det mangfold av hustyper og stilarter som Oslo består av, foregår det både renovering av eksisterende bygninger og bygging av nye hus. Oslo Arbeiderparti ser det som viktig at den arkitektoniske utformingen av nybygg tar hensyn til både estetiske utfordringer og til nabohusenes og strøkets karakter. Det må gjennomføres en helhetlig planlegging som gir investorer og utbyggere klare rammer å forholde seg til, slik at både offentlige og private planer og investeringer bidrar til å styrke og virkeliggjøre den ønskede utvikling. Byrommene er viktige i bymiljøet og skal være et sted der befolkningen trives.

Byen skal fremstå som et tydelig sentrum og med møteplasser knyttet til fellesopplevelser. Kommersielle tilbud som butikker, kjøpesentre og kafeer tilbyr opplevelser og rekreasjon. De kan fungere som fellesrom lokalt, men det er et kulturpolitisk ansvar å sørge for innslag av ikke-kommersielle aktiviteter. Skoler, samfunnshus, bibliotek og ungdomsklubber skal være skueplass for kulturelle og politiske aktiviteter i nærmiljøet. Men også store og små kulturinstitusjoner, som gallerier og kinoer, er viktige møteplasser. Det samme er parker, plasser og alle steder der mennesker møtes og får kontakt med hverandre. En offensiv kulturpolitikk satser på et utall av møteplasser som grunnlag for trivsel og samhørighet.

Oslo kommune har vedtatt at 2% av byggesummen på alle nye kommunale bygg skal avsettes til utsmykking. Det har imidlertid ved flere anledninger vært avsatt en mindre andel, noe Oslo Arbeiderparti ikke vil godta. En stor del av nybyggingen i Oslo er til statlig eller annen offentlig virksomhet, og her vil Oslo Arbeiderparti kreve at utsmykkingsandelen skal være minimum 1% av byggesummen. Utsmykkingen må omfatte både innvendige og utvendige arbeider.

Oslo Arbeiderparti vil skape et bedre bymiljø ved å satse på tre prioriterte områder:

* Gjennomføre en helhetlig byplanlegging der det arkitektoniske og estetiske legger en god ramme om menneskers livsutfoldelse.
* Styrke møteplassene i sentrum og gjøre skoler, samfunnshus, bibliotek og ungdomsklubber til viktige arenaer for kulturelle aktiviteter.
* Ta vare på og tilgjengeliggjøre byenes egen kunst, både i samlinger, på offentlige steder og i byrom.

Kulturlivet i bydelene

Byens institusjoner ligger ofte i sentrum og de institusjonene som ligger i bydelene har ofte byomfattende eller nasjonale oppgaver. Det er likevel mulig å stimulere til samarbeid mellom bydelene og de ulike institusjonene. Mange bydeler har dessuten etablerte kunstnermiljøer og enkeltkunstnere, og amatørvirksomhet utgjør en bærebjelke i lokalmiljøenes kulturliv. Oslo Arbeiderparti vil at bydelene skal kartlegge de institusjoner, kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som finnes i lokalmiljøene og legge en strategi for samhandling med disse.
Kulturen blir ofte en salderingspost i bydelene. Alle bydeler trenger derfor en kulturkoordinator og pådriver. Koordinatorene vil være naturlige medspillere både for en ny byrådsavdeling for kultur og for lokale og sentrale aktører.
Oslo Arbeiderparti vil styrke kulturlivet i bydelene ved å satse på tre prioriterte områder

* Stimulere til samarbeid mellom institusjoner og kunstnermiljøer i bydelene.
* Ruste opp bydelsentrene og gi plass for kultur.
* Opprette kulturkoordinatorer i bydelene.

Oslo som hovedstad, turist- og festivalby

Oslo har viktige kulturforpliktelser både som hovedstad og sete for nasjonale kulturinstitusjoner. Dette gir Oslo både rikdom og ansvar. Byens kulturliv gir ikke bare et tilbud til egne beboere, men også til tilreisende gjester fra inn- og utland. Arbeiderpartiet mener Oslo bør utnytte den mulighet som ligger i byens rikholdige kulturliv ytterligere, gjennom en satsning på “kulturisme” der man bevisst bruker kulturlivet til å styrke byens turistnæring.
Oslo har i dag kulturinstitusjoner byen kan være stolt av, og som turistene gjerne besøker. Ved et organisert samarbeid mellom institusjonene, kan tilbudene gjøres lettere tilgjengelig og mer attraktive. Kulturinstitusjonene må for eksempel gi et tilbud i ferier når det er flest tilreisende i byen og ha åpningstider som er tilpasset publikum. De mange festivalene og kulturarrangementene bør også ses inn i en slik ramme. Oslo Arbeiderparti vil opprette en egen byrådsavdeling med en byråd for kultur, for å gi kulturen den plass den fortjener i hovedstaden.
Byen vil også tjene på at man samler flere kulturtilbud innen bestemte områder, i egne kulturakser eller kultur- og kunstnersentre. Slik kan man vitalisere byområder og gjøre kulturtilbudene enklere å nå for publikum.
Oslo Arbeiderparti vil utvikle Oslo som festivalby og turistmål ved å satse på tre prioriterte område:

* Utvikle Oslos kulturelle hovedstadsfunksjoner
* Etablere egne kulturakser og kultur- og kunstnersentre
* Støtte og utvikle byens mange festivaler og gjøre Oslo til “festivalby”

DEL III. KULTURPOLITIKKEN UT I LIVET

Oslo Arbeiderparti har vedtatt et kommunevalgprogram for perioden 2003-2007. Der er hovedområdene for partiets kulturpolitikk trukket opp. Dette manifestet utdyper programmet og legger grunnlaget for den kulturpolitiske offensiven partiet ønsker å dra i gang. Basert på programmet og dette manifestet, vil Oslo Arbeiderparti i kommende fire års periode gå løs på følgende oppgaver:

Kulturakse
* Etablere en kulturakse fra Kvadraturen, via Youngstorget og Hausmannskvartalene til Grünerløkka. Området har allerede en rekke kunst- og kulturinstitusjoner, fra Kvadraturens kunstmuseer og gallerier , via brukskunstutsalgene i Kirkeristen og Rockefeller til Jacob kirke, Jazzklubben Blå og Grünerløkkas mangeartede kafe- og kulturliv. Ved å arbeide aktivt for å legge flere publikumsaktiviter, utstillingslokaler og kunstneratelierer inn i dette området, skapes en spennende byakse som også kan forgrene seg ned mot den nye operaen og Middelalderbyen i Bjørvika.

Kultur- og kunstnersentre

* Planlegge og utvikle et kulturhus i lokalene som blir ledige etter Operaen på Youngstorget. Sentret må ha plass for kafeer, sceneaktiviteter, performanceforestillinger og konserter og innholde øvingslokaler for frie grupper.
* Gå inn for et makeskifte med staten for å overta Botsfengslet og omdanne dette til et kunstnersenter med plass til både atelierer, gallerier og annen utadrettet virksomhet.
* Bevare, ruste opp og etablere nye kulturarenaer. Dette gjelder rimelige produksjonslokaler som Trafo, Frysja, Hausmansgate, Nedre Foss og formidlingsinstitusjoner som Deichmanske biblioteks mange filialer og Black Box Teater, samt offentlige rom som skoler, ungdomsklubber og bydelshus. Egnede lokaler bygges om og innredes til flerbruks kulturhus. Frivillige kulturorganisasjoner sikres gratis lokaler i kommunale bygg.

Middelalderbyen
* Sikre arbeidet med Middelalderbyen og Bjørvika og knytte disse områdene opp mot den planlagte kulturaksen fra Kvadraturen til Grünerløkka. Sikre at Middelalderfestivalen og andre aktiviteter som kan gi liv til bydelen, videreutvikles i et samarbeid mellom Oslo kommune og frivillige organisasjoner.

Byrommet

* Bruke veggmalerier, skulpturer, metropoesi og lignende kulturuttrykk for å vitalisere byen og gjøre hverdagen rikere.
* Rydde opp i byrommet ved å regulere bruken av reklame og andre salgsfremstøt som ikke hører hjemme på byens fasader, gater og plasser.
* Bøte på det generelle forfallet, stanse forsøplingen og gi byen en nødvendig ansiktsløfting.
* Bruke reguleringsmyndigheten aktivt til å hindre at store områder i byen blir liggende brakk mens nye bygg planlegges.

Institusjonene

* Holde egne kulturinstitusjoner i hevd, ta ansvar for vedlikehold og sørge for publikumsvennlige priser og utvidede åpningstider.
* Lage en plan for bruk og ivaretagelse av den kunst Oslo selv eier og sørge for å gjøre denne tilgjengelig.
* Sette av 2% av byggesummen på alle kommunale bygg til utsmykking og kreve at det ved alle andre offentlige bygg avsettes minimum 1% av byggesummen til utsmykking.
* Initiere til organisert samarbeid mellom institusjonene, som for eksempel pendelbusser mellom Munchmuseet og Vigelandsparken.
* Initiere til samarbeid mellom institusjonene og bydelene.

Det frie kulturfeltet

* Utvikle tilskuddsordningene til det frie kunstfeltet gjennom driftstilskudd, produksjonstilskudd og stipendier.
* Samordne søknadsprosedyrene med de statlige tilskuddsordningene og forenkle søknadsprosessen.
* Utvikle egne økonomiske støtteordninger for prosjekter hvor kulturinstitusjoner og kunstnere fra det frie feltet inngår i forpliktende samarbeid.
* Øke rammene for Oslo bys kulturstipend, blant annet for å styrke kritikernes situasjon innenfor ulike kulturområder.
*

Kulturutveksling

* Stimulere til kulturutveksling og flerkulturell virksomhet. Etablere egne gjesteatelier for tilreisende kunstnere og bidra til å etablere et samisk kultursenter.
* Videreutvikle fribyordningen for forfulgte forfattere.

Barn og unge

* Satse på “Den kulturelle skolesekken” .
* Utvide kulturskoletilbudet slik at alle som ønsker det får plass. Som et minimum må tilbudet økes slik at det når statens målsetning om 30 % dekning.
* Etablere en fast barneteaterinstitusjon i Oslo.
* Innlemme Oslo i den nasjonale formidlingsordningen for fri scenekunst: “Norsk Scenekunstbruk”.
* Innføre “Kulturpass” som gir gratis adgang til kulturarrangementer for barn, og etter hvert også for ungdom under 20 år og studenter under 25 år.
* Gjøre skolebygningene gratis tilgjengelige på kveldstid for frivillige som ønsker det.. Barn og unge skal prioriteres.
* Tilby skolekorpsene økonomisk støtte til avlønning av instruktører, og praktisk hjelp til bokføring og utbetaling av lønn.
* Opprette øvings- og konsertlokaler med nødvendig utstyr i bydelene, gjerne i forbindelse med fritidsklubber og skoler.
* Sikre at møteplasser har flerbruksmuligheter og at bygging av alle typer møteplasser skal ses i sammenheng.
* Etablere film- og medieverksteder for barn og unge.

Film og kino

* Satse på kommunal kinodrift og si nei til salg av Oslo Kinematografer.
* Styrke filmklubbarbeidet og fremme den kunstneriske filmen
* Støtte filmfestivaler og andre arenaer for alternativ film.

Bibliotekene

* Sørge for at Oslo får et nytt hovedbibliotek.
* Ruste opp bibliotekene så de tilfredsstiller kravene som morgendagens informasjons- og kunnskapssentre. Det er viktig å sikre gode utlånsordninger og utstillingsplasser for bøker og

Kulturuttrykk i nettsamfunnet.

* Satse på bibliotekene også som arena for opplevelse og deltagelse.
* Utvide åpningstidene, også i helgene.

Kulturminner
* Øke bevilgningene til vedlikehold av kulturminner i Oslo. Spesielt er det viktig å ta vare på Oslos gamle arbeiderstrøk og andre karakteristiske bystrøk som Homansbyen og Ullevål Hageby, samt enkeltbygninger som Ekebergrestauranten og Ingierstrand Bad.

Kulturby

* Benytte 100 års jubileet i 2005 til å gi Oslo et kulturelt løft.
* Utforme en handlingsplan og søke om kulturbystatus for Oslo.
Gi støtte til festivaler og arrangementer for å styrke kulturlivet og sette farge på byen. Utvikle Oslo til en festivalby.

Manifestet er hentet fra Den Norske Arbeiderpartis hjemmesider, og er her presentert som et ledd i Ballades fokus på kulturpolitikken i forbindelse med Kommunevalget 2003.

Publisert:

Del: