– Jeg ble overrasket da jeg så oppslaget på NRK.no, der de tydeligvis har fått signaler fra by:Larm om at Gramo ønsker å trekke støtten. Dette er å lage konflikt før det finnes noe å lage konflikt over, forteller styreleder i Gramo, Marianne Antonsen til Ballade. Gramos utøversektor har nå bevilget 100.000 kroner til by:Larm, og benekter på det sterkeste at det pågår noen by:Larm-boikott i Gramo.

Marianne Antonsen2 2002

— Vi vurderte by:Larm sin søknad så snart vi hadde anledning, og rakk ikke engang å behandle den ferdig før vi fikk beskyldninger om å trekke støtten – som vi ikke engang hadde gitt! Jeg hadde et møte med Trude Midtgård, dagen før, som etter at artikkelen på NRK.no kom på trykk, lurte på hvorfor vi hadde tenkt til å la dem i stikken, noe som aldri var planen. Det eneste jeg har sagt, er at Gramo må vurdere hvor mye støtte vi kan gi fra år til år, noe som er helt naturlig, i og med at våre egne rammer varierer.

Antonsen betrakter denne konflikten som en storm i et vannglass, og synes det er dumt at by:Larm velger å angripe den organisasjonen de påstår at de er 100% avhengige av – før vedkommende organisasjon har fått mulighet til å ta en avgjørelse:

— Dette er veldig trist, og når by:Larm samtidig antyder en slags boikott på grunnlag av de IFPI-, FONO- og GramArt-tilknyttede styremedlemmene som har trukket seg fra by:Larm-styret, blir det hele absurd, fordi by:Larm trenger klare, tydelige avgjørelser og er selv tjent med at styremedlemmer som ser mulige habilitetsproblemer trekker seg – altså til beste for by:Larm selv. By:Larm har søkt både Gramo og GramArt om støtte til neste års arrangement. Min anbefaling under møtet med Midtgård, var at de også søkte penger hos de organisasjonene der det er noe å hente, nemlig Norsk Artistforbund og Musikernes Fellesorganisasjon. Jeg registrerer at de enda ikke har gjort dette.

Enhver påstand om at Gramo trekker seg fra by:Larm er tåpelige, sier Antonsen:

— By:Larm selger en arena, der uetablerte artister kan vise seg frem, og som avhenger av at de ulike bransjeaktørene er tilstede. Det vil IFPI, Gramo, Fono og GramArt være!

Men er det ikke nettopp disse organisasjonene som har mest å tjene på de potensielle nye artistene fra by:Larm i fremtiden?

— Det er klart at by:Larm er viktig for disse organisasjonene, så det arbeidet de gjør ligger selvfølgelig midt i GramArts arbeidsområde. Ære være det arbeidet by:Larm gjør, jeg tror de aller fleste ser på det som veldig utbytterikt og konstruktivt.

Men hvis man ser på de rene tallenes tale, så kommer allikevel by:Larm 100.000 Gramo-kroner dårligere ut i forhold til i fjor, da dere støttet dem med 200.000. Hva kommer dette kuttet av?

— Den fremstillingen blir veldig uriktig – jeg skal fortelle deg hvorfor: By:Larm søkte i fjor om 200.000 kroner i støtte fra Gramo, som har to sektorer, nemlig utøversektoren og produksjonssektoren, som hver har tre representanter i et styre på til sammen seks. Disse anmoder om bevilginger hver for deg, men beslutningene må godkjennes av et samlet styre. I fjor var det produksjonssektoren som behandlet søknaden først, og bevilget 50.000 kroner. Utøversektoren, der jeg sitter i styret som representant for GramArt, bestemte seg for å fylle opp søknadsbeløpet, og bevilget de resterende 150.000. I år er det utøversektoren som har behandlet søknaden først. Vi besluttet å gå inn med 100.000, som er halvparten av søknadsbeløpet. Vi føler dermed at vi har oppfylt 100% av søknadssummen – delt på to. Hva produksjonssektoren velger å gå inn med når de har behandlet søknaden, gjenstår å se. For alt jeg vet, kan det altså hende at by:Larm får enda flere penger fra Gramo.

Gramo forvalter fra før av rundt regnet 50 millioner kroner i vederlagsinntekter. Til neste år vil de også motta mellom 30 og 50 millioner i tillegg, fordi innkrevingen av vederlagsinntektene for offentlig fremført musikk også har tilfalt Gramo, etter vedtak av sette-statsråd Trond Giske. Vil ikke dette bety at Gramo kunne ha vært enda mer generøse overfor et viktig arrangement som by:Larm?

Dette er en forenkling som ikke stemmer så godt med virkeligheten, mener Antonsen. Grunnen er at Gramos inntekter alltid avregnes med tanke på individuell fordeling til enkeltartister, som vederlag for innspillinger og offentlig fremføring av innspilt musikk:

— Den største potten i Gramo er inntekter direkte til artistene, som sendes ut som sjekker til hver enkelt. Det mange ikke er klar over, er at også utenlandske artister har krav på slike inntekter, som de kan hente inntil tre år etter at pengene har kommet inn. De pengene som ikke er avhentet innen disse tre årene, regnes dermed som foreldede krav, og pengene går dermed til en slags pott nummer to, til kollektiv fordeling. Denne frøver vi å forvalte klokelig, og til beste for norske artister.

— Det vi må være forberedt på i stadig større grad, fortsetter Antonsen, – er at også de utenlandske artistene kommer til å finne ut at de har krav på penger. I og med at det blir stadig flere utvekslingsavtaler, og bedre kommunikasjon mellom de ulike landene, kan vi regne med at den kollektive potten kommer til å bli stadig mindre, samtidig som den potten som skal fordeles i form av individuelle sjekker, kommer til å øke. Nettopp derfor er det veldig vanskelig for oss å forutsi fra år til år hvor mye vi kan gå inn og støtte for eksempel by:Larm med, forklarer Antonsen.

Grovt regnet – hvor mye har fellespotten bestått av de siste fem årene, og hvem går pengene til – foruten by:Larm?

— Nå har ikke jeg vært i Gramo-styret i mer enn ett og et halvt år, men jeg kan anslå at det dreier seg om mellom 2 og 5 millioner per år. 80% går til GramArt og Norsk Artistforbund, som organiisasjonsstøtte. Min mening er at den mest rettferdige fordelingsnøkkelen av denne andelen vil være å basere seg på de ulike organisasjonenes medlemmers andel av det totale vederlaget. I en slik oversikt har Granart og NA ca 75% og det er denne nøkkelen vi har brukt i min tid i Gramo. Vi bevilger selvfølgelig også penger til de andre medlemsorganisasjonene våre, så som Musikernes Fellesorganisasjon og Skuespillerforbundet.

Med de ressursene dere forvalter: Føler du at Gramo har en forpliktelse til å stimulere grasrota i norsk musikkliv – for eksempel igjennom å støtte arrangementer som by:Larm?

— I aller høyeste grad. De pengene vi sitter igjen med hver år prøver vi å fordele så godt vi kan i henhold til Gramos formålsparagraf; nemlig “Til beste for norske utøvere”.

Antonsen håper at kritikken mot Gramo nå tar slutt, og at by:Larm og pressen innser at det hverken er snakk om boikott eller ansvarsunndragelse fra Gramos side:

— I tillegg til de 100.000, stiller Gramo også med seminarer hver dag på by:Larm, som vi betaler for selv. Vi har to ansatte som kommer til å jobbe festivalen igjennom på Gramos regning, og det – i tillegg til det vi har bevilget – skulle være nok til å overbevise enhver om at Gramo stiller på by:Larms side, fullt og helt. Det er derfor underlig at by:Larm snakker negativt om Gramo.

Antonsen ønsker også å rette opp en feilsitering i artikkelen som ble lagt ut på NRK.no fredag:

— Det står at fordi “det finnes så mange musikkpriser” så er jeg “revnende likegyldig” til Alarm-prisen, men det er selvfølgelig ikke riktig. Det jeg sa, var at jeg ikke brydde meg døyten om denne såkalte konflikten mellom Alarmprisen og Spellemannsprisen.

— Ellers er det fint om folk husker på hva Gramo er til for – nemlig å dele ut individuelle vederlag til individuelle artister, slik at de får belønning for arbeidet sitt. Det som kommer utenom, må vi få lov til å vurdere fra år til år, ut i fra hvor mange penger vi faktisk har i fellespotten, avslutter Marianne Antonsen.

Publisert:

Del: