– Hvordan kan en så fin komponist være så lite kjent, skal Kringkastingsorkestret angivelig ha spurt, da de for noen år siden spilte Leif Solbergs symfoni. Lørdag 12. mars spiller konsertorganisten Dame Gillian Weir et verk av Solberg på Kirkemusikkfestivalens avslutningskonsert. Weir valgte selv Solbergs musikk fra en stor bunke nyere norske orgelverk hun fikk tilsendt av festivalen. Komponisten og organisten Leif Solberg fylte 90 år i november ifjor. Som en forsinket bursdagshyllest og i anledning Dame Gillian Weirs konsert har Ballade fått bringe videre en artikkel om Solbergs musikk som opprinnelig er publisert i bladet Norsk Kirkemusikk.

Leif Solberg

Av Roger Andreassen, organist i Ringsaker kirke

Dette er virkelig personlig musikk! – Så vakre temaer! – Det minner litt om Carl Nielsen! – For et kontrapunktisk arbeid! – Musikken er så positiv og full av liv! – Hvorfor har vi ikke spilt denne musikken før? – Dette er fullt på høyde med Hovland, Kvandal og Nystedt! – Hvordan kan en så fin komponist være så lite kjent!

Undringen var stor og begeistringen ekte hos Kringkastingsorkestrets 50 musikere da de i 1998 spilte Leif Solbergs Symfoni nr. 1 under ledelse av den engelske dirigenten Gary Brain med radioproduksjon for øye. Store Studio dannet rammen om begivenheten som ble bivånet av komponistkolleger, musikologer og andre interesserte med partitur i hendene.

Midt i salen satt komponisten stille og beveget. Tårene var ikke langt unna. 84 år gammel var Leif Solberg blitt, og 47 år hadde gått siden han satte en kraftig dobbeltstrek etter sluttakkorden i tredje sats av sin hittil eneste symfoni. Verket ble skapt i løpet av en varm sommerferie på Toten i 1951. Forut for symfonien hadde han et lengre studieopphold i Danmark hos professor Jørgen Jersild. Timene fant sted hjemme hos Jersild i Søllerød hvor Grieg skrev sin klaverkonsert 80 år tidligere. Instrumentasjon og renskriving av partituret måtte foregå etter endt daglig dont hjemme på Lillehammer utover høsten og vinteren 1951/52. Noen hundretalls timer med søvn ble forsaket til fordel for symfonien. Stemmeskrivingen tok Komponistforeningen seg av, og i 1953 spilte Filharmonien gjennom symfonien under Odd Grüner-Hegges taktstokk for Komponistforeningens regning. Innspillingen skjedde secunda vista, og resultatet lar seg fremdeles lytte til i Norsk Musikkinformasjons lydarkiv.

Tre amatørframføringer
Tre ganger har Lillehammer Byorkester tørket støvet av notene – siste gang med 70 musikere under Eldar Nilsens ledelse under Vinterspillene på Lillehammer. Fra Store Maihaugsalen til Store Studio er det snaut 175 kilometer. Fra provinsens amatørmusikkliv til hovedstadens profesjonelle orkestermiljø er distansen lengre.

Orgel-CD baner veg for symfonien
Det skulle en skotte og en engelskmann til for å gjenoppdage kvaliteten i Leif Solbergs eneste symfoniske opus. I 1996 spilte Hallgeir Schiager inn de seks største orgelverkene av Leif Solberg i Haderslev domkirke. Mottakelsen av denne CD-en ble årets overraskelse i norsk klassisk plateproduksjon. Kritikerne overgikk hverandre i blodfull begeistring over musikken og utførelsen. Tallet på anmeldelser i norske og utenlandske tidsskrifter nærmer seg hundre. Høydepunktet ble kan hende nådd med nominasjonen til Deutscher Schallplattenpreis. Ingen norsk innspilling var på det tidspunktet blitt denne æren til del. Komponistforeningen kunne som utgiver notere seg for den største salgssuksess de har lagt navn til i foreningens historie

Fra Paris til Marienlyst
I Paris satt musikkanmelderen og publisisten Martin Anderson – skotsk av fødsel, men norgesvenn som få – og lyttet til Solbergs orgelmusikk. Her er orgelmusikk i det helt store format – koralfantasier og dobbeltfuger i Bachs form og Regers harmonikk, men med et helt personlig preg og med utgangspunkt i norsk tonespråk.

Det velskrevne tekstheftet til Schiagers CD, i Olav Egil Aunes penn, forteller også om en fiolinsonate, to strykekvartetter og en symfoni. Martin Anderson skaffer til veie partituret, leser en times tid og ringer sin gode venn og nabo Gary Brain. De spiser lunsj sammen og gjennomgår partituret til øynene blir store og våte. “Dette er fantastisk musikk,” utbryter Gary Brain. “Vi må gjøre denne symfonien”. Brain har dirigert et femtitalls profesjonelle orkestre i Europa og har en effektiv impresario. To brev får komponisten fra den erfarne dirigenten. En dypt beskjeden komponist unnlater å svare. Martin Anderson ringer komponisten, og Solberg er ikke lite forbauset over at en skotte bosatt i Paris kjenner symfonien hans i detalj og kan diskutere musikken på et godt norsk. Nå begynner tingene å skje accellerando. Gjennom sin impresario fremmer Gary Brain tilbud om en produksjonsuke med Leif Solbergs symfoni og et annet klassisk verk på programmet. Orkestersjef Reidun Berg og musikerne i programkomitèen lytter til noen CDer med Brain i spissen for Philharmonia-orkestret. De aksepterer valget av Solberg-symfonien. Dirigent og programkomité enes om Dvoraks fjerde symfoni i tillegg til Solberg.

Symfonien sendes
I desember 1998 sender NRK P2 symfonien i sin helhet. Fra informert hold opplyses det at NRK kan tenke seg en ny framføring på offentlig konsert. Symfonien vurderes som svært god musikk. Tematikken er særpreget, formen smidig, tonespråket nyansert og instrumentasjonen fargerik Som Martin Anderson sier: ” I Cesar Francks symfoni hører vi organisten registrere sitt orgel overført på symfoniorkestret. Solberg skriver helt idiomatisk for orkester”

I tillegg til Kringkastingsorkestrets framføring av denne snart femtiårige symfonien, ble Leif Solbergs musikk hyppig spilt denne høsten 1998. 4. november slo fem kor, fløytisten Tom Ottar Andreassen og organistene Hallgeir Schiager, Tim Collins og Roger Andreassen et kraftig slag for det nye orglet i Lillehammer kirke som nylig var bestilt hos Rieger. Lillehammer kommune bidro til orgelet med 4 millioner kroner. Hva var da naturligere enn en orgeldugnad i den helt store stil med musikk av Leif Solberg fra ende til annen? Som kirkens organist fra 1938 til 1981 har han skapt utallige andaktsstunder i denne kirken, og musikken hans sitter i murveggene.

I Bergen domkirke ble det også store orgelverk av Solberg denne høsten, og det arbeides for en utgivelse av flere orgelverker fra mesterens hånd. En kan trygt tale om en renessanse for Leif Solbergs musikk!

Denne artikkelen er hentet fra Norsk Kirkemusikk 9/1998 med tillatelse fra forfatteren.

Organisten Dame Gillian Weir spiller Leif Solbergs ”Fantasi og fuge over folketonen Se solens skjønne lys og prakt” på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestivals avslutningskonsert i Oslo Domkirke lørdag 12. mars kl. 20.00.

Publisert:

Del: