– Jeg vil anbefale Odd Nordstoga å spørre GramArt om han kan være en av deres to representanter i Spellemannkomiteen neste år, sier Spellemannkomiteformann Andreas Gilhuus som et svar på Nordstogas hjertesukk over utelatelse av folkemusikken under årets Spellemannshow. – Det er utrolig mye man kan utrette der hvis man brenner for noe. Selv har jeg fått gjennom flere av mine kjepphester, sier han, samtidig som han innrømmer at produkasjonsselskapet Dinamo Story hadde stor innflytelse på hvordan den endelige TV-sendingen ble.

Andreas Gilhuus, 2003

Av Knut Steen

Ballade intervjuet i går formiddag Andreas Gilhuus, og sendte etterpå intervjuet til gjennomlesning. Det nedenforstående er en kombinasjon av det første utkastet, og Gilhuus’ rettede utgave, der enkelte spørsmål og formuleringer var fjernet/endret.

Først av alt: Har du fått noen reaksjoner på showet i etterkant?

— Ja, det jeg har hørt har stort sett vært positivt. Jeg snakket med noen andre i sekretariatet etter festen, og de var veldig positivt innstilte de også.

Under årets utdeling forsvant hele åtte priser ut av live-sendingen, mens Spellemannskomiteen i fjor fikk flengende kritikk for å kutte ut seks. Mange vil dermed si at den allerede utskjelte prisutdelingen har gått fra ille til verre?

— Det vil jeg ikke si, men hvor mange som kom på skjermen hadde noe med tid å gjøre. Vi ville presentere et bra liveshow, og da fant vi ut at det var bedre å ha jevnlige opptredener. Alternativet var å bare kjøre utdelinger, og det hadde ikke blitt bra TV. Jeg tror det hadde resultert i at vi hadde mistet mange seere. Vi valgte dessuten stort sett å kutte ut de som ikke var tilstede for å motta prisen, men mye av kontrollen over dette var det Dinamo og TV2 som satt med.

EMI-signerte Madrugada, som ikke var tilstede for å ta imot prisen, ble allikevel vist live. Hvorfor?

— Det må du også ta med Odd Arvid Strømstad i Dinamo.

Spellemannprisen ble på et punkt kritisert for å legge seg for tett opptil Alarm-prisen, både i opptredener og nominasjoner. Alarm-prisen har fra begynnelsen av definert seg som en pop/rock-pris, mens Spellemannprisen skulle dekke hele det norske musikklivet. I år ble alle populærmusikk-kategoriene vist direkte på TV, mens det meste andre falt ut. Kommentar?

— Dette har ikke vi lagt noen føringer på i komitéen, dette er nok en gang Odd Arvids bord. Men bortsett fra Gåte, var det vel ingen som spilte på både Alarm og Spellemann. Når det gjelder nomineringer har jeg svart på dette før. Det har overhodet ikke vært endringer i sammensettingen av juryene for å prøve å ligne på Alarm.

Men nå var det jo ikke bare kategorivalgene som peker i retning av et rent pop/rock show – av de åtte live-innslagene som skulle “bryte opp” mellom utdelingene, var det bare Elias Akselsen og Jaga Jazzist som ikke tilhørte pop/rock kategorien?

— Gåte, for eksempel, er jo folkemusikk, så fordelingen er ikke så skjev som du vil ha det til.

De fleste vil vel kalle Gåte en blanding mellom folkemusikk og rock, men om man nå skulle definere dem som ren folkemusikk, er det fremdeles fem/tre til populærmusikken. Det må da ha vært en plan med dette, som peker klart i retning av en rendyrking av pop/rock-genrene?

— Det var et valg å kjøre en ren pop/rock-stil på showet. Det har skjedd mye i disse kategoriene, jeg ser ikke for meg at så mange andre artister kunne ha laget et så godt show.

Hva med kateorier som jazz og metal, som er de genrene Norge er best og mest anerkjente på – bryr ikke Spellemannprisen seg om å vise frem bredden i norsk musikkliv?

— Det er klart vi bryr oss om det, men disse kategoriene falt ut i siste liten. Jeg synes vi hadde en god bredde.

Spellemannshowet resulterte i en solid reklamesnutt for plateaktuelle Bertine Zetlitz, som var på skjermen ved til sammen fire anledninger. Gikk Spellemannskommitée-medlem og daglig leder for Zetlitz’ plateselskap, Per Eirik Johansen, på gangen under planleggingen av showet?

— Det gjorde han.

Hvorfor så sterkt fokus på Bertine Zetlitz, mens man beklager seg over dårlig tid til prisutdelinger?

— Jeg synes ikke fokusen på Bertine var overdreven. Hun sang en sang og delte ut en pris, det var det mange andre som gjorde også. Men dette er nok en gang Odd Arvids bord.

Har du, som en representant for de unge og djerve små plateselskapene, følt deg som en lynavleder for den etablerte IFPI-organiserte bransjen, som tidligere har mottatt til dels hard kritikk for å kommersialisere Spellemannprisen på bekostning av alt som ikke er show-vennlig?

— Nei, det har alltid vært FONO som har hatt formannen, så jeg har ikke følt meg utnyttet. Det har vært en bra dialog hele veien. Tvert i mot har jeg fått gjennom flere av mine kjepphester.

Kommer denne kursen, hvor man gjemmer bort alt som ikke er populærmusikk, til å være en linje Spellemannprisen kommer til å utvikle seg langs?

— Det kan jeg ikke si noe om. Jeg synes heller ikke at prisen er så ensrettet og kommersiell som du vil ha det til. Mange av artistene er ikke spesielt etablerte og kommersielle.

Men de er til gjengjeld desto mer unge, hippe og hotte, og tilhører fremdeles pop/rock-genren?

— Mange av disse artistene kommer fra små, uavhengige plateselskaper, og har utmerket seg med god kvalitet på utgivelsene sine, derfor valgte vi å ha denne fokusen i år.

Så neste år kan det bli en Spellemannutdeling med fokus på samtidsmusikk og danseband istedenfor?

— Det ser jeg ikke bort ifra.

Publisert:

Del: