Platetittelen “Freedom Fighters” handler om retten til festivalsex… hehehe, gliser Amulet-vokalist Torgny Amdam, før han fortsetter: – Neida – navnet kommer fra en fyr som forsvarte oss en stund vi fikk innmari mye tyn på websiden vår. Nicket hans var “freedom fighter”, så vi tenkte ’hvorfor ikke?

Amulet i Arvika

Jeg sitter inne på en av Arvikafestivalens få gjørmefrie områder. Fire meter unna spiler en DJ sommerens superduperhits så høyt at jeg bare kan glemme å bruke båndopptaker, og foran meg sitter et fulltallig Amulet, spennklare for kveldens gig.

Med Freedom Fighters har Amulet levert et langt mer solid arbeid enn man kunne høre på deres forrige utgivelse, “The Burning Sphere”. -Freedom fighters er en mer relevant plate, fortsetter Amdam. –Den har bedre låter, mer variasjon og større bredde. Og så har vi brukt mye mer tid på lyden denne gangen, skyter Jonas (trommer) inn.

For som tror Amulet er noen søte små ferske opportunister som nettopp har slengt seg på newmetal-bølgen for å bli berømte, er det på sin plass å nevne at gutta har holdt på i 10 år, og spiller punk med røtter i amerikansk hardcore. På gruppens første utgivelser, vinylsinglene ”Diamond” (1996) og ”Life On The Edge Of Chaos” (1997), samt ”The Burning Sphere” var hardcoresounden dominerende, mens ”Freedom Fighters” beveger seg langt friere innenfor hardere punkrock. Men dette betyr ikke at Amulet har funnet det musikalske uttrykket de kommer til å bli ved fremover: -Vi blir aldri ferdige med å utvikle oss, sier Lars (Gitar), som også skriver mesteparten av musikken. –Den dagen vi føler at vi har ”kommet hjem” musikalsk, er det like greit å gi ut ei samleplate og slutte med å lage musikk. Hos oss kommer publikum alltid til å finne noe nytt, men vi kommer nok til å være gjenkjennbare som oss selv en stund til, fortsetter han.

Å bli sammenliknet med Turboneger tar de heller ikke som noe annet enn en kompliment, selv om Torgny mener at flere har fått øynene opp for Amulets egen stil. Jonas gliser rått, og sier: Vi lagde en så rå blanding av musikk på ”Freedom Fighters” at Turboneger sikkert ble engstelige for at vi kom til å ta helt over, så da var det like greit å gjenoppstå! – Utrolig hva disse unggutta får til, nå er det jaggu på tide å jekke dem ned litt, tenkte de sikkert, ler Lars.

Hva er deres største styrke som band?

–Vi driver ikke med hobbyloking, vi er profesjonelle til beinet, og har aldri sitte i en kjeller å ventet på å bli oppdaget, kommer det kontant fra Torgny, for anledningen ikledd en brun gardinstump à là ”Hjortejegeren” rundt hodet. -Vi kommer fra samme bakgrunn musikalsk, og vi gir alt. Dette er ikke en hobby, det er en livsstil, ingen er med i Amulet for moro skyld. Når det er tid for å spille, er det bare å kjenne på hatet, og levere som faen! Og så er vi hardcorens svar på Toto i forhold til presisjon, skyter Lars inn, -det var en journalist som sa etter å ha hørt oss spille. Fett, ikke sant?

Plutselig blir Torgny fjern i blikket. Han har visst sett noe pent i skjørt på andre siden av VIP-området, og glemmer hele intervjuet til han får en albue i siden av Lars: -Hei Torgny, prøv å holde festivalkølla i vater’a! Hele bandet peker og ler, og Torgny vender tilbake til verden: -Jeg håper det blir en fet gig i kveld…på festival er du ikke akkurat headliner når du spiller siste settet på siste kvelden på den minste scenen…vi får se hvor mye kidsen orker. -De kommer i alle fall til å få høre mye fet, ny musikk, sier Jonas. Vi pleier å teste ut låter live, se hvordan de funker, forandre dem, og prøve igjen til det sitter, så det blir ikke bare greier folk har hørt før.

Er dere et sånt band som gjør dere merkbart bedre live enn på skive?

Nei, det tror jeg ikke, men jeg synes i alle fall at det er morsommere å spille ute enn i studio, fortsetter han. -Vi har blødd oss opp til å ha selvtillit på scenen, og det utgjør minst 50% av en god konsert, nikker Torgny, som begynner å få det glimtet i øynet som en bokser har før han går inn i ringen.

Som en del av straightedge-miljøet rørte Torgny verken alkohol, sigaretter eller dop. Nå hender det han tar en drink eller en halvliter. Men noe sedvanlig rock’n roll-fyllekule før Amulet spiller er det ingen som er interesserte i:-Jeg har ikke hatt noe ”oppgjør” med straightedge-kulturen, fortsetter han. – Jeg har ingen vonde minner eller noe usagt med noen, jeg har bare beveget meg videre, menneskelig og musikalsk. – Dessuten går det ikke an å være full før man går på scenen og spiller tre kvarter til en time med så intens musikk, sier Jonas: -Da føles det bedre å ta en pils eller to etterpå – for de få av oss som drikker i det hele tatt – når vi vet at vi har levert en maksimalt bra gig. –Du kan godt si at vi ikke tar rockeromansen på alvor, nikker Lars: -Det er nok av band som følger den malen, og ender opp med å spille møkkdårlig fordi de er dritings. –Det der har med å være seriøse å gjøre, samtykker Torgny. –Og så skal man gi publikum valuta for pengene, sier Robin (bass): -Vi har det dypeste hat og den dypeste respekt for publikummet vårt. Espen (gitar) nikker, og alle sier seg hjertens enige.

Torgny går inn i kveldens tredje tirade om hvor stupfulle alle er: -Jeg tror ikke disse svenskene tåler sterkøl, se som de går og surrer! De er jo vant til det der ”folkeøl”-pisset, så nå kan de knapt stå oppreiste! Menneskeheten trenger litt oppvåkning, og i kveld skal de få en smell med Amulet-stokken, så kanskje de våkner opp til en eller annen følelse av frihet!

For de som lurte: Da tiden kom leverte Amulet et kanonshow som absolutt kan anbefales. -Vi spiller stort sett hver eneste helg hele året, forteller Torgny. Første anledning kommer til helgen, da spiller vi på ”Kalas” på Youngstorget, helgen etter er det Månefestivalen som står for tur. Videoen til ”Naked Eye” (første spor på ”Freedom Fighters”, red.) kommer også ut straks.Ellers kommer www.amulet.no til å være oppe innen en uke, der kan folk finne ut hvor vi skal spille.

Hva med MP3-smakebiter på de nye låtene?

–Tror ikke det, sier Torgny og rister på hodet. -Sånt er forbeholdt livepublikummet vårt, inntil neste plate kommer ut en gang tidlig i 2003.

Publisert:

Del: