Petter Eide, generalsekretær i Amnesty International, åpner årets festspill og onsdagens program, som i sin helhet er tilegnet samvittighetsfanger over hele verden og til alle tider.

Amnesty logo

Slik presenterer De Internasjonale Kirkefestspillene i Kristiansand sin åpningskonsert i med egne ord:

“I en hyllest til alle navn og ansiktsløse politiske fanger fremfører Det Norske Solistkor Mozarts nattverdshymne, Ave verum Corpus. Verket er et sinnbilde av enkelhet og sannhet. Mozarts budskap er klart og tydelig: Guds røst er folkets røst. I sitt siste leveår og i opplysningstidens ånd skrev Wolfgang Amadeus Mozart demokratisk kirkemusikk.

Dmitri Sjostakovitsj var sovjeter. Både beundret og fordømt av regimet han både elsket og fryktet. Komponisten som Stalin æret og hatet. Disse spenningene gav musikken en voldsom emosjonell kraft. Klaverkvintett i Ess-dur, op.57 er Sjostakovitsj mest kjente kammerverk. Uroppført i november 1940. Han mottok Stalin-prisen for verket i 1941.

Musikk til Conrad Meyers dikt Friede auf Erden (fred på jord) skrev Arnold Schønberg i 1907. Et litterært og musikalsk verk som ønsker å beskrive og overkomme krigens redsler og grusomheter. Friede auf Erden er både en milepæl i det 20. århundres kormusikk og en forelesning om håp.

Adagio for Strings/Agnus Dei er Samuel Barbers eneste og mest kjente musikkverk. Orkesterverket er skrevet i 1938 og tilhører ”neo-romantikken”. Ærlig og insisterende i sitt utrykk. Musikken er brukt i en rekke filmer, og er kanskje mest kjent for sin besettende og kontrastfylte bruk i avslutnings-scenen i Oliver Stones Oscarbelønnte film ”Platoon”.

Når Det Norske Solistkor fremfører Messiaens motett O Sacrum Convivium! er budskapet fred, gjensidig hjelp og samhørighet. Messiaen skrev verket i 1937, tre år før han ble tatt som krigsfange i Verdun.

Iannis Xenakis var politisk fange under 2. verdenskrig og han levde fra 1947 i eksil i Paris der han ble tildelt dødsdom i absentia av en gresk militærdomstol. Xenakis vraker i dette vokalverket språket og ønsker å formidle et budskap kun gjennom lyd. Korverket kan oppleves som en klangstudie der den menneskelige stemmen blir behandlet som et instrument, men hvor uttrykket like fullt bærer et besnærende budskap.

Johann Sebastian Bachs motett, Singet dem Herrn, avslutter åpningskonserten. Det fortelles at verket er blitt tilegnet dronningen av Polen fordi hun valgte å leve sine siste 30 år i eksil da hun nektet å konvertere til katolisismen. Motetten er i fire deler og hvor den andre delen inneholder den velkjente koralen ”Gjør døren høy og porten vid”. Da Mozart hørte ”Singet dem Herrn” i 1789 gjorde verket sterkt inntrykk på ham og man kan tydelig spore påvirkningen av verket i de enorme fugene i ”Requiem” som Mozart aldri rakk å fullføre før han døde i 1791.

Kirkefestspillene lar hvert verk stå for seg selv med sin klare tale i bakgrunn og utrykk – i solidaritet med Amnesty International sitt arbeid over hele verden.”

Åpningskonserten finner sted i Kristiansand Domkirke kl. 19:30 onsdag 14. juni. Verken blir framført av Det Norske Solistkor med Grete Pedersen som dirigent, blåsere fra Den Kongelige Norske Marinmusikk i Horten, og festspillmusikere Atle Sponberg, fiolin, Jon Gjesme, fiolin, Annar Follesø, fiolin, Jon Sønstebø, bratsj, Øyvind Gimse, cello, Sveinung Bjelland, klaver, Bjørn Nyman, klarinett, Knut Johannessen, cembalo, og Knut Erik Sundkvist, kontrabass. Maja Ratkje urfremfører i tillegg eget verk.

Publisert:

Del: