Ny Musikk Oslo arrangerer minifestivalen Amerikanske Tilstander, 2. og 4. september på Henie Onstad Kunstsenter. Musikk av tre amerikanske avant garde-størrelser står på programmet. Morton Feldman, John Cage og Christian Wolff vil bli fremført av unge og spennende utøvere som Kjell Tore Innervik, Michael Francis Duch, Ellen Ugelvik, Bjørnar Habbestad og Aedafon. Nærmere beskrivelser av stykkene og musikerne finner du her.

Ny Musikk-plakat: Cage, Feldman, Wolff (2005)

Høvikodden Kunstsenter 2. & 4. september: Avantgardemusikk inntar Henie Onstad

Fredag 2. september kl. 19 30: Music is perhaps only that fragile moment when the brain is singing

Morton Feldmans verk “Crippled Symmertry” fra 1983 er et i en rekke av verk Feldman skrev for denne besetningen. Et nært samarbeid med pianisten Niels Vigeland og fløytisten Eberhardt Blum resulterte i bl.a. “For Christian Wollf” og “For Phillip Guston”. Sistnevnte verk har i forhold til det etablerte konsertformatet et overveldende tidsspenn på 4 timer. Verket er dedisert til kunstnerkollegaen Philip Guston som hadde sitt fotfeste i den amerikanske abstrakte ekspresjonismen, men endret senere sitt estetisk grunnsyn radikalt og malte de senere årene figurative bilder.

I “Crippled Symmetry” høres tydelig endel av de prinsipper Feldman jobbet etter: verket er fremstilt som et visuelt medium hvor tilhøreren sitter over en lengre tid og “betrakter” de musikalske objektene og de langstrakte transformasjonene av lyd. De musikalske objektene eller lydhendelsene er ikke satt under “press”, de er kún valgt fra komponistens side, men er ikke underlagt følelser, konstellasjoner med hverandre eller vilje til en logisk og målorientert determinisme. Men selv om Feldman søker å hindre tilhøreren i å tvinge musikken inn i følelsesmessige senarioer utledet gjennom tradisjonelle videreføringsprinsipper, har verket tydelige konseptuelle kvaliteter i form av den lange varigheten, en total “grunnstemthet” og det minimale lyduttrykket. Tilhøreren blir presentert for et konsentret motivisk materiale, sentret rundt mønstre, som blir repetert og variert med små nyanser. Slik dannes det et kaleidoskopisk forløp som tilsynelatende står stille og beveger seg på sa! mme tid. Feldman knytter ikke de tre stemmene sammen i en ordinær form for synkronitet. Dette henger sammen med hans vilje til å frigjøre materialet fra en hierarkisk tenkning. I dette verket vises dette ved å “ufiksere” noen aspekter i musikken, samtidig som han selv skriver intuitivt ved å avslutte hver partiturside, bla om, for så å skrive videre – uten å vende tilbake.

Kjell Tore Innervik avsluttet høsten 2003 sitt diplomstudium i slagverk ved Norges Musikkhøgskole. I 2003 vant Innervik 1 pris i Phillips/Conoco musikkonkurranse. Samme år var han festspillartist ved Vinterfestuka i Narvik. I 1998 etablerte Innervik duoen Twine sammen med slagverkeren Håkon Mørch Stene. Innervik spiller jevnlig i samtidsensemblet Oslo Sinfonietta og har blant annet spilt i Oslo Filharmoniske orkester, Den norske Operas orkester, Kristiansand Symfoniorkester, Forsvarets musikkorps og i Cikada Ensemble. Innervik er for tiden stipendiat ved Norges Musikkhøgskole.

Ellen Ugelvik er utdannet ved Konservatoriet i Amsterdam, Musikkhøyskolen i Leipzig og Griegakademiet i Bergen med Håkon Austbø, Steffen Schleiermacher og Einar Røttingen som veiledere. Ugelvik har spesialisert seg på fremføring av samtidsmusikk og har deltatt på samtidsmusikkfestivaler som De Suite Muziekweek, Nederland, Musikhøst, Danmark, og Ultima og Autunnale i Norge. Fra 2004 er hun ansatt i en aspirant-stilling i Ultima gjennom Norsk Kulturråd. Hun har gitt konserter i Danmark, Nederland og Tyskland og ved norske festivaler som Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikk Festival, Vestfoldfestspillene og Festspillene i Nord Norge. 2003 ble Ellen Ugelvik valgt ut til en av Rikskonsertenes INTRO-musikere.

Bjørnar Habbestad er utdannet i musikk, kunsthistorie og filosofi fra Bergen, Amsterdam og London. Hans utøvende studier er med Gro Sandvik og Harrie Starreveld. Habbestad arbeider med ulike former for ny musikk – partiturmusikk, improvisasjon og lydkunst. Han har bak seg konserter i Norge, England, Holland, Frankrike, Østerrike og Sveits. Vil i 2005 opptre som kammermusiker og solist på Borealisfestivalen i Bergen, All Ears i Stockholm og Oslo, N-Collective i Amsterdam. Habbestad har nylig presentert Telart3, en lydinstallasjon under DETOX, Bergen Kunsthall. Habbestad har urframført en rekke verk av norske, hollandske og franske komponister. I 2000 debuterte han som solist med Trondheim Symfoniorkester.

Morton Feldman: “Crippled Symmetry” for fløyte, vibrafon og klaver.

Ellen Ugelvik Larsen, piano/celesta Bjørnar Habbestad, fløyte/bassfløyte Kjell Tore Innervik, vibrafon/klokkespill

Søndag 4. september kl. 13 00: Sounds are bubbles on Silence`s surface

“26’1.1499” for a String Player er en del av et større og ufullendt verk (10.000 things). Det mest karakteristiske er at det ikke har noen klar begynnelse eller slutt, man får følelsen av å åpne en dør til noe som allerede er i gang og lukker den igjen før det er over. Stykket består av bortimot 90 A3-sider, avgrenset med en tidsanvisningen på hver note. Stykket inneholder: 1′ 5½” for a String Player (for Broadus Earle, 14.06.53) 1′ ½” for a String Player (for Matthew Raimondi, 28.06.53) 1′ 18″ for a String Player (for Seymour Barab, 29.06.53) 1′ 14″ for a String Player (for Walter Trampler, 30.06.53) 57½” for a String Player (for June, 05.53)

Michael Francis Duch (22.09.78, Trondheim), kontrabass. Studerte ved Jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim, NTNU i perioden 1998-2002. Påbegynt mastergrad samme sted fra høsten 2004. Har studert og studerer fortsatt ved Göran Sjölin (solobassist i Trondheim Symfoniorkester) siden høsten 1998. Foruten opptredener på klubber og festivaler over hele landet, har Duch spilt konserter og gjennomført turnéer i bla. Sverige, Nederland og England, og har gjennomført solokonserter i Stavanger, Trondheim, Oslo og London. Han har komponert musikk for flere kortfilmer og for teater (bla. Petrusjka Teaters siste forestilling ”De Tarvelige”), vært skuespiller/dukkefører med Petrusjka Teater og gjort fluxus- og absurdteater-performance med stykker av Yoko Ono og Samuel Beckett. Duch har samarbeidet med flere band og musikere primært innen rock, punk, jazz, støy, impro og klassisk musikk.

Han har lest poesi med bandet Kulta Beats, spilt elektronikk med bandet Cadillac, samt en rekke supportkonsert for sistnevnte band, som dedikerte låta ”Michael Francis” (fra Cadillacs ”Magnetic City”) til Duch. Duch har spilt med ensembler som Trondheim Sinfonietta og TrondheimSolistene, samt gjort ad hoc samarbeid med bla. Otomo Yoshihide, London improvisors orchestra, Mats Gustafsson, Peter Brötzmann, Jaap Blonk, med flere. Duch har jobbet flere år med Lasse Marhaug og Tore Honoré Bøe i ulike sammenhenger. Michael Francis Duch bor i Trondheim sammen med katten Mingus.

Berit Norbakken Solset, sopran, kommer fra Finnsnes i Troms. Hun er utdannet ved Nord-Norsk Musikkonservatorium i Tromsø, Staatliche Hochschule für Musik i Karlsruhe/Tyskland, og avsluttet våren 2005 sitt diplomstudium ved Norges Musikkhøgskole, Oslo. Hun har studert med bl.a. prof. Christiane Hampe, Håkan Hagegård, Mona Julsrud og prof. Svein Bjørkøy.

Berit Norbakken Solset er en ofte brukt solist og ensemblesanger. Hennes repertoar består i hovedsak av pasjoner, kantater, messer, lieder og samtidsmusikk. Hun har vært solist ved en rekke festivaler, deriblant Festspillene i Nord-Norge, Ilios Samtidsfestival i Harstad og Oslo Kammermusikkfestival. Hun har vært solist med bl.a. Tromsø Symfoniorkester, Vertavokvartetten og
Cape Town Philharmonic Orchestra. Berit Norbakken Solset er fast medlem av Det Norske Solistkor, ledet av dirigent Grete Pedersen.

Bård Bratlie, baryton, f. i Oslo 1975. Har sin utdannelse hos Folke Bengsson og Svein Bjørkøy ved Norges Musikkhøgskole i Oslo med særlig vekt på musikk fra det 20de århundre. Han har medvirket som solist ved en rekke kirkemusikalske verk som Bach’s Matteuspasjonen og Juleoratoriet i tillegg til flere kantater, Mozart’s Kroningsmesse, Haydn’s Skapelsen, Händel’s Dettinger te deum og Faure’s Requiem samt Grieg’s Fire Salmer, for å nevne noe. Bratlie har medvirket ved flere urframføringer og nyere verk som Blacher’s Abstrakte Oper , Matteuspasjonen av Varen Ugland, og senest som
Napoleon i Nils Rønsholt’s opera Inside your mouth-sucking the sun. Som ensemblesanger har han bred erfaring bl a fra Det Norske Solistkor med omfattende konsertvirksomhet. I 2006 blir han å høre i bl a Mozart’s requiem og Händel’s Messias.

Musikk av John Cage : ” A Flower”, for Voice and Closed Piano 1950
“26’1.1499″ For a String Player” & “57½ for a String Player” 1953
“Litany for the whale”, Recitation and thirty-two responses for two voices 1980

Michael Francis Duch, kontrabass, Berit Norbakken Solset og Bård Bratlie, stemmer

Søndag 4. september kl. 15 00: They burst. It`s a question of how many bubbles silence has on it.

Trioen Adeafon springer ut fra hovedfagsmiljøet på Norges musikkhøgskole. Ensemblet driver regelmessig og seriøst arbeid med friimprovisasjon, med utgangspunkt i sin klassiske skolering.

På denne konserten spiller ensemblet – i tillegg til egne improvisasjoner – tre versjoner av Christian Wolffs “Edges”. Verket ble skrevet i 1968, og er et grafisk partitur der symboler tjener som utgangspunkt for utforsking av lyd. Edges er et typisk eksempel på komposisjonsteknikken “Open form” som oppsto i USA på 1950-tallet.

Trioens navn er utledet av det greske adiaforon. Tradisjonelt dekker dette begrepet noe det ikke finnes vedtatte regler for, og som hver enkelt selv må ta stilling til. For musikerne innebærer dette å forsøke å frigjøre seg fra de ulike sjangrenes (også friimprovisasjonssjangerens) skrevne og uskrevne regler. I tillegg til denne selvoppdragende tolkningen av ensemblets navn, ligger det i det en oppfordring til publikum om å oppleve musikken uten forutinntatthet, om å tørre å oppleve den, sammen med utøverne, i øyeblikket den klinger.

Adeaforon består av: Tora Ferner Lange (fløyte) har hovedfag i utøvende fløyte med fordypningsemne ved Norges musikkhøgskole til høsten. Hovedfagsarbeidet dreier seg om cross-art/ instrumentalteater, et område hun også beskjeftiger seg med som medlem av Ning-ensemblet. Hennes inngående kjennskap til ny musikk for fløyte gir henne et vidt spekter av klangeffekter å spille på, samtidig som hun vet å utnytte instrumentets egenart slik det opprinnelig var tenkt.

Else Olsen S. (piano, preparert piano) har utøvende hovedfag fra Norges musikkhøgskole hos Einar Henning Smebye. Hun oppfører verker for preparert piano og har spesialisert seg på dette instrumentet. Else Olsen S. jobber for tiden med musikk fra New York-skolen; Cage, Brown, Feldman, og Wolff som hun også har arbeidet med. Hun arbeider også med bestillingsverker for preparert piano av nye norske komponister. Veiledet av Steinway-eksperten Thron Irby har hun dessuten spesialisert seg på preparering av pianoer og flygler. Else Olsen S. har mottatt en rekke stipendier og priser, sist Sandnes Sparebanks kulturpris 2004.

Sigrun Eng (cello) har hovedfag fra Norges musikkhøgskole, hvor hun blant annet studerte med Geir Tore Larsen frem til et treårig utvekslingsopphold i Dresden i Tyskland. Gjennom hovedfaget jobbet hun med fordypning i improvisasjon og improvisasjonsdidaktikk, samtidig som hun var ansatt i halv stilling som distriktsmusiker på Voss. Hun har erfaring i tonal og fri improvisasjon både med jazz- og klassiske musikere, og har deltatt i workshops med musikere som Richie Beirach, Arve Henriksen, Frode Berg og Jon Pål Inderberg.

Adeaforon versus Wolff: Improvisert musikk og tre versjoner av Christian Wolffs “Edges”

Else Olsen S. (piano), Tora Ferner Lange (fløyte) og Sigrun Eng (cello).

For ytterligere informasjon anbefaler Ballade et besøk til www.nymusikk.no, eller www.hok.no.

Publisert:

Del: