Gårsdagens meget vellykkede konsert med Michael Brecker var interessant i flere henseende. I en av hans små taler mellom låtene snakket han om sin tur til Molde jazzfestival for noen uker siden, hvor han spilte med bandet Farmers Market, som han omtalte som et av “my favourite bands”. Han roste også konserten med Urban Connection, og påpekte at begge disse samarbeidene hadde vært meget givende for han. Mens onde tunger vil ha det til at amerikanske jazzmusikerer kommer over dammen ene og alene for å tjene seg fete, er Lise Guldbrandsen i Oslo Jazz Festival mer balansert: – Det er nok litt av begge deler, uttaler hun til Ballade.

Michael Brecker, OJF 2003

Av Kyrre Tromm Lindvig

Når man går tilbake i norsk jazzhistorie ser vi at mange av dagens store hjemlige jazzstjerner, slik som blant andre Jan Garbarek og Jon Christensen, i sine unge år fikk mange muligheter til å jamme med store amerikanske jazzmusikere på gjennomreise. Denne tradisjonen ser ut til å blomstre opp igjen, Molde Jazzfestivals “Artist in Residence”-program har blant annet de siste årene engasjert Chick Corea, Pat Metheny – og i år ovennevnte Michael Brecker. De har deltatt på konserter med norske musikere i forskjellige konstellasjoner, og blant annet har samarbeidet Chick Corea innledet med den norske pianisten og arrangøren Erlend Skomsvoll, båret frukter, noe som resulterte i en konsertturné hvor Corea spilte med Trondheim Jazzorkester.

På årets Oslo Jazzfestival er det også en del eksempler på utenlandske storheter som spiller sammen med norske musikerer for anledningen. Blant annet får bandet “Subtonic”, som består av musikere fra jazzlinjen fra Norges Musikkhøyskole i Oslo, kjørt seg med den amerikanske saxofonisten Jon Gordon på Herr Nilsen på lørdag klokken 22:00. Denne koblingen er blitt muliggjort av samarbeidet mellom Oslo Jazzfestival og Statoil.

Det er altså det annen mekanisme en den rent musikalske som er viktig å skjønne her, og det er at mange amerikanske jazzmusikere ikke hadde hatt mulighet til å klare seg økonomisk hvis det ikke hadde vært for markedet i Europa og Japan, og da i særdeleshet festivaljobbene. Lise Gulbrandsen i Oslo Jazz Festival påpeker imidlertid at Norge ikke er i noen særstilling i så måte

— Internasjonale jazzmusikere tjener ikke mer i Norge enn andre steder i Europa. Europa generelt og Norge spesielt er også ettertraktede steder å spille for amerikanske musikere på grunn av det lydhøre publikummet, særlig på festivaler. Dette bidrar igjen til at de selger mere plater og det er bra, for de skal jo leve av dette her, forklarer hun. – Bortsett fra de virkelig store artistene er det vanskelig å være jazzmusiker i USA. Men det må påpekes at det ikke er alle som har så veldig høye honorarkrav, selv om det er bedre betalt her enn i USA, poengterer Guldbrandsen.

Men hva med de som på grunn av tilstrømningen av musikere til Norge begynner å bli veldig Gro Harlem Brundtlandske og dermed deduserer at det er fordi vi er så eksepsjonelt flinke her til lands at vi er blitt et jazzsentrum?

— Norge er ikke et jazzsentrum, sier Guldbrandsen. – Men det er mye bra som skjer her. De amerikanske artistene er jo gjerne i Europa store deler av sommeren, og kommer derfor innom Norge i sammenheng med det. På den annen side er det ingen tvil om at det særlig er i samarbeidsprosjektene det kunstneriske aspektet blir viktigere enn det økonomiske. Michael Brecker hadde ikke trengt å nevne de norske bandene han spilte med på Moldejazz enda engang til i går; så han er nok genuint fornøyd, mener hun.

– Et annet prosjekt som jeg vet har det kunsteriske som hovedmotivasjon, er den spennende samarbeidskonserten med Joe Lovano og John Abercrombie som skal spille sammen med Oslo Filharmonsiske Orkester i Konserthuset på torsdag. Her er helt klart de faglige motivene avgjørende, avslutter Guldbrandsen.

Publisert:

Del: