INTERVJU: Nytilsett festivalsjef for Borealis, Alwynne Pritchard, meiner det er ein fordel at ho ikkje har røtene sine på Vestlandet. Som mangeårig besøkande i Bergen, ser ho imidlertid fram til å kunna slå seg ned på permanent basis i dei kommande år, og mellom flytting og førebuingar mot tiltredinga den 1. september, formidlar ho her nokre tankar om korleis ho vil vidareføra samtidsfestivalen. – Hovedtanken er å se hvordan musikk og kunst påvirker oss, seier Prytchard til Ballade.

Alwynne Pritchard08-2/Foto: Nicola Spence

Av Ida Habbestad

Etter at Borealis festivaldirektør frå 2004-2008, Nicholas Møllerhaug vart tilsett som ny programsjef ved Festspillene i Bergen, har samtidsmusikkfestivalen vore gjennom sin tilsetjingsprosess. Valet av ny festivalsjef fall på Alwynne Pritchard, komponist og utøvar, og fast besøkjande i Bergen gjennom fleire år.

I pressemeldinga Borealis sendte oss, heiter det at Pritchard skilde seg ut mellom søkjarne avdi ho hadde klare idear om vidareføringa av festivalen. Før me kastar oss over vyene for framtida er Pritchard imidlertid oppteken av å fortelja om festivalens status per i dag.

— Først av alt må jeg si at arbeidet som Nikko (Nicholas Møllerhaug, red. anm.) har lagt ned er fantastisk. Engasjementet hans i Borealis er overveldende, og dessuten kaliberet av utøvere han har fått med. Nå som jeg har jobbet med Nikko noen dager forstår jeg hvor stort og detaljert arbeid som faktisk ligger bak, seier ho til Ballade.

”Ein festival med karisma og sterk personlegdom” er Pritchard sin karakteristikk av Borealis, og dette er kjenneteikn den nytilsette sjef ynskjer å behalda. I tillegg meiner ho at det grunnleggjande administrative nivået er godt etablert, og at strukturane etterkvart fungerer.

— Det har vært en stor jobb å få til, og står som et slags testamente etter nikko. Utfordringen videre blir slik jeg ser det å ta organisasjonen enda et hakk videre. Jeg mener at det finnes et potensiale, både for å utvikle produksjonsforholdene og kommunikasjonen utad, seier festivalsjefen.

Internasjonalt kontaktnett

Når det kjem til kommunikasjon har Pritchard lang erfaring. I tillegg til verksemda som komponist og utøvar har ho gjennom ei årrekkje laga radioprogram for BBC Radio 3 og i tillegg undervist i komposisjon ved Trinity College. Oppveksten i Glasgow og Bristol, samt lengre og kortare opphald i fleire europeiske byar, gjev henne og eit stort internasjonalt kontaktnett, som ho er overtydd om at ho vil få bruk for. Men først er det igangsetjinga som tel.

— Hovedutfordringen akkurat nå er nok å bli integrert. På mange måter mener jeg at det er en fordel å komme som en outsider. Selv om jeg har reist til og fra Bergen siden år 2000, hvor jeg blant annet har deltatt under festivalen som både komponist og utøver, har jeg ikke røttene mine her. Det gjør at jeg kanskje står friere – at jeg ikke føler meg forpliktet i noen bestemt retning.

— Samtidig må jeg komme inn i det norske miljøet – bli kjent med organisasjonen og det norske kulturlivet. I begynnelsen av september er det noe av det første jeg vil gjøre; å møte folk, rett og slett.

Kognitive prosessar

Men framfor alt ivrar ho etter å komma i gong på den kreative sida, og når me spør henne om kva retning ho ynskjer å ta Borealis, sit ideane laust.

— Hovedtanken er å se nærmere på hvordan musikk og kunst påvirker oss. Nikko har laget noen fantastiske programmer hvor han setter sammen forskjellige uttrykk og sjangre. Det er en ganske sårbar måte å jobbe på. Når man presenterer så ulike ting kan uttrykkene godt forsterke hverandre eller tilføre hverandre ekstra aspekter. Men man kan også risikere at det motsatte skjer, at sammenstillingen gjør at elementer faller bort. Jeg tror at kombinasjonene har fungert i Nikkos programmer fordi han har et så personlig preg på det han gjør, og jeg tror det er noe av nøkkelen til å lykkes med slike sammenkoblinger.

Pritchard berettar engasjert om sin tenkte festival, der konsertane ikkje er tilfeldig samla men har ein samanheng – og står som utgangspunkt for ein aktiv diskurs mellom publikum og utøvarar.

— Som Nikko er jeg interessert i å kombinere uttrykk, men for meg handler det enda mer om å studere hvordan uttrykkene forholder seg til hverandre. Hva skjer i forholdet mellom musikk og rom? Et annet mulig tema kan være forholdet mellom musikk og språk. Eller emner som musikk og tid, musikk og film – samt ethvert visuelt element. Du kan ha en hel festival som utforsker språk og musikk uten å presentere talte ord, kanskje uten ord i hele tatt, dersom man isteden ser språket som strukturer, forklarer Pritchard.

— Poenget er å se nærmere på det kognitive nivået; jeg håper at vi gjennom festivalen kan sette fokus på prosessen bak slike musikalske opplevelser. Når man går på en konsert er det mange elementer som spiller en rolle; arkitekturen, det visuelle, noen ganger koreografi; slike ting vil alltid påvirke vår erfaring – og jeg forsøker å stille spørsmål ved hva slags diskurser som oppstår i møtene mellom dem.

Liten by, men ikkje provinsiell

Å planleggja ein festival har fellestrekk med det å komponera, meiner Prithard, som slik sett meiner det er greitt at der vert lite tid til hennar eigne prosjekt den næraste tida.

— Det å komponere innebærer jo en hel del administrasjon og planlegging – i alle fall slik jeg jobber. Ofte handler det jo om å fylle ut søknader og legge til rette før den kreative fasen kan begynne. Jeg blir 40 år dette året, og føler at dette er den rette tiden for å gjøre noe annet. De siste 20 årene har jeg mottatt mye støtte fra festivaler rundt omkring og dette føles på en måte som en god måte å gjøre gjengjeld; som en fantastisk anledning til å skape muligheter generelt for komponister og musikere,

Utanom dei konsertar som sto på kalenderen før ho fekk festivalsjefstillinga – inkludert ein 40-årskonsert i Sveits samt enkelte prosjekt med improvisasjonsgruppa Fat Battery – har Pritchard takka nei til storparten av frilansoppdrag, avslutta undervisninga på Trinity og har trappa ned verksemda i BBC.

Og etter dei mange, men spreidte månadslange opphald i Bergen sidan 2000, kan det bli godt å slå seg ned over litt tid, meiner den kommande festivalsjefen.

— Jeg trives absolutt i byen, i likhet med mange av de besøkende utenfra. Det er mange smarte folk som bor og jobber her, og byen er ikke preget av noe provinsielle tankesettet, seier ho, og understrekar at ho ser fram til å utnytta byens potensiale.

— Selv om den er liten, er byen aktiv og spennende, og dessuten er den oversiktlig, i motsetning til en større by som London. Det er fryktelig mye som skjer i en by som London, men det er i Bergen jeg har fått med meg flest interessante konserter – rett og slett fordi de er så lett tilgjengelige.

Alwynne Pritchard har denne heimesida.

Publisert:

Del: