Alt man kunne ønske å vite om «Circus Terra»: Bakmennene snakker ut

Av Kyrre T. Lindvig

Ballade: – Det første spørsmålet jeg må stille dere, er hvorfor det tok så lang tid før Circus Terra ble oppført. Den var jo tross alt ferdig i 1987?

Halstein Moe: – Den var en av ganske mange nye norske operaer som ble bestilt av Bjørn Simensen da han tiltrådte første gang. De er så blitt oppført i tur og orden, og nå er det da «Circus Terra»s tur.

Madsen: – Dette har med de objektive tings lovmessighet å gjøre. Tilfeldigheter gjorde at den ikke er blitt satt opp før nå.

Bing: – Det må også tilføyes at kontakten med Praha var et lykketreff, både scenografisk og regimessig.

Halstein Moe: – Tsjekkernes tradisjon innenfor burlesk opera har også ført til at denne oppførelsen har fått kvaliteter den kanskje ikke kunne oppnådd hvis Den Norske Opera hadde produsert den alene. Det er ikke sikkert at man hadde turt å ta den så langt ut som man gjør nå.

Det som slo meg da jeg så prøvene var nettopp den burlesk-satiriske formen som operaen hadde. Spørsmålet er da, er det en Opera Buffa vi er vitne til her?

Madsen: – Dette er helt klart en opera som kan innordnes i Opera Buffa-tradisjonen, nettopp fordi den benytter satire, burleske og komiske virkemidler; men ikke destomindre er det jo et alvorlig tema som blir behandlet. Tematikken rundt roller mennesker spiller og hva ens egentlige identitet er går som en rød tråd gjennom stykket, det er med andre ord en eksistensfilosofisk problemstilling som presenteres her.

Halstein Moe: – Min rollefigur, som er fra en meget demokratisk planet, bokstavelig talt kræsjlander rett inn i et meget diktatorisk samfunn, og hans utenforståenhet gjør han istand til å observere ting som de som allerede befinner seg i dette samfunnet ikke ser.

Bing: – Det faktum at han lander i et sirkus er jo også en metafor, slik som buret han blir passert i. Dette er en måte å anskueliggjøre den fremmedheten han føler i møte med diktaturet.

Når vi snakker om diktaturet, jeg så likheter med Mussolini i portretteringen av diktatoren. Er stykket skrevet med et bestemt land eller styresett i tankene?

Bing: – Nei, dette er allmenngyldige temaer. Men jeg vil tilføye at den grunnleggende frihetstematikken i stykket er etter min menig egentlig bare blitt mere aktuell med tiden, jeg vil si at den nok kan ha mer gjennomslagskraft nå enn hvis den hadde blitt satt opp i 1987.

Madsen, du blander musikalske stiler gjennomført gjennom hele stykket, det dukker opp barbershopharmonier, du blander marsjer med den latinamerikanske 3:2 Son clave og det er koraler i beste Bach-stil. Hva styrte bruken av disse virkemidlene, som ikke pleier å dukke opp i hverken gamle eller nyskrevne operaer, iallefall ikke på denne måten?

Madsen: – Disse midlene er brukt bevisst for å knytte det musikalske forløpet til det språklige innholdet, for å skape kontraster og overraskende elementer der hvor librettoen legger opp til det.

Bing: – I denne operaen er det jo også en språkfilosofisk problemstilling, som går ut på at de menneskene som lever under diktaturet jo ikke forstår ordet frihet. Det må en bevisstgjøring til for at de skal kunne fylle begrepet med mening, og det underbygger musikken sterkt ved sine ofte kontrasterende og overraskende virkemidler.

For å skifte tema: Hvordan liker du rollen din, Halstein Moe?

Halstein Moe: – Jeg må innrømme at jeg synes den er litt vanskelig å spille, da min rollefigur, Irenin, veksler veldig mellom å være tilskuer og deltager. Noen ganger har den funksjon som et gresk kor, som jo har en kommenterende rolle, mens andre ganger egger den de andre til å løsrive seg. Det tok litt tid å finne formen på dette.

Bing: – Irenin er en reisende, som ofte er brukt i litteraturen og kunsten for å beskrive ting utenfra. Oftest blir disse reisende deltagere etterhvert.

Halstein Moe: – Ja, det er helt klart en karaktermessig utvikling i rollefiguren min i løpet av stykket, den blir i stor grad deltagende til slutt! Ellers kan jeg nevne at jeg liker veldig godt å synge rollen, den er skrevet veldig sangbart.

Hvordan er det å synge ny opera kontra «gammel»? Er det noen forskjell?

Halstein Moe: – Ja, helt klart. Fordelen med ny opera er at man kan tillate seg mere eksperimentering. Klassikerne har ofte funnet sin form, og personlig synes jeg det er bedre å la dem være nogenlunde uforandret, så kan vi heller finne på nye ting med det som faktisk er nytt.

Denne operaen er bestilt av de «høyere makter». Med det mener jeg at det ikke ville blitt noe Circus Terra uten denne bestillingen. Er dere i lommen på deres bestiller(e)? Ser dere det som noe problem i forhold til hvordan operaen skal bli?

Bing: – Ting var jo enklere i gamle dager, da operakomponistene bodde i operahuset og kunne prøve å feile og eksperimentere. Nå idag er man avhengig av en bestilling for å kunne få den finansielle til å gå rundt mens man skriver et såpass stort og omfattende verk…

Madsen: – …som jo er meget tidkrevende. Men vi ble ikke pålagt noen føringer. Vi fikk helt frie hender.

Halstein Moe: – Det jeg ser som problem med opera idag er at man har mistet publikummet til musikalene. Og med nybestillinger som denne får vi muligheten til å fornye oss, eksperimentere og dermed også knytte til oss nye publikumsgrupper.

Men hvordan får man en bestilling egentlig? Man sender jo ikke søknad?

Madsen: – Oppdraget falt nå engang på oss – heldigvis.

Bing: – Han er bare beskjeden, oppdraget falt på han, og jeg var så heldig å kunne bli med. Det var en god prosess og vi arbeidet sammen hele veien.

Halstein Moe: – Et idéelt utgangspunkt for en vellykket opera!

Madsen: – Det var absolutt en prosess hvor vi fulgte hverandre til døren. Men slutten av arbeidsprosessen er jo det viktigste, det er jo resultatet som teller!

Hvorfor blir «Circus Terra» egentlig oppført som en del av Ultimafestivalen, og ikke som en del av Operaens egne program?

Halstein Moe: – Veldig mange av de bestilte operaene blir oppført i sammenheng med andre evenementer, noen ble oppført på en norsk festival vi hadde for noen år siden. Festivaler er en god måte å få oppmerksomhet på.

Men passer «Circus Terra» inn på en Ultimafestival som har blitt kritisert, bl.a. av komponist Ragnar Søderlind, for å være modernistisk, klikkete og snever?

Halstein Moe: – Det må være plass til andre uttrykk enn de rent modernistiske!

Madsen: – Det er noe man har savnet fra dag 1 i Ultima, nemlig bredde, og det er det Søderlind gir uttrykk for. «Circus Terra» er helt klart med på å vide ut Ultimas profil, og derfor har det absolutt en plass her. Ryktene om at den blir oppført som en del av festivalen på grunn av press fra Den Norske Opera er sterkt overdrevne, vi føler at Ultima gjerne har «Circus Terra» på plakaten.

For å rekapitulere litt, ville «Circus Terra» ha blitt satt opp uten at tsjekkerne hadde grepet tak i forestillingen, eller ville den støvet ned i en skuff hjemme hos Madsen?

Halstein Moe: – Det får du nesten spørre operasjefen om…. Men uansett er vi veldig glade for å kunne oppføre denne operaen her i Norge, da vi føler at den fyller et tomrom: Den er blitt veldig godt mottatt av ungdom, deriblant en gruppe elever fra musikklinjen på Manglerud Skole som så oppførelsen i Praha. På Den Norske Opera har vi tradisjonelt hatt mye for barn og masse for voksne, men ikke noe for ungdom.

Bing: – Stykkets sujett appellerer til ungdommer, fantastiske fortellinger pleier å slå an i denne aldersgruppen.

Halstein Moe: – Og denne aldersgruppen er det viktig å nå frem til, vi trenger å bygge opp publikumsbasen vår for fremtiden. Derfor er dette stykket viktig.

Ballade: – Jon Bing, Trygve Madsen og Trond Halstein Moe, takk for at dere tok dere tid til denne samtalen.

«Cirkus Terra» har premiere på Den Norske Opera lørdag 5. oktober, klokken 18. Stykket spilles også mandag 7., tirsdag 8. og torsdag 10, alle dager klokken 19.