Fra japanske sinusterorister til et møte med en legendarisk britisk trommeslager, fra behagelig cello til eksperimentelt gitarspill: All Ears åpner ører og frigjør sanser for femte år på rad. Paal Nilssen-Love, Lasse Marhaug, Maja Ratkje og Kjetil Møster inviterer til en bred og variert festival med oppstart på Blå i morgen. – For det første er vi lykkelige over å kunne feire 5-års jubileum i år, dessuten er vi er veldig godt fornøyde med å ha et program bestående av kun nye navn, sier arrangør Paal Nilssen-Love.

Paal Nilssen-Love - All Ears 2005

Av Bjørn Hammershaug

Torsdag starter All Ears festivalen på Blå i Oslo (12-15. januar). For femte år på rad arrangeres det som regnes som landets viktigste arrangement innen improvisasjonsmusikk. I år med internasjonale artister som Paul Lytton, John Tilbury, svenske Daniel Skoglund og ikke minst et japansk reisefølge som skjuler en god del leven i kofferten; støybandet Hijokaiden og duoen Filament. Av norske navn finner vi blant andre Sten Ove Toft, Ketil Gutvik og Lisa Dillan. Variasjon og stor genrespredning er som vanlig sentrale stikkord for All Ears. Trommeslager og arrangør Paal Nilssen-Love sier seg i det hele tatt godt fornøyd med årets program.

Ingen gjengangere

— For det første er vi lykkelige over å kunne feire 5-års jubileum i år, dessuten er vi er veldig godt fornøyde med å ha et program bestående av kun nye navn. Dessuten er det et program med en særegen japansk profil, og det er faktisk første gang vi henter inn artister utenfor Norden eller Europa.

Æren for dette tilfaller i stor grad Lasse Marhaug, som har god kjennskap til hva som rører seg innen japansk improvisasjonsmusikk. Han setter sammen programmet til All Ears sammen med Love, i tillegg til Maja Ratkje og Ketil Møster (som ble med for fullt i fjor). De er alle musikere med improvisasjon som felles overbygning, men med følere mot forskjellige miljøer, noe som gjør at de kan trekke veksler på mange ulike stilarter når de skal starte utvelgelsesprosessen mot et ferdig program.

— Vi har en lang ønskeliste med navn hvert år, og har mulighet til trekke inn inn artister vi selv liker godt. Slik kan Lasse foreslå artister som vi andre ikke kjenner så godt til, eller omvendt, og vi godkjenner hverandres valg i en demokratisk prosess basert på hverandres preferanser.

Økende interesse i Norge

Selv om Japansk støy er en viktig del av årets program, så er fokuset på den norske scenen det mest grunnleggende for All Ears. Love forteller at festivalen ble til nettopp for å markere at det var en økende interesse for improv-musikk her i landet, i 2002 med den relativt ferske jazz-klubben Blå og labelen Sofa som to sentrale nykomlinger. Etterveksten her i landet er god, mener Nilssen-Love.

— Mange av de musikerne som var med når vi startet opp, spiller i dag mest i utlandet. Vi ser at det er mer støy/improv i det hjemlige miljøet enn tidligere, representert ved artister som gitarist Per Gisle Galåen (The Birds, DEL, Slowburn og solodebut i 2005) og bråkmakeren Sten Ove Toft (Ryfylke). Jeg mener desuten at det er en større respekt for å drive med ulike genre i dag, enn det var bare for 10 år siden. Da måtte artister i større grad velge hvilken stil de skulle tilhøre. Jeg vet også at det er levende miljøer andre steder i landet, ikke minst foregår det mye spennende ting i Trondheim for tiden.

Kontraster og flyt

Arrangørenes ulike bakgrunn og musikalske preferanser sikrer en bredde på All Ears som Love ser på som ønskelig. Improvisasjonsmusikk er mer enn frie utblåsninger på saksofon, noe de også legger opp til at publikum skal oppdage.

— Det er viktig at folk får høre ytterpunktene innen improvisasjon. På torsdag har vi for eksempel Paul Lytton, Magnus Granberg og Hijokaiden. Lytton tilhører den gamle britiske skolen, og kan regnes som 1. generasjon sammen med Evan Parker og Derek Bailey. Granberg er en svensk saksofonist med en ganske spesiell, dempet spillestil, nærmest koreansk i spillemåten. Så avsluttes det med Hijokaiden, et legendarisk men ikke så velkjent støyband fra Japan, som er en meget intens og voldsom opplevelse!

Det vil altså være kontrastfylte kvelder publikum har i vente, men Love understreker også at det er viktig å ha en naturlig flyt i oppsettet, at det ikke skal sprike for mye. Og det er i dette spennet konsertene skal være en interessant opplevelse for publikum. Et publikum som er like variert som musikken på scenen:

— Jeg var ikke så mye tilstede i 2005, da vi hadde en separatfestival i Stockholm i forbindelse med hundreårsmarkeringen, men i 2004 vet jeg at det var ulike generasjoner representert på konsertene, og at vi tiltrekker oss en del nysgjerrige fra mange ulike miljøer. Vi inkluderer nok en del ulike grupper også på grunn av at vi holder konserter på ulike spillesteder, og jobber aktivt med å sette opp plakater og gjøre oss mer kjent.

For første gang har All Ears hatt forhåndssalg på sine konserter, og i følge Love har de i hvert fall solgt litt på dette. Men han synes oppmøtet på årets programslipp/konsert (Blå, 5. januar) var meget lovende, med nærmere 100 mennesker tilstede som fikk med seg All Ears-kvartetten.

I år er de fleste konsertene satt på Blå, i tillegg skal det være festivalfest med DJ Tommi Keränen og Norwegian Noise Orchestra på Spasibar, samt John Tilbury på Deichmanske bibliotek.

— Fjoråret ble veldig arbeidssomt for oss, med festival både i Oslo og Stockholm, samt dans og video på programmet. I år er det mer tilbake til normalen med et rent musikkprogram, sier Nilssen-Love til Ballade.

Paal Nilssen-Love fikk høre at januar var en ”dødsmåned” når de startet opp All Ears på dette tidspunktet i 2002. Men det har de i løpet av fem år ettertrykkelig motbevist. I en rusketid der det ikke skjer så mye annet på musikkfronten, er det en velkommen anledning å komme inn i varmen og oppleve improvisasjonsmusikk av høyt nivå i mange ulike former og fasonger.

For fullt program: Se egen sak her på Ballade eller festivalen egen nettside all-ears.no

Publisert:

Del: