all Ears 2007 er historie. Festivalen har i år opplevd en publikumstilstrømning bare de mest optimistiske har tatt høyde for. “Signalene tyder på at det er en sterkt økende interesse for musikken som vanligvis blir betraktet som marginal, og bare får plass i ytterkantene av andre festivaler. Vi kan se konturene av et paradigmeskifte på gang. Kanskje all Ears, som en av de fremste representantene for dette i Norge, bør ta konsekvensen av det og skalere opp?” – skriver Carl Kristian Johansen i denne kommentaren.

Styret all Ears 2007 - 2 (Foto: Carl Kristian Johansen)

Av Carl Kristian Johansen

Det er søndag, og klokken er 1500 i musikksalen på Deichmanske Bibliotek. Mats Gustafsson og Agustí Fernández gjør hver sine solokonserter før all Ears’ offisielle konsertprogram blir avsluttet med en kraftfull og intens duoimprovisasjon.

Publikum kan diskutere hva som har vært festivalens rent kunstneriske høydepunkter dette året. Man kan velge mellom mye: Incapacitants’ publikumsvennlige og rølpete hardcore noise, Ikue Mori med Else Olsen S, Hild Sofie Tafjord med Campbell Kneale, Kjetil Brandsdal, eller hvorfor ikke avslutningen med Gustafsson/Fernández?

Konteksten
Uansett hva man faller ned på har all Ears nok en gang lykkes å fargelegge improvisasjonsbegrepet med et knippe artister som leter etter nye måter å spille sin egen musikk på. Det er markeringen og feiringen av den vågale, eventyrlystne og utradisjonelle musiker festivalen først og fremst handler om. Men det er også et annet poeng arrangørene legger vekt på, nemlig å presentere dem i kontekst som rettferdiggjør anstrengelsene som gjøres fra scenen.

Den konteksten er arrangørene, musikerne selv, og publikum. På all Ears kan man som publikummer møte både arrangørene og musikerne før og etter konsertene, vandrende rundt i konsertlokalet. Festivalen fungerer på den måten også som et åpent forum. Som publikummer er timen din, hvis du vil. Ikke fra en scene i formen til en vanlig Q&A, men der og da, ute i salen, spontant eller mer planlagt.

Her blir ikke publikum sett på som forbruker, konsument, eller benyttet som målgruppe for kommersiell virksomhet uten relevans for musikken som presenteres. På all Ears eksisterer en åpenhet, et miljø og en ånd som utelukkende dyrker og stimulerer til nysgjerrighet rundt det musikalske.

Oppskalering
Og publikum er kanskje den største suksessen til årets all Ears. I følge arrangørene har det har møtt opp over dobbelt så mange på årets konserter sammenlignet med fjorårets. Det betyr et tall som nærmer seg 1000 personer over fire dager, og det betyr at festivalen har en utfordring når neste år skal planlegges.

Medarrangør Lasse Marhaug sa til Ballade før festivalen at det ikke var noe viktig behov fra festivalens side “å skalere opp. Vi er på et fint nivå og har et bra publikum nå.”

Det var neppe noen som kunne spå at festivalen ville vokse til denne dimensjonen ved oppstart i 2002, men fortsetter festivalen å vokse i dette tempoet må arrangørene vurdere andre og større lokaler for neste års festival. Det betyr mer arbeid for en arrangørgruppe som ikke tar ut annet enn symbolsk kapital, og som egentlig burde bruke januar til dyrke privatliv og egne karrierer som musikere. Men skal man først ta publikum på alvor, er det like greit å kjøre linjen helt ut.

Så bare for å ta Marhaug litt på kornet; det begynner å bli på tide å se all Ears i en større sammenheng. (Med all respekt for Safe as Milk i Haugesund og Punkt i Kristiansand), Avanto i Finland og All Tomorrow’s Parties i England er ikke rene festivaler for improvisasjonsmusikk, men fellestrekkene er at de musikerstyrte og at de henvender seg til et lignende og korresponderende publikum. Disse festivalene har også gradvis trukket et større publikum som inkluderer tilreisende fra hele Europa.

Det er også tilfellet for all Ears.

Paradigmeskifte?
Signalene tyder på at det er en sterkt økende interesse for musikken som vanligvis blir betraktet som marginal, og bare får plass i ytterkantene av andre festivaler. Vi kan se konturene av et paradigmeskifte på gang. Kanskje all Ears, som en av de fremste representantene for dette i Norge, bør ta konsekvensen av det og skalere opp?

Det er ingenting i veien med ambisjoner om større publikumsoppslutning. Styret har vist at de har programmeringen som høyeste prioritet, og hvis det videreføres trenger man ikke være redd for å kompromisse med det kunstneriske. Jo flere publikummere, jo bedre. En festival som all Ears kan bidra til et økt refleksjonsnivå, ikke bare rundt improvisasjonsmusikk, men musikk som helhet.

Ren lyd
Det er søndag, klokken er 1600, og lyset i salen på Deichmanske forsvinner gradvis med skumringen. Mot slutten av konserten kan man bare ane konturene av Gustafsson og Fernández på scenen.

Det blir en vakker avslutning på en tre dager lang festival. Lyd har stått i fokus hele veien, og festivalen avsluttes nettopp som ren lyd.

Under all Ears 2008 vil kanskje dobbelt så mange personer oppleve den magiske skumringstimen på Deichmanske Bibliotek i Oslo.

Publisert:

Del: