«Min tuba var et par nummer for stor, men god nok til å blåse jula inn».

Alf Folmer Foto: Petter Mejlænder

Alf Folmer (97) er ikke uvant med folkesamlinger og trafikkaos. En regnfull dag i desember stanset trafikken for verdens eldste julemusikkvideo-debutant. Stedet var Olaf Ryes Plass.

Folmer debuterte 95 år gammel med boka «Sjokoladefabrikken», og er nå klar for å debutere med julevise – med snakkevers. Selv spilte han tuba for eldrehjemmet på Løkka i 1925.
«Det lukta møkk, sjokolade og dunder» – det er kanskje ikke en tradisjonell tekst, men det er en levd tekst.

I oktober hadde Alf en prøve på en røff versjon av den nyskrevne julesangen «Jul på Løkka» med backingbandet, de glade seniorene i Planarbeidernes Musikklag (AKA Silver Fox Syncopators).

Tekstforfatter er Håvard Mossige (f.1965), som også har skrevet tekster for NRK Underholdning. På sitt eget forlag SpreDet gir han ut bøker i skjæringspunktet mellom kunnskap, humor og nostalgi – og det var slik han ble Alf Folmers forlegger – og nå tekstforfatter. Melodi er av Per Andersen, som ellers spiller med de glade seniorene.

– Jeg har basert teksten på samtaler med Alf, og jeg tenkte på “Fairy Tale of New York”, jul i by’n, istedenfor på landet, forteller Håvard Mossige.

«En lassaron er på vei til suppe og sang», fortsetter julevisa.

Musikken har fulgt Folmer siden han som sjokoladegutt på Colosseum kino hørte «Ol’ Man River».

– Det kan jeg ikke glemme. Filmen om sydstatene der den svarte sangeren Paul Robeson sang med en basstemme jeg ikke glemmer. Kan når som helst se og høre den innom meg, sier Alf Folmer på sitt norsk-svensk.

Da han var sjokoladegutt for Freia før krigen, og husker et NS-møte. Da han ble avisbud og distribuerte ulovlige aviser.

Så kom altså de tyske soldatene, som fylte hvert eneste klasserom på skolen.

Fortellingen om fela
Hersleb skole ble okkupert uten varsel. Her lå en fele som tilhørte Reidar Morset, et over hundre år gammelt instrument han hadde arvet etter sin bestefar Ola Stugudal i Tydal.

Untersturmführer August Mohme, som kunne spille, tok den med seg da han ble innkvartert på skolen i april 1940. Det skulle vise seg at fela ga ham kvaler.

«Hver gang han tok i fela, fikk han angst og dårlig samvittighet. Det plaget ham dag og natt. Han forsto at han måtte levere den tilbake der han hadde fått tak i den, for å få fred i sin sjel.» (Rodeløkka Vel har gjengitt teksten)

Den 8. september 1983 kom et brev adressert til «Orchester der Hersleb skole». Brevet var fra August Mohme, Schaumburger Str. 27 i Porta Westfalica i Vest-Tyskland.

Mohme skriver: “Denne fiolinen volder meg så stor uro at jeg må sende den tilbake. Jeg «stjal» den nemlig da jeg var innkvartert på Hersleb skole i april 1940. Jeg ber dere dypt om å tilgi denne feilen”.

Etter 43 år var endelig fela kommet tilbake, og til slutt fant man rette eiermann. Fela ble sendt videre med fly til Reidar Morset, som nå bodde i Mebonden i Selbu.

Folmer måtte flykte til Sverige, men hukommelsen fra oppveksten er glassklar.

«En tåre falt på oldingenes kinn»
– Og så har vi fått Frelsesarmeen til å spille messingseksjon, forteller Mossige.

97-åringen inviterte alle som kunne til Olaf Ryes plass for å kore på «Jul på Løkka», og 10. desember kom låta ut.

Publisert:

Del: