I dette engasjerte brevet går daglig leder i AKKS Norge, Anita Overelv, til kraftig angrep på den norske kulturpolitikken. Hun retter søkelyset spesielt mot de fortsatt dårlige kårene for AKKS – samt fjerningen av statsstøtten til GramArt.

Ooops… They did it again!

Igjen har politikerne gjort det! Kuttet høyrearmen av det svakeste leddet i en bransje hvor det er den sterkestes rett som rår. AKKS har heller ikke i år fått sårt tiltrengt økning i sine driftsmidler fra Staten. Og Gramart er fra og med neste år uten statsstøtte. Det gledelige er at politikeren ikke har utradert Turne -, Transport- og Festivalstøtteordningen, men derimot har man ”omdisponert” driftsmidlene til Gramart slik at TTF-ordningen får en økning på i overkant av 800 000 kroner. Hvor smart er det?

AKKS er en ideell musikkorganisasjon som driver med rekruttering, motivering og synliggjøring av jenter i alle deler av musikklivet. Både nasjonalt og internasjonalt. Hovedgeskjeften vår er instrument- og samspillkurs. AKKS driver også utleie av øvingslokaler, seminarvirksomhet, organisasjonsopplæring, CD-utgivelser, konserter og turneer, medlemsservice og informasjonsarbeid.

Siden 1994 har AKKS mottatt driftsstøtte fra Staten på ca 800 000 kroner. Dette beløpet ble bevilget i en tid da AKKS bestod av 2 avdelinger, Oslo og Bergen. Samt sentralleddet AKKS Norge, da en av organisasjonene tilknyttet Samlet Norsk Rock. Siden ‘ 94 har AKKS ekspandert til nå å omfatte 6 avdelinger i Norge, henholdsvis Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø og Sandnes. AKKS har ikke bare vokst i omfang, Men det er også et økende behov for en organisasjon som ivaretar amatørmusikerenes interesser, med særlig vekt på jentene. Det er i tillegg nye strukturer i musikklivet generelt. Det sørgelige er at AKKS’ bevilgning fra Staten ikke har vokst proporsjonalt med vår aktivitet… Med 3.5 årsverk fordelt på hele landet og i overkant av 800 000 kroner til disposisjon, sier det seg selv at regnestykket ikke går opp. Alle som jobber i AKKS må basere mellom 25 – 50% av sitt arbeid på frivillighet. Dette medfører selvsagt lite kontinuitet og skjør stabilitet.

Heller ikke i år fikk AKKS noen økning på statsbudsjettet. Dette til tross for at vi endelig har kommet sentrale politikere i tale, og på samme tidspunkt i fjor la ned den daglige drift i AKKS Oslo og AKKS Norge på grunn av pengemangel.

Gramart har på sin side, etter et stormfylt år, klart å rydde opp i egne rekker. De premieres derfor med å bli strøket av statsbudsjettet. AKKS oppfatter dette som særdeles uaktsom kulturpolitikk.

Musikere på alle nivåer, lager og utøver musikk! De aller færreste har inngående kjennskap til offentlig forvaltning, kontrakts jus, forlag, management, plateselskaper etc… Det har derimot Gramart, og er dermed den eneste organisasjonen som musikere kan gå til når de har behov for denne type kunnskap – uten å måtte betale et advokatsalær eller konsulenthonorarer som ikke har noe med virkeligheten å gjøre! Å svekke eller i verste fall fjerne viktige ledd som AKKS og Gramart i denne næringskjeden er katastrofalt. Hvorfor ønsker man ikke organisasjoner som kan stille krav, legge premisser og ivareta særinteresser for utøverne? Mener kulturpolitikerne i Norge at ved å svekke utøverorganisasjonene vil man få mer kvalitet og bedre vekstvilkår for den rytmiske musikken? Og hvor blir det av den fagre tanken om mangfold og kreativitet? Rekruttering og synliggjøring?

Det paradoksale er at det for AKKS’ vedkommende ikke er rare økningen som skal til. AKKS har søkt om 1,5 millioner for å kunne imøtekomme kravene og behovene for våre brukere. Men igjen: AKKS blir avspist med smuler, og de ansatte jobber for lønn langt under minimum. Dette er kultur-Norge anno år 2000. Medlemmene våre er de store taperene når politikere flytter rundt på de små midlene rocken har til fordeling.

Hit me baby one more time…

Med vennlig hilsen

Anita Overelv
Daglig leder AKKS Norge

Publisert:

Del: