– Da denne sangen kom ble vi stolte over å være trøndera uten bart, sa engang DumDumBoys Sola Johnsen. Åge Aleksandersens karriere er en historie vel verdt å merke seg for unge håpefulle musikere. Først var han ubestridt leder i Prudence, 70-tallets kanskje viktigste band. Deretter omdefinerte han norskspråklig rockemusikk og skrev sanger som vil overleve både Åge selv og deg, skriver Bår Stenvik og Stian Wallum i denne artikkelen om Trondheims kanskje største sønn.

Åge Aleksandersen (helfigur, stående)

Av Bår Stenvik og Stian Wallum:

Fra og med 1975 og fram til i dag har han hatt en suksess og en produksjon som er enestående i Norge. By:Larm-avisa fikk et møte med ur-rockeren oppe i “Verdensrommet” – Åges eget kontor og hjemmestudio i garasjen hans på Flatåsen. Her har han gjort flere av opptakene til de siste platene og herfra styrer han sin musikerkarriere.

Som soloartist fikk Åge imidlertid en nokså tøff start.

— Jeg trodde jeg kunne surfe på Prudence-navnet da bandet ble oppløst, men det skjedde ikke. Jeg måtte starte helt på scratch. Å begynne å synge på norsk var en fryktelig tøff overgang, men jeg var helt hekta på tanken. Det nytter ikke å korte svingene når man synger på norsk. Alt blir så fordømt opplagt og nært. Uansett; 7800 Namsos (’75) solgte vel ca 2000 eks og mange husker nok “Royal Albert Hall” fra den plata – ei låt jeg synes er helt forferdelig, forresten. Jeg spiller ingen låter i dag fra denne plata. De neste var bedre, synes jeg. Mot i brystet, mord i blikket (’76), Lirekassa (’77) og French Only (’78) har alle låter som jeg liker den dag i dag og var veldig viktig for mitt fundament som artist. I løpet av denne perioden ble stein lagt på stein. Det putra og gikk i riktig retning.

Dette viser også salgstallene. Plateartisten Åge nådde ut til stadig flere med musikken sin. Med French Only nådde han sterke 30 000 mens Ramp solgte fantastiske 60 000.
I tillegg til å tenke på sin egen karriere, engasjerte Åge seg i det gryende rockemiljøet i byen. Han åpna for eksempel Nidaros Studio på nattestid for å ordne en demo med bandet Helter Skelter.

— Jeg kjente igjen situasjonen fra Namsos på 60-tallet. Alle dører var stengt. Jeg hadde tid og lyst til å hjelpe dem, rett og slett. Dessuten ble jo demoen bra – bedre enn det dyre svenske produsenter greide å få til.

Mer overraskende er det kanskje for unge lesere at Åge produserte den første punk-samleplata i Trondheim. Plata het 7000 Riff (1979) og var en dokumentasjon av punkscenen i byen. Den ble spilt inn i Arctic Studio og presenterte band som Johnny Yen Bang, Sjølmord og Bitch Boys.

Åges eget punkprosjekt var plata Ramp (’80). Her opererte han med “dogmeregler” som satte grenser for antall spor og antall takes. Det var ikke ei klangmaskin i mils omkrets.

— Jeg følte meg litt som et hi-fi-offer, he he, og ønsket å ta bort alt unntatt essensen i låtene. Dermed leide jeg et lite studio i Ilsvikøra og banket inn låtene fort og gæli.
Ramp hadde et helt legendarisk utbrettscover med 80-talls Åge som viser fingeren. Fingeren ga han rett og slett til Oslo:

— Den tilsynelatende evigvarende nedlatende holdningen fra Oslo-miljøet har hele tiden irritert meg. Coveret var en hilsen fra meg og platedirektør Gunnar Hordvik. Selv om all erfaring viser at andre deler av Norge har vært bedre til å få fram rock og pop, så tror hovedstaden at den er overlegen også på dette området. Jeg tror ikke det er tilfeldig at de beste rapperne kommer fra Bodø og den beste elektronikaen fra Bergen. Fingeren kan jeg like gjerne vise den dag i dag. Ignoransen har ikke opphørt.

Fra og med Ramp trådde Åge definitivt opp i første divisjon i artistnorge. Hans neste utgivelse; dobbelskiva Dains me mæ, var et kunstnerisk høydepunkt. Tittel-låta og perler som “Hain va Sju” og “Rio De Janeiro” la grunnlaget for at Åge med si neste skive Levva Livet faktisk måtte lage seg en egen divisjon. Levva Livet slo ned som en bombe i 1984.

På Spellemannsprisen året før urframførte han låta “Lys og varme” og en nasjonalhymne ble født. Låta brukes fra krybbe til grav av Norges befolkning. Åges suksess var bortimot grenseløs og salgsrekorden i ’85 med 275000 solgte plater var bortimot utenkelig før han gjorde det. Plata inneholder udødelige låter som “Levva Livet”, “Fire Pils og en Pizza”, “Va det du jesus” og “Fremmed fugl”.

— Jeg turnerte Norge to ganger med Levva Livet-plata. På den siste turneen hadde jeg med to trailere med utstyr og tre trommeslagere. Dessuten presterte jeg å ha med 280 000 watt med lys, til en tur som i all hovedsak foregikk i dagslys. Jeg holdt liv i mye musikkbransje på denne tiden, he he.

Åge var 80-tallet. Han var Norges mest kjente mann og måtte legge om livsstil. Plutselig ble han beglodd på butikken og kunne ikke gå ut på byen uten å bli oppmerksomhet for alles blikk. For Åge var det denne endringen som han husker best.

— Jeg har vært en enstøing siden Levva Livet-plata. Jeg er ikke en sosialt anlagt mann og oppmerksomheten ble alt for mye for meg. På denne tiden var det bare så vidt jeg greide å henge med i svingene. Sangene mine begynte å vokse meg over hodet og de hadde kvaliteter som jeg selv ikke hadde. Jeg syntes det var blitt vanskelig å leve opp til alle forventningene rundt min person.

Selv om presset var stort greide Åge kunststykket å gjenta suksessen fra Levva Livet. Plata Eldorado (’86) fikk ikke de samme nesegruse anmeldelsene, men solgte som hakka møkk. Oppfølgeren Solregn (’89) avsluttet Åges tiår. Fremdeles solgte han mer enn Morten Abel gjorde i fjor …

Utover 80- og 90-tallet kom det både gode og mindre gode plater fra Åge. Hver eneste plate inneholdt strålende enkeltlåter, men for første gang opplevde Åge også skikkelige nedturer. Særlig Laika (’91) fikk hard medfart i pressen og salgstallene stupte.

— Jeg ble overrasket over temperaturen i kritikkene. Det var ikke måte på skjellsord og skittkasting.

Utover 90-tallet utviklet Åge seg som artist i flere retninger. Han kjørte i gammelt rockespor på Din Dag (’93), eksperimenterte med østlige inspirasjoner på Hud og Hår (’95) og fant fram til den formen han har i dag gjennom plata Flyg avsted (’99). I fjor kom Linedans ut, og her samarbeider Åge med byens hip hop-ynglinger Fremmed Rase.

— Den samfunnskritiske innstilingen og fokuset på gode norske tekster gjør at jeg virkelig liker denne nye musikktrenden. Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg nok ha vært rapper.

Åge Aleksandersen har solgt nærmere 1,5 millioner plater. Siden 1975 har han gitt ut 20 plater/cd’er i eget navn.

Publisert:

Del: