Det måtte en Hollywood-film og en godseier til for å sette Larvik på kulturkartet.

Bølgen, © Carl Kristian Johansen

Denne artikkelen inngår i vår serie om kulturhusene, red. anm.

Danmarksfergen er flyttet ut av sentrum. Ved siden av kulturhuset Bølgen i Larvik ligger det nye spahotellet Farris Bad. Arena Larvik, som huser verdens beste håndballag, og Thor Heyerdahl vgs – en av Norges største skoler – ble bygget for nesten én milliard kroner. Alt stod ferdig i 2009.

Året før gikk Larviks befolkning sammen i en dugnad for oppgradere indre havn og åpne for fri ferdsel langs fjorden.

— Jeg ser ikke det samme i Tønsberg. Der er man mer på hver sin tue, men her går man flere sammen om ting. Larvik er kanskje en arbeidernes by og mer lik Skien og Porsgrunn, mens Tønsberg og Sandefjord er mer blått, mener kulturhusleder på Bølgen, Andreas Gilhuus, som i seks år pendlet til Tønsberg og Vestfoldfestspillene.

Les også: Kulturhuset i Hammerfest - et eventyr

Byutvikling
I Larvik hadde man diskutert kulturhus i 30 år, da forretningskvinne og eier av Fritzøehus, Mille-Marie Treschow, tilbød byen en tomt i strandkanten til en verdi av 30 millioner kroner. Arkitekttegninger fulgte med i tilbudet.

Om Lavik kommune aksepterte innen ett år, ville Treschow, med aner i dansk adel, donere ytterligere 20 millioner kroner til bygging av et kulturhus. Husbond og kjøpmann Stein Erik Hagens bidrag var 10 millioner kroner.

Kraftfondet, som ble opprettet i 2001 da Hedrum og Lardal E-verk ble solgt, har gjort kommunen i stand til å ta et steg i utviklingen fra industrisamfunn til et urbant kunnskaps- og servicesamfunn.

Bølgen stod ferdig til drift i høsten 2009. Totalkostnaden på huset ble 211 millioner kroner, hovedsaklig finansiert av offentlige midler.

— Må ha tilskudd
Siden åpningen i 2009 har Bølgen vært gjennom en turbulent fase preget av debatt om husets økonomi.

— Det har tatt tid å komme over kneika med politikernes forståelse av at det koster å ha et kulturhus. Nå ligger vi på 2,5 til 3 millioner kroner i årlige tilskudd fra kommunen. Utfordringen blir å holde på at vi trenger de pengene. Politikerne trodde vi skulle gå i null før huset ble bygget, men vi må ha et visst tilskudd, sier Gilhuus.

Følg musikkkdebatten: Ballade på Facebook

Lekkasje tettet
Før Bølgen reiste folk fra Larvik til andre byer i Vestfold for å benytte seg av kulturtilbud. Nå har strømmen snudd. En undersøkelse utført mot slutten av 2011 viser at kvinner er i flertall på Bølgen-arrangementer, og at det er mange besøk fra Sandefjord.

Den 55 år gamle siviløkonomen Bente Lillejordet er kulturkontakt på sin arbeidsplass og er aktiv i kulturlivet i Sandefjord. Hun var så godt som aldri i Larvik før Bølgen ble bygget, men, avhengig av programmet, reiser hun nå til Larvik opp til to ganger i uken.

— Mange av de menneskene som er glad i kultur i Sandefjord er flinke til å dra nedover til Bølgen hvor det skjer mye spennende.

— Hva betyr dette for Sandefjord, at folk reiser til Bølgen?

— Det er en lekkasje. Man konkurrerer om ting folk skal bruke penger på, og Sandefjord mister noen av sine publikummere, sier Lillejordet. Hun sier at mange kom fra Sandefjord til Larvik for å se filmen Avatar i 3D-format da Bølgen åpnet i 2009. Sandefjord fikk digital kino og muligheten til å vise 3D året etter, men lekkasjen har ikke blitt tettet.

— At vi fikk Avatar på 3D-kino ett år før Sandefjord gjorde store utslag. Selv nå ligger vi over Sandefjord på statistikkene, der vi før lå 100 000 besøk bak, sier Gilhuus.

— Gir bekymringer
Bølgen budsjetterer med ni millioner kroner i billettinntekter fra kinodriften. Den svinger riktignok kraftig avhengig av populariteten til norske filmer, og Hollywoods evne til å produsere ”blockbusters”. I august skal Bølgen ha førpremiere på Kon-Tiki-filmen om Thor Heyerdahl.

— Kinoen er viktig, men den gir oss også mest bekymringer. Én film kan gi en halv million eller 300 000 kroner i utslag på inntektene. Vi får store utslag i økonomien basert på om det er et bra eller dårlig kinoår, sier Gilhuus.


Bølgen er avhengig av populære filmer for god økonomi, sier Andreas Gilhuus. (Foto: Carl Kristian Johansen)

Tvinges til samarbeid
Et kulturhus blir også målt på sitt øvrige program. Bølgen skal ha et tilbud til alle. Huset har redusert arrangementsfrekvensen, men tjente likevel mer penger i 2011 enn i 2010.

Fra sommeren slutter Rikskonsertene å tilby tungt subsidierte konserter til landets arrangører. For Bølgen blir ikke det en stor overgang.

Les mer om endringene av Rikskonsertene: Spennende muligheter

— Bølgen har fått støtte til flere arrangementer av Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere, for eksempel til Barnebølgen og Nye Bølger, der vi skal ha konsert med Jenny Hval i juni. Konserten med Rumble in Rhodos, som trakk 70 personer, er et eksempel på noe vi ikke hadde hatt råd til uten støtte.

— Du ser det som verdifullt å presentere smalere artister?

— Ja, jeg har lyst til gi folk noe nytt, og vil gjerne bygge opp et publikum og pirre nysgjerrigheten deres. Da er det også viktig at det ikke er alt for sært, slik at man risikerer å skremme dem vekk.

Les om kulturhuset Oseana: Utprøving i Os

— Hvor mye plass er det til denne tankegangen?

— Ikke nok, fastslår Gilhuus.

Han mener at fraværet av et tilbud fra Rikskonsertene om kveldskonserter, vil tvinge kulturhusene til å samarbeide.

— Det er bra. Det tvinger oss til å tenke nytt. Rikskonsertene har kanskje vært en sovepute for noen kulturhus. Vi har allerede samarbeid med Ibsenhuset i Skien, og kulturhusene i Nøtterøy og Asker om å lage felles søknader, der vi er enige om hvilke artister vi har lyst på. Dette er noe det blir mer av.

— Er det en positiv utvikling at kulturhusene får større innflytelse på programmeringen?

— Ja. De er en forskjell på oss og mindre kulturhus med mindre stab, men for oss som er et programmerende hus, er det en fordel at vi kan velge selv. Tidligere valgte Rikskonsertene hva vi skulle ha. For vår del er det fint om vi kan velge selv, for vi kjenner vårt publikum best.

Flere nettverk
Bølgen samarbeider med Stavernfestivalen og andre lokale arrangører, og deltar i flere regionale nettverk. En publikumssuksess med danseensemblet Carte Blanche gjør at Gilhuus også samarbeider med andre kulturhus om lignende forestillinger.

I tillegg jobber Quart og Hove-general Toffen Gunnufsen med å bygge et eget kulturhusnettverk som kan huse internasjonale artister, og Bølgen er med her.

Men de lokale lag, foreninger og arrangører er like viktige som å hente nasjonale og internasjonale kapasiteter til Larvik.

— Vi har et godt samarbeid med lokale arrangører og legger til rette for at de kan arrangere her. Det skulle jeg ønske vi hadde mer tid til, å kunne gå inn og skrive søknader og bli mer en medarrangør på spesielle initiativ fra lokale aktører. Det savner jeg.

Les også: Næringsspons gir enorm frihet

Drøm om Nordheim-markering
Gilhuus fører et utstrakt samarbeid med næringslivet. Til barneforestillingen Skrimmel Skrammel kjøpte Sparebank 1 alle billettene og delte de ut gratis, det samme skjedde på en Åge Aleksandersen-konsert der banken solgte billettene videre i sine banklokaler.

— Det var full sal og bra stemning, og vi sitter ikke igjen med noen risiko. Vi får inntekter og de får fornøyde kunder og markedsføring. Det er en vinn-vinn situasjon, som vi vil gjøre mer av. Vi hadde også en bilmesse i fjor, som vi prøver å få til igjen i juni, der bilforhandleren arrangerte utstilling, og konsert med Postgirobygget til 150 kroner for hele familien. Da får vi en sikker inntekt, og de får et publikum.

— Er det uproblematisk å gjøre den type samarbeid?

— Ja, men det må være noe vi står inne for. Det må være kvalitet. Det at det ble en folkefest her om sommeren, synes jeg bare er gøy.

Et tett samarbeid mellom kulturliv og næringsliv er i tråd med de store linjene som næringsminister Trond Giske har trukket opp, og som vil bli stimulert av staten framover.

— Ser du på det som en positiv utvikling?

— Ja, så lenge det er rom og ressurser til smalere ting også. Vi har noen æresborgere her i Larvik, som for eksempel samtidsmusikkkomponistene Arne Nordheim og Antonio Bibalo, som hadde vært interessant å profilert mer. En årlig Nordheim-markering eller festival er en drøm, men noe vi ikke har ressurser til nå.

Publisert:

Del: