Publisert:

Del:

Aage Kvalbein gir i disse dager ut en CD med ti norske verk for solo cello. Og det er kanskje på høy tid, for han har i en periode på over tretti år stått fadder til en rekke nye verk for instrumentet. “Ten Norwegian Short Stories” er Auroras første utgivelse denne høsten, og byr på stykker av bl.a. Arne Nordheim, Antonio Bibalo, Lasse Thoresen, Bjørn Fongaard og Øistein Sommerfeldt. Flere av verkene er spesielt skrevet for Kvalbein, som selv sier: – Jeg spiller bare god musikk. Publikum har krav på den beste musikken.

Aage Kvalbein, 2005

Av Hilde Holbæk-Hanssen

Så aktiv har han vært at Ballades utsendte faktisk trodde denne CDen var kommet for lengst. Men ved en rask gjennomgang i MICs databaser avslørte at dette repertoaret til nå ikke har vært presentert samlet. Til gjengjeld er Kvalbein en gjenganger på norske komponisters CD’er.

Liker du best å spille noveller eller romaner, Aage Kvalbein?

— Jeg leser mest romaner, men vi får vel være glad at det skrives mest noveller for solo cello. Hele romaner ville vært i meste laget.

Man kan jo lure på om komponistene er enige. I dine verkomtaler på CD’en fremgår det at opptil flere av dem går med sin versjon av Bachs cello-suiter i magen. Er det en god idé?

— Ikke godt å si. Men Bach er jo selve hovedreferansen når det gjelder solo cello. Skal man tilby et program for solo cello blir det enten Bach eller noe moderne. Det fins ikke noe repertoar i mellom, verken i Norge eller verden for øvrig. Romantikkens mestere skrev ikke for solo cello.

Da Aage Kvalbein i 1973 undersøkte med Norsk Komponistforening hvor mange verk som fantes for solo cello var tallet null. I dag er det over 60, så det var kanskje på tide å få dokumentert de viktigste verkene? Og ettersom professoren har vært delaktig i tilblivelsen av i hvertfall syv av de ti novellene på CDen, i tillegg til en rekke andre verk, var det naturlig at han påtok seg oppgaven.

Forberedelsene pågikk i godt og vel et år, og CDen ble spilt inn i to omganger i Ris Kirke i Oslo.

Du favner stilmessig vidt på denne CDen, hvis man tar i betraktning at verkene er skrevet i vår tid. Har det vært viktig for deg å få med alle samtidsmusikkens uttrykk?

— Jeg tenker aldri slik. For meg er musikk enten god eller dårlig. Jeg spiller bare god musikk. Skulle jeg valgt annerledes ville jeg ikke har kunnet prestere noe vesentlig. Publikum har krav på den beste musikken.

Første spor er Arne Nordheims Clamavi, bygd over Salme 141: ”Herre, jeg roper til deg. Skynd deg og hjelp meg. Lytt til min røst når jeg roper til deg”. Stykket er skrevet til Kvalbein i 1980. – Et genialt stykke, som kan brukes i alle sammenhenger, mener Kvalbein. – Den inntrengende bønnen preger musikken i sterk grad. Jeg husker en gang jeg var på turné i Ischia i Italia med en sangerinne, hvor jeg på kort varsel måtte overta hele konserten. Konsertlokalet var fullt av tyske turister. Et av verkene jeg satte inn var Clamavi. Da jeg var ferdig satt flere av dem og gråt.

Clamavi har han fremført nær sagt verden over, i Washington og New York, rundt om i Asia og en rekke byer i Europa. Men selv om stykket er skrevet for Aage Kvalbein er dette hans første innspilling. Der ble han slått av både Truls Mørk og Erling Bløndahl Bengtsson. – Det er jo hyggelig å ha ”stått fadder” til et verk som har fått så god spredning.

Du har stått fadder til flere stykker, du?

— Ja, det har blitt en del. Av og til har jeg bestilt dem, andre ganger er de vokst ut av samarbeid jeg har hatt med komponistene om andre verk.

Flere av komponistene på CD’en har Kvalbein hatt samarbeid med gjennom flere årtier. En av dem er Lasse Thoresen. Solo cellostykket Turr brunn. Fugl i Perlemorskyene, er et resultat av samarbeidet om bl.a. dobbelt-cellokonserten Illuminations, som Kvalbein urfremførte i 1991. Stykket er en fantasi over en gammel salmetone, som komponisten fant i O.M. Sandvigs opptegnelser. Og selv om Sandvig selv ikke skrev den ned med de kvarttonene den antagelig ble sunget med har Thoresen lagt dem inn.

– Thoresen har benyttet kvarttoner i flere av de verkene jeg har spilt. Det er jo litt uvant, men det vanskelige er først og fremst å finne hvilket uttrykk stykket skal ha.

Også Antonio Bibalos stykke på CDen, Musica for cello solo, er resultat av slikt samarbeid. Det var opprinnelig tenkt som en etyde, hvor komponisten ville utforske celloens muligheter, men vokste til noe mer. Det eldste stykket på CDen er Bjørn Fongaards Sonate nr. 1 for cello. Fongaard hadde for vane å skrive flere stykker for samme besetning når han først var i gang. Så også i dette tilfellet. Hans op. 125 inneholder således hele fem sonater for solo cello. Alle er notert i Fongaards eksperimentelle notasjon, uten spesifikke notelengder. Fongaard, som selv var gitarist, hadde stor tillit til utøverne.

Hvordan tolker du et slikt notebilde?

— Fongaard har notert det ganske logisk m.h.t. avstanden mellom notene, så man kan slutte seg til hvor lang han har tenkt hver tone. Men jeg var så heldig å få spilt verket for Fongaard før han gikk bort i 1980, og han var fornøyd.

Et stykke som ligger Kvalbeins hjerte nær er Øistein Sommerfeldts Monologi for cello solo. Dette har han tidligere spilt inn på plater med komponistens musikk. –Jeg arbeidet mye sammen med Øistein Sommerfeldt. Monologi var et av de siste stykkene han skrev, og jeg opplever at han her nådde nye dybder.

Et annet tidlig stykke er Halvor Haugs Sonata Elegica fra 1981, en vakker sørgesats, som vokste seg til en hel sonate. 1990-tallet er representert med Wolfgang Plagges Music for cello, et ensatsig verk i nærmest fritonal stil. Terje Bjørklund har utforsket sin fascinasjon til store sprang i Kaprioler, som ellers har hentet inspirasjon fra både Bach og Villa-Lobos. Fra teaterforestillingen Orkan, som handler om Sigbjørn Obstfedler, har Kvalbein hentet det stillfarende Preludium for cello solo av Nils Henrik Asheim. Det mest modernistiske stykket på CD’en er Henrik Hellstenius’ omarbeidelse av Book of Songs III, som opprinnelig var et av flere stykker til en danseforestilling.

Det er bare å sette seg ned og nyte!

Fullstendig diskografi og annet stoff om Aage Kvalbein finner du her.