Publisert:

Del:

Jan Ryde har 4560 orgelpiper klingende i hodet samtidig. Nå jobber klangeksperten med å overføre sin indre lyd til Stavanger Konserthus.

Jan Ryde, © Linn Carin Dirdal

— Klangen skal passe til musikken som fremføres. Det er ikke bare orgelet jeg intonerer, hele salen her er et instrument.

Jan Ryde, grunnlegger og daglig leder av Ryde og Berg orgelbyggeri, viser til akustikken som bærer bruset fra det 10,3m høye instrumentet i orkestersalen i Stavanger Konserthus – en sal spesialkonstruert for akustisk musikk.

Les også: Et konserthus for alle

Største oppdraget hittil
Byggeriet i Fredrikstad vant kontrakten med det nye konserthuset i Stavanger i konkurranse med flere internasjonale orgelbyggere. Oppdraget, som har en verdi på 16 millioner kroner, markerer Ryde og Bergs orgel nummer 100, og deres største prosjekt siden oppstarten i 1985. Instrumentet er tegnet av arkitekt SAR Ulf Oldæus.

Ryde synes det er både utfordrende og inspirerende å få ferdigstille et instrument som skal bli mye brukt i en by han berømmer for å satse på kultur.

— Det er jo tenkte at dette skal bli et aktivt instrument, at det skal holdes solokonserter. Dette er jo et satsingsområde for Stavanger. De har brukt penger på en fornuftig måte. Man taper mye om man ikke satser på kunst. Her satser man, og det vil være en god veileder for de unge.

Les også: Stavanger Symfoniorkester i medvind

Klangkunst
Men før orgelet kan tilby konsertopplevelser i milliardbygget som åpner offisielt 15. september, skal det intoneres. Ryde begynte prosessen 18. juni i år.

— Å intonere er som å male et maleri. En maler har oftest en idé om hva han eller hun skal lage. Vi har planlagt og blitt enig med en konsulent om stemmer. Underveis tenker jeg klang i hodet hele tiden. Det er en veiviser, hele instrumentet klinger i mitt hode, sier Ryde.

— Jeg har ikke vært hjemme siden jeg kom til Stavanger. Jeg jobber hver dag fra klokken halv åtte om morgenen til halv åtte om kvelden.

Ryde forklarer at intoneringen er en intens prosess, men at han har god hjelp fra en konsulent som jevnlig kommer innom og lytter med friske ører.

Les også: Kammertonen på vandring

Ørsmå justeringer
Han regner med å være ferdig med intonasjonsarbeidet i slutten av august. Da skal han ha intonert hver av de 4560 pipene ved å manuelt justere luftåpningene til den enkelte. Det er en nitidig prosess, og orgelbyggeren anslår at han i gjennomsnitt justerer hver pipe 10-12 ganger.

— Man får gjerne en idealpipe, da prøver jeg å få de andre til å klinge likt. Det kan høres fint ut når 58 piper klinger samtidig, men så skal disse klinge bra sammen med resten.

Når Ballade stikker innom, har han tilbrakt formiddagen med å re-intonere flere piper for å sørge for optimal samklang. Med en liten skalpell går han forsiktig til verks for at hver enkelt pipe skal lyde slik han ønsker. Det er kun ørsmå endringer som skal til.

— Hva skjer hvis du filer for mye på en pipe?

Han smiler.

— Det skjer ikke. Jeg må vite hva jeg gjør.

Delta i debatten: Ballade på Facebook

— Har alltid forstått klang
Ryde er oppvokst i en musikerfamilie i svenskspråklige Finland, med en far som var organist og orkesterdirektør.

— Jeg er den eneste i familien som ikke har absolutt gehør! Men jeg har alltid skjønt klang. Spiller man pianissimo på en Stradivarius fiolin klinger det bra uansett. Det er ikke det samme på en dårlig fiolin.

Gode vibrasjoner
I tillegg til de mange tusen pipene, har orgelet i Stavanger Konserthuset fire manualer, 65 stemmer, pedal og et volum på 300m3. Den lengste pipen er 10,3m høy, den minste 12mm.

På omvisning inni orgelet demonstrerer Ryde den buldrende basslyden fra den største pipen, og blåser litt i en mindre mens han forklarer at det er diameteren på selve pipen som danner grunnlaget for klangkarakteren.

— Et orgel er vibrasjoner, og det påvirker mennesket, forklarer han.

Han rasler litt i de mange abstraktene som ligner vertikale trepersienner og som binder orgelmekanismene sammen. Han forklarer at selv om de ser skjøre ut kan hver enkelt glatt løfte en liten bil.

På vei oppover i det tre-etasjers instrumentet, viser han fram trepiper og rørfløyter “med hatt” for dempet lyd, og forklarer at alle pipene er av legeringen tinn og bly og loddet for hånd.

Les også: Klangen av Kilden

Gammel lærdom fortsatt best
De rundt 60 000 delene orgelet består av er ferdigprodusert i Fredrikstad, hvor 16 ansatte har lagt ned rundt 20 000 timers arbeid. Ryde og Berg er ansvarlig for arkitektur, konstruksjon, husbygging, finmekanikk, dreiing, pipemakeri og intonering, mens det meste av elektronikken har blitt utført av en underleverandør.

— Elektronikken gjør at man kan forhåndsprogrammere hvilke stemmer som skal komme når. Det første servosystemet på orgel kom i cirka 1870. I Notre Dame fungerer dette ennå, forklarer Ryde entusiastisk.

Han forteller at den beste læreboken orgelbyggere bruker i dag ble skrevet av to munker i Frankrike på 1700-tallet. Dom Bédos sine avanserte og eksakte beskrivelser har i senere tid også kommet andre industrier til gode, sier han.

Musikknytt rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev

— Intensitet en utfordring
Å høre idealklangen i hodet er en fordel som orgelbygger, men ikke alltid som publikummer. I 1997 leverte Ryde og Berg hovedorgelet til Oslo Domkirke, men det er først i senere tid Ryde har kunnet slappe av innenfor kirkedørene i hovedstaden.

— I Oslo Domkirke kunne jeg nesten ikke gå på konsert. Jeg hørte bare på klangen, på hva som ikke stemte, sier klangeksperten.

— Hva er den største utfordringen med intonasjonsarbeidet?

— Å få til intensiteten i instrumentet. Få nok grunntone, nok fundament, konstaterer Ryde.

Nye Stavanger Konserthus åpnes offisielt 15. september 2012.