Denne uken kan du høre det uhørte. Johan Svendsens ufullførte 3. symfoni er rekonstruert av Bjørn Morten Christophersen.

Johan Svendsen, © Wikimedia Commons

I anledning 100-årsmarkeringen for Johan Svendsens død har den norske samtidskomponisten Bjørn Morten Christophersen laget en rekonstruksjon av førstesatsen fra Svendsens ufullførte 3. symfoni. Dermed føyer Christophersen seg inn i en tradisjon i vestlig kunstmusikk for å fullende det ufullendte, slik at vi kan høre det uhørte.

Beethovens tiende og andre spøkelser
Musikkhistorien er full av uferdige verker. Bl.a. arbeidet Ludwig van Beethoven med en tiende symfoni. Mer kjente er kanskje likevel verker som Schuberts ”ufullendte,” Bruckners niende og Mahlers tiende symfoni.

Spørsmålet er hva vi skal gjøre med skissematerialet komponistene etterlot seg. Bør vi la Beethovens tiende symfoni og andre ufullførte verker hvile i fred eller skal vi forsøke å gjenopplive åndsverk som falt i koma med sin skapers død?

Av gjenopplivingsforsøkene som har vært utført på ulike verker er noen helt klart mer vellykkede enn andre. Franz Süssmayrs fullendelse av Mozarts Requiem er allment akseptert, og Deryck Cookes versjon av Mahlers tiende symfoni svelges også av de fleste, mye takket være at hele forløpet var skissert av Mahler selv. Derimot har Barry Coopers rekonstruksjon fra 1988 av Beethovens nevnte tiende symfoni møtt mye motbør blant musikkhistorikere da det er ytterst tvilsomt om skissene Beethoven etterlot seg faktisk tilhører ett og samme verk.

Skissenes omfang, kvalitet og historiske validitet er avgjørende for hvorvidt en rekonstruksjon blir vellykket eller ikke, men i tillegg må det være den rette som sitter med defibrillatoren dersom ufullendte komposisjoner skal ha håp om et nytt liv uten varige mén.

Partitur i peisen
Et av verkene i norsk musikkhistorie som trenger kuvøse og førstehjelp er vår store symfoniker Johann Svendsens tredje symfoni.

Anekdoten sier at Svendsens kone, Bergljot, i et anfall av sjalusi kastet partituret i peisen. Det er usikkert hvor mye av symfonien som var komponert før dette skal ha funnet sted, men brevveksling og rykter tyder på at Svendsen i alle fall var i gang med komposisjonsprosessen. Dersom det er hold i peisfortellingen deler symfonien skjebne med et av de mest kjente verkene ingen har hørt, Jean Sibelius’ 8. symfoni, som gikk opp i røyk i Ainolas grønne peis på 1940-tallet. I Sibelius’ tilfelle var det sannsynligvis komponisten selv som destruerte partituret etter å ha jobbet med det i 15 år.

Sibelius’ 8. symfoni må, eller kanskje snarere får, hvile i fred. Det finnes nemlig minimalt med skisser og manuskripter til dette verket. Med Svendsens tredje symfoni stiller imidlertid saken seg annerledes. Relativt omfattende skisser, bl.a. til førstesatsen gjør at noe av musikken nå kan reise seg som fugl Føniks fra asken i Svendsens peis, og få nytt liv gjennom Bjørn Morten Christophersens rekonstruksjon.

try {MusicNodes.addNode(“69ea42ed-e52b-494b-b43f-ebd4356956f8”, true);} catch (err) {}

Johan Svendsens 1. og 2. symfoni

Svendsens skisser
De om lag 100 sidene med skisser som dirigent Bjarte Engeset fant i København for et par år siden tyder på at Svendsen hadde planer om to symfonier, en i e-moll og en i C-dur. Av skissene som synes å tilhøre den planlagte e-mollsymfonien finnes det materiale til en allegro i e-moll, en andante i a-moll og en springaraktig scherzo i E-dur. Det er allegrosatsen Christophersen nå har rekonstruert.

I skissebøkene mangler gjennomføringsdelen i denne satsen. Christophersen har valgt å ikke komponere ut midtdelen, men heller la forløpet i skissene stå mest mulig urørt for at selve dramaet i musikken skal være Svendsens eget.

En annen side
Svendsen er mest kjent som en festkomponist, og den feiende flotte og tilgjengelige musikken dominerer produksjonen hans. Det interessante med skissene til allegroen i e-moll er at komponisten, i følge Christophersen, i denne satsen utforsker en litt annen, mer dramatisk side av seg selv. Christophersen bedyrer at satsen er inspirert av førstesatsen i Beethovens niende symfoni, og at den, i kraft av å være så dramatisk, er utypisk for Svendsen.

På 1880-tallet takket Svendsen ja til en altoppslukende jobb som orkester- og operadirigent i København. Dette var etter all sannsynlighet hovedårsaken til at han sluttet å komponere så tidlig i karrieren. Kanskje denne allegroen er et hint om hvilken retning Svendsens utvikling som komponist ville tatt dersom han hadde fortsatt å komponere.

Svendsen eller Christophersen?
Bjørn Morten Christophersen har gjort et grundig arbeid. Han har studert forholdet mellom andre skisser av Svendsen og de respektive ferdige verkene. På bakgrunn av dette og en inngående kjennskap til Svendsens stil har han kunnet gjenskape musikken mest mulig i komponistens ånd. Han vedgår likevel at det både er etiske og håndverksmessige utfordringer med å rekonstruere en annen komponists verk, og er veldig klar på at musikken ikke ville blitt eksakt slik dersom Svendsen selv hadde fullført symfonisatsen.

Til tross for at Christophersen uunngåelig har satt sitt fingeravtrykk på den rekonstruerte versjonen er det unektelig mye Svendsen i det ferdige resultatet. Forløpet og harmonikken er, med noen få unntak, utelukkende Svendsens. Derimot er orkestreringen helt og holdent utformet av Christophersen da det ikke finnes anmerkninger om dette i skissene til denne satsen. Orkestreringen av verket kan karakteriseres som kvalifisert gjetting basert på toneleie i skissene og god kjennskap til Svendsens franskinspirerte orkestreringsstil.

Omfattende og troverdig
Gjennom Bjørn Morten Christophersens rekonstruksjon blir deler av Johan Svendsens tredje symfoni nå reinkarnert, riktignok som noe nytt, men uten å miste sin sjel. Christophersen hevder ikke å ha gjenskapt Svendsens musikk slik den skulle bli, men tilbyr snarere muligheten å høre verket slik det kunne blitt. Det har vært Christophersens intensjon å gjøre så lite som mulig for at det skal være mest mulig Svendsen i resultatet.

Det er mange problemer knyttet til gjenopplivingsforsøk av ufullendte verker, men i tilfellet Svendsens tredje symfoni trenger vi ikke å frykte komplikasjoner. Skissematerialet er omfattende og troverdig, og Christophersen har studert det nøye.

Reinkarnasjon i de rette hender
Svendsen er i ferd med å bli glemt, og musikken hans fremføres skremmende lite både ute og hjemme. En av grunnene kan være at hans produksjon etter manges mening mangler en dypere, mer dramatisk side. Kanskje Christophersens rekonstruksjon av den dramatiske allegrosatsen kan kaste lys over komponisten Johan Svendsen, og blåse nytt liv i Norges største symfoniker. Det later i alle fall til at hjertestarteren i dette tilfellet har havnet i helt rette hender.

Bjørn Morten Christophersens rekonstruksjon av Johan Svendsens 3. symfoni fremføres i Haugesund onsdag 9. februar og i Bergen torsdag 10. februar. Konserten i Bergen sendes direkte på NRK P2 kl. 19:00. Det er Bergen Filharmoniske Orkester som spiller og Bjarte Engeset som dirigerer begge konsertene. Det øvrige programmet består utelukkende av musikk av Johan Svendsen, bl.a. Symfoni nr. 2, Norsk kunstnerkarneval og Fiolinromansen.

Publisert:

Del: