Folkemusikktimen fyller 75 år – og er dermed landets lengst eksisterende musikkprogram. I dette overflatesveipet av en artikkel ser Ballade litt på programmets tidlige historie og ikke minst den store innsatsen for innsamling av norsk folkemusikk. Ballades guide er for anledningen dagens programleder Leiv Solberg. – Vi får en del pepper fra folk som har sterke meninger. Noen mener vi er for konservative, andre mener vi er for slepphendte, at vi tenker for vidt når vi definerer folkemusikkbegrepet. Det blir litt som å dele ut mat til sultne, det er alltid noen som ikke får, sier han – men programmet har alltid vært omstridt.

Hardingfele_vannfall (Foto: Oskar Andersen/NTR)

Av Bjørn Hammershaug

I 1931 ble komponisten og hardingfele-spilleren Eivind Groven ansatt som konsulent for det som senere ble NRK, for å drive et halvtimes langt radioprogram med ”nasjonalmusikk”. Folkemusikkhalvtimen – senere Folkemusikktimen – har siden den gang stått støtt gjennom ulike musikalske vinder, radioformatering og vekslende trender i samfunnet rundt oss – som en av de siste store pålene i det nasjonale kringkastingsprosjektet.

Programleder for Folkemusikktimen er i dag Leiv Solberg. Han guider oss velvillig gjennom 75 år med folkemusikk på nasjonal norsk radio.

Public service
Solberg kan fortelle at bakgrunnen for opprettelsen av et eget program med ”nasjonalmusikk” hadde utgangspunkt i en public service-idé, med et ikke uvesentlig pedagogisk element. Her skulle det presenteres musikk som ikke var så kjent fra før gjennom radioen, noe som ellers var lite tilgjengelig fikk muligheten til å nå et nytt marked.

— Ett premiss var at en del av musikken skulle være arrangert, så det var ikke bare hardcore folkemusikk, forteller Solberg. – Faktisk så var det en ganske utstrakt eksperimentering av folkemusikk, som det finnes mange snedige opptak av – riktignok etter 1934.

— I de første årene var det bare direktesendinger som vi ikke har opptak av i dag, men Groven førte egne protokoller med håndskrevne resultat fra hver sending, så vi har en viss oversikt likevel, sier Solberg.

Forberedelsene til de første sendingene var heller dårlige, skriver senere programleder Rolf Myklebust i sin bok ”Femti år med folkemusikk” (Samlaget, 1982) utgitt i forbindelse med programmets femtiårsjubileum. Groven møtte ikke alltid spellemennene før sending, og spilleprogrammet foregikk litt på slump.

”Felestemminga var det verste, for det var mange som trong veldig lang tid før fela var i orden. Ein gong brukte ein spelemann åtte minutt berre til å stemme, og då sa hallomann Leif Rustad at dette går ikkje an. ’Sei til spelemennene at det har fela i orden når dei kjem’” var den klare beskjeden.

Det fortelles historier om spellemenn som var så ivrige at de ”(…) vreid seg slik på stolen under sendinga at når slåtten var spelt til ende, sat han med ryggen mot mikrofonen.”

Verre var det hvis spellemennene hadde ”litt i hodet” og skapte skandale for åpen mikrofon: ”Nei, eg orkar ikke meir”, utbrøt en spelemann en gang – og med det ble den sendingen brutt!

— Det er en helt annen medietrening blant utøvere i dag, smiler Leiv Solberg. – Men jeg har også hørt rykter om at spellemenn ble tatt i mot på jernbanen og ført direkte opp til kringkastingshuset for å unngå fristelser på veien.

Steinkastere og bygdeglede
Folkemusikk på radio var ikke et fenomen som nødvendigvis samlet nasjonen i unison fryd over kvalitetene til norsk tradisjonsmusikk. I sin artikkel ”Hardingfela – fra bondefela til nasjonalt symbol” (Musikk, identitet og sted, NLI, 2005) skriver Bjørn Aksdal om hvordan programleder Eivind Groven etter krigen opplevde å få stein kastet gjennom vindusrutene sine på NRK etter å ha spilt hardingfelemusikk. Hatet mot Folkemusikktimen var sterkt i enkelte kretser?

— Det var et program som delte Norge i to. Husk at det fikk veldig god sendetid i starten, på en tid der radioen ikke en gang sendte hele tiden. Men det er også viktig å huske på at for en del distrikter var programmet en bekreftelse på at musikken de passet på faktisk var verdifullt. Det fortelles at folk pyntet seg for å høre på radio, og samlet seg rundt det ene radioapparat som fantes i grenda. Noen synes på sin side at dette var merkelig musikk, og det medførte en del spaltemeter i avisene.

Dette snudde etter krigen, forteller Solberg. – Jeg tror det var mer diskusjon om dette skulle på lufta før krigen, mens i tiden etterpå hadde det blitt mer etablert.

En oase
Rolf Myklebust ledet programmet i mange tiår, men fikk en tøff start på sitt første program. Hans første sending fant sted den 17. februar i 1952. Samme dag vant Hjallis 10 000 meter skøyter under OL i Oslo og nasjonen satt samlet rundt radioapparatene. Men under en spennende 500-meter ble sendingen brutt og lytterne fikk i stedet servert Folkemusikkhalvtimen. Det endte selvsagt med et ramaskrik. ”Det var ingen oppmuntrande start i det nye arbeidet mitt” minnes Myklebust i sin bok.

I det hele tatt var det mye oppmerksomhet rundt Folkemusikkhalvtimen. Noen ønsket en hel time, andre raste mot den ”redselsfulle” hardingfelemusikken. Det er vel ikke så mye strid rundt programmet i dag?

— Den kommer i hvert fall til uttrykk på en annen måte. Vi får en del pepper fra folk som har sterke meninger. Noen mener vi er for konservative, andre mener vi er for slepphendte, at vi tenker for vidt når vi definerer folkemusikkbegrepet. Det blir litt som å dele ut mat til sultne, det er alltid noen som ikke får. Dessuten er folkemusikk blitt lite tilgjengelig på eteren ellers om dagen, så Folkemusikktimen er som en liten oase. Det medfører naturlig nok mange reaksjoner. Det aksepterer vi og det viser også at programmet er liv laga, sier Solberg.

Han påpeker også at redaksjonen mottar mange konstruktive innspill fra lyttere som sier fra om ting som engasjerer.

Samlerferd
Eivind Groven la grunnlaget for NRK sitt folkemusikkarkiv i 1934. Da ble de første grammofonopptakene gjort i kringkastingen. Opptak fra og med denne tiden er tatt vare på og reddet for fremtiden. Da Rolf Myklebust ble programleder i 1952 åpnet det seg også muligheter for å oppsøke spellemenn i sitt naturlige element, gjennom mobilt opptaksutstyr i buss A 580. Etterkrigstidens innsamling av materiale i Norge kan sidestilles med far og sønn Lomax sitt langt mer anerkjente arbeid på det amerikanske kontinentet.

Det var en krevende jobb å få lokale spellemenn til å la seg feste til bånd, forteller Myklebust:

”Difor kom eg først åleine, presenterte meg og sa at eg kom frå Kringkastinga og var ute på samlarferd, for å ta vare på gammal songtradisjon i opptak for ettertida. Eg snakka Stryne-dialekt og let vedkomande få tid til å finne ut av meg. ’Er det du som hadde eit ensemble som spelte gammal dansemusikk i radio?’ vart det ofte spurt. Når eg svarte ja til det, vart det lettare å prate saman.”

Innsatsen til Rolf Myklebust videreføres fremdeles i dag, og resultatet har skapt det som Leiv Solberg omtaler som ”folkemusikkarkivets mor i Norge”.

— Dette arbeidet er så viktig at jeg tror ingen helt har forstått det, hevder han om samlingens betydning.

— Det ble foretatt en bred dokumentasjon over hele landet, og Myklebust var svært dyktig til å folk på glid, å få de til å yte sitt beste i en opptakssituasjon. Som musiker selv hadde han også et øre for hva som faktisk var bra. Han var kritisk på en positiv måte, og dette er noe som ikke har kommet så godt frem i ettertiden, sier Solberg, programleder siden 1988. – Han stilte sterke kvalitetskrav der alt skulle være bra nok til å kunne sendes på radio.

Dette arbeidet foregår fremdeles. Folkemusikktimen har nylig vært i Østfold, et område av landet som ikke har vært så godt fremme når det gjelder folkemusikk.

— Det blir sending derfra neste søndag. Vi er ute på gammelt vis, og kommer hjem på tunet til folk. Folkemusikkbransjen er jo litt spesiell med at det er så mange gode utøvere, som ikke akkurat banker på døra for å få blest om seg selv. De må gjerne overtales, og det dreier seg ofte om å faktisk gi folk litt selvtillit på at det de driver med er bra. Det er som en spennende skattejakt dette, sier en engasjert Leiv Solberg.

Arkaisk stil, moderne innhold
Hvordan vil du si at programmet har utviklet seg opp gjennom årene?

— Formmessig så er vi nok ganske konservative. Med dagens teknikk har vi muligheten til å mikse og klippe til alt mulig rart, men vi holder litt igjen på den fronten. Samtidig må også vi være litt med. Jeg tror ikke vi er tjent med å kjøre en helt arkaisk stil, og det er viktig at det også er lov å utvikle presentasjonen i takt med tiden.

Hvilken betydning tror du programmet har hatt for folks oppfattelse av folkemusikk i Norge?

— Ja, det skulle jeg likt å vite. Det at vi alltid vært ute blant folk har nok fått spellemannsmiljøet til å henge med oss, og vi har nok tjent på å jobbe så bevisst med kvalitet. I motsetning til på 50-tallet er det så veldig mange arenaer i dag, og det er for eksempel mye rimeligere å lage plater nå. Et radioprogram har en annen betydning nå, mens før i tiden var dette den eneste slusen. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre i dag er å være tidlig ute med det som ikke finnes andre steder.

I hvor stor grad speiler Folkemusikktimen utviklingstendenser i Norsk folkemusikk i dag?

— Vi er absolutt med på den utviklingen, og det har vært et premiss helt siden 30-tallet, svarer Leiv Solberg. I den sammenheng trekker han også frem den ganske ferske kanalen Alltid Folkemusikk, som spiller folkemusikk nonstop – til glede for mange:

— Jeg hørte at Knut Buen ikke får lagt seg om natten, får han må hele tiden høre hva som er neste låt, smiler Leiv Solberg.

Det er lenge siden man kastet steiner mot vinduene til Folkemusikktimen – et vindu som både speiler vår alles fortid og arv – men også vår egen samtid.

Ballade gratulerer med de 75!

—–
Folkemusikktimen feires med konsert i studio 19 i NRK på Marienlyst i Oslo onsdag 6 desember kl. 19.30.

Medvirkende:
Sven Nyhus, fele
Thea Tunås Bratteng, hardingfele
Den Store Norske Gitarkvartett med Tore Bruvold, Øystein Sandbukt, Vidar Skrede og Annar By
Per Midtstigen, sjøfløyte
Unni Boksasp, vokal

Programleder er Leiv Solberg

Du kan lese mer om Folkemusikktimen her, hvor det også er mulig å lytte til eldre programmer.

Publisert:

Del: