Tallet er kanskje kuriosa, men balanseforholdet mellom ulike inntekter i strømmeøkonomien er likefullt skjevt.

© Wikimedia Commons

Spotify offentliggjorde regnskapet sitt for 2015 for noen uker siden. I dette materialet finner en tall på gjennomsnittslønna til ansatte i selskapet. Med dette som utgangspunkt, har det amerikanske nettstedet The Thricordist regnet ut hvor mange ganger en låt må strømmes før en låtskriver tjener det samme som en Spotify-ansatt.

Tallet er svimlende 288 104 634 15 strømmer.

– Men hva forteller tallet egentlig, og kan det overføres til norske forhold?

– På generelt grunnlag vil jeg si det er en ubalanse i fordelingen av inntekter generert av strømming av musikk. Prisnivå og fordeling av inntekter er foreløpig ikke bærekraftige for oss som skaper musikk og tekst. Et musikalsk mangfold betinger også at flere får dekket produksjonskostnader for innspillinger, sier styreleder Ingrid Kindem i NOPA.

Ingrid Kindem Foto:  Anne Valeur

Ingrid Kindem Foto: Anne Valeur, © Anne Valeur

Hun ser særlig alvorlig på situasjonen for den musikken som ikke ligger helt øverst på internasjonale hitlister. I tillegg er hun bekymret over mangelen på kreditering av komponist og tekstforfatter.

– Her opererer de i strid med åndsverkloven. Dette må Spotify få på plass.

– Men med tanke på alle årene som har gått med ulovlige tilstander med tilgjengeliggjøring av musikk, så heier vi i NOPA på lovlige tjenester. Strømmeøkonomien er enda ung, og forhåpentligvis vil vi på sikt lande på forretningsmodeller som gagner flere enn de som er fast ansatt i Spotify.

Willy Martinsen Foto: Caroline Roka

Willy Martinsen Foto: Caroline Roka, © Caroline Roka

Ulike tariffer
Kommunikasjonsjef Willy Martinsen i TONO vil ikke uttale seg om lønnsforhold i selskap som er kunder av TONO. Det han derimot kan si noe om er generelle ulikheter for rettighetshavere.

– De ulike forvaltningsselskapene i ulike land har ulike tariffer. Det er så store ulikheter mellom det amerikanske og det norske markedet at det ikke gir så stor mening å sammenlikne. I Norge og Sverige er vi verdensledende i å ta i bruk ny teknologi og nye digitale musikktjenester. Her er også musikkbrukere langt mer villige til å kjøpe betalte abonnementer enn i mange andre land. Betalte abonnementer gir naturlig nok større inntekter til rettighetshaverne, sier Martinsen.

Han understreker at TONO bruker tid på å forhandle med de ulike strømmeleverandørene, og med det også om tariffer de mener er riktige for sine medlemmer. TONOs inntekter fra det digitale markedet i 2015 var for øvrig på rundt 101 millioner kroner.

Det er også veldig relevant å peke på at nordmenn strømmer lite norsk musikk. Der ligger en stor utfordring for norske låtskrivere.

Betaler til utlandet
Dette betyr imidlertid ikke at Martinsen utelukker at det kan være flere utfordringer for låtskrivere i strømmemarkedet.

– Den nye musikkøkonomien er utfordrende for mange norske låtskrivere, komponister og tekstforfattere, fordi den har en helt annen dynamikk enn da musikkonsum foregikk primært via fysiske enheter. Den gang solgte man «pakkeløsninger» i form av CD-er med en samling låter som man betalte én enkeltpris for. Om folk hørte mye eller lite på musikken ante man ikke, og man fikk uansett betalt. Låtskriverne fikk pengene raskt. I dag kommer typisk inntektene over lengre tid.

– Det er også veldig relevant å peke på at nordmenn strømmer lite norsk musikk. Der ligger en stor utfordring for norske låtskrivere. Kun 12 prosent av låtene som strømmes i Norge er skrevet av nordmenn. Det betyr at TONO må sende veldig mye vederlag til låtskrivere i andre land. I CD-ens storhetstid, eksempelvis i 2001, var norskandelen blant solgt musikk flere titalls prosent høyere.

Audun Molde
Audun Molde

Mange faktorer
Audun Molde er etter et raskt blikk på regnestykket usikker på om det egentlig er et regnestykke å feste lit til.

– Pengestrømmen gjennom verdikjeden fra en tjeneste som Spotify og tilbake til hver enkelt låtskriver, påvirkes av flere faktorer, som ulike avtaler og avregningssystemer for ulike land, og avtaler den enkelte har med sin publisher, Det er mange feilkilder med tanke på å lage noe generelt regnestykke for dette, sier Molde.

Kuriosa
Vitenskapelig assistent Øyvind Torp ved BI:CCI trekker regnestykket enda mer i tvil:

– Dette er kuriosa, først og fremst siden sammenligningen i seg selv er irrelevant. Men selv om jeg er enig i at låtskrivere får dårlig betalt gjennom dagens amerikanske system og har stor forståelse for at mange ønsker å heve dagens føderale sats, mener jeg at sammenligningen med Spotifys ansatte blir et irrelevant argument i denne prosessen. Etterspørselen etter dataingeniører er svært høy i det globale arbeidsmarkedet som Spotify opererer i.

Øyvind Torp Foto: BI:CCI
Øyvind Torp Foto: BI:CCI

– Prinsippet om pris og etterspørsel tilsier dermed at denne gruppen arbeidstakere vil kunne kreve et relativt høyt prisnivå for arbeidet de leverer, sett i forhold til låtskrivere. Med så forskjellige forutsetninger for å kreve betaling for sitt arbeid, mener jeg derfor at det blir irrelevant at låtskriverne skal sammenligne seg selv med vidt forskjellige arbeidstakergrupper som dataprogrammererne, for å øke sine egne satser, sier Torp.

Han trekker også frem at et selskap av Spotifys størrelse kan velge å vrake blant de beste dataingeniørene, som utgjør flertallet av deres ansatte. I tillegg mener han regnestykket har metodiske svakheter.

– Tror du et regnestykke som dette likevel kan skade Spotifys omdømme?

– Jeg er i tvil om slike oppslag skader omdømmet til Spotify blant artister og låtskrivere. Dersom opphaverne har innsikt i pengestrømmene de mottar fra Spotify, bør ikke slike regnestykker være av interesse. De har egne «primærdata» å forholde seg til. For opphavere uten innsikt i pengestrømmene fra selskapet, vil nok slike regnestykker kunne bidra til oppfattelsen av Spotify som en «stor, stygg ulv» i musikkbransjen.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Per i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: