Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15634 artikkel)

Mic.no og Ballade ønsker god jul – med meget gledelige lesertall

Ballade og Mics øvrige nettsider opplevde nok en gang en solid økning i 2005. Antallet unike brukere for Ballade og Mic.no er nå oppe i drøyt 300 000 i måneden. – Når ensrettingen og markedstankegangen senker seg over Media Thule, er det antagelig viktigere enn noen gang å ha en stor åpen råk, der også mindre og krevende aktører har sin selvsagte plass, skriver Ballade-redaktør Arvid Skancke-Knutsen i denne julehilsenen: – Da kan det fort vise seg at det ”vanskelige” ikke var så vanskelig likevel – unntatt i kulturredaktørenes og journalistenes egne hoder.

Broder Aage: – O, Jesus, du som fyller alt i alle

Til tross for at handelsstanden drømmer å gjøre julen om en generell “gledestid”, og kunnskapsminster Øystein Djupedal har slått til orde for å fjerne både småfuglen og skaperen fra norske barnesinn, må julen fremdeles ses på som en klart kristen høytid. I den forbindelse har Ballade her gleden av å trykke historien om den store norske forkynneren og sangeren Aage Samuelsen, som i år ville ha fylt 90 år. Broder Aage var den lastefulle fattiggutten fra Skien som ble en av det forrige århundrets mest markante norske predikanter, og uten tvil en av de mest omstridte. Det er Sigbjørn Tveite i Via Music som gjenforteller historien.


Topp ti for Arvid Skancke-Knutsen

Det er improvisasjonsorkesteret Spunk som troner øverst på Ballade-redaktør Arvid Skancke-Knutsens Ti på topp-liste for 2005. Oversikten inneholder ellers både rock, folkemusikk, støy og visesang, og peker sånn sett mot noe av det store mangfoldet som finnes i norsk platebransje for tiden. Her finner du både Natasha Barrett, Ultralyd, Ricochets, Lisa Dillan og Unni Løvlid.


Topp ti for Knut Steen

Skal man plukke frem de beste norske platene fra 2005, kommer man heller ikke i år utenom metallen. Ved siden av samtidsmusikken og jazzen er dette sjangeren der avstanden mellom “beste internasjonale” og “beste norske” plate er liten til ikke-eksisterende. Men selv om 2005 nok neppe kommer til å bli husket som et like sterkt plateår som 2004, er det nok å meske seg med i andre sjangere også. Min største overraskelse ble servert av et rockeband, som med årets utgivelse er på vei til å bli ett av Norges aller beste.


Lars Chr. Fjeldstad ansatt som jurist i MFO

Musikernes fellesorganisasjon har ansatt Lars Chr. Fjeldstad (33) i den nyopprettede stillingen som jurist med hovedarbeidsfelt innenfor opphavs- og avtalerett. Fjeldstad kommer fra Grammofonartistenes forening (Gramart) hvor han i dag er leder for rådgivende avdeling.

Side Brok, kvalitet, Svisj og syting

Har Side Brok blitt klemt ut fra Svisj fordi deres siste video er for dårlig, eller fordi de ligger utenfor hovedstadsmiljøet? Da gruppen fikk beskjed om at de ikke kom inn på Svisj-listene, sendte de ut en pressemelding, som senere ble omtalt som “syting” av Dagbladets Sigrid Hvidsten. I dette innlegget tar pinaDgreitt Records oppgjør med kritikken: – Ei uttrykt bekymring for at Noregs viktigaste kanal for vising av musikkvideoar er i ferd med å flate heilt ut, og verte ein rein kommersiell arena, er ikkje syting. Dersom det er på kvalitet Svisj vel sine videoar, hadde det vore interessant å sjå kva kriterium som ligg til grunn. Må alle norske videoar følgje malen frå USA? Må alle hiphop-videoar ha med alle de obligatoriske mengdene med hud, hotpants, bling bling og sjølvhøgtidelige sæggebukser?, spør Ulstein.


LFS: – Viktig auke til folkemusikkfestivalane

Landslaget for Spelemenn er svært fornøyde med at også folkemusikken får økt støtten fra kulturrådets festivalstøtteordning. – Vi merker oss også at Kulturrådet har gått
bort frå tidlegare praksis om at festivalar må ha vore gjennomført i minst 3 år før dei kan få stønad.Dette gjev nye moglegheiter til små og kreative festivalarrangørar, som då får høve til å vise om dei har livets rett, skriver LfS’ Frode Rolandsgard i dette innlegget.

Hvor er GramArt og FONO?

Bokbransjen har momsfritak, bransjeavtale og 624 faghandlere. Nylig avdekket bokbransjens foreninger at Notabene-kjeden ikke tar inn alt som gis ut av skjønnlitteratur – men hvordan står det til i musikkbransjen? Høyskolelektor i musikkbransjekunnskap ved Handelshøyskolen BI, Tine Solvang, mener musikkbransjens foreninger ikke gjør nok for norske artister: – Hvorfor har ikke GramArt og fono latt høre fra seg når det gjelder tilgang på butikkplass, momsbelastningen på bransjen eller musikkbransjens kulturpolitiske rammevilkår?, spør Solvang.


Historieløst i Store Studio?

Ikke alle er alltid like fornøyde med hvordan NRK velger sine “eksperter”. I dette innlegget fra musikkskribent Tor Harald Bergsrud, er det Store Studio og Per Sundnes som får gjennomgå. Sundnes mener nemlig at Duran Duran og Bananarama definerte 80-tallet, noe Bergsrud er sterkt uenig i.


Topp ti fra Bjørn Hammershaug

Norsktoppen har vel raget høyere ved tidligere anledninger, i hvert fall innen mitt fagfelt; populærmusikken. Et fravær av de riktig originale, de dyktige norskspråklige, de visjonære og de gale er påfallende når 2005 skal oppsummeres. Men et plateår kan sammenlignes med et stykke land. Det vil alltid finnes gull et eller annet sted, alt avhenger av hvor dypt man graver. Årets 10 på topp preges både av de som naturlig stikker opp i dagen, og de som av en eller annen grunn har gjemt seg noe lengre ned i torva.


Klangforum Wien til Bergen

– Klangforum Wien – eit av verdas beste samtidsensemble – kjem til Bergen 11 mars 2006. Dette blir ein av dei viktigaste konsertane ved Borealis 2006, sier kunstnerisk leder Nicholas Møllerhaug. Boralis fikk nylig halvert den offentlige støtten fra Kulturrådet, men går på med krum hals. Opptredenen til Klangforum Wien blir også en forsmak på samarbeidet mellom Friedrich Haas, som er festivalkomponist under Borealis 2006, og den norske dramatikeren Jon Fosse.

Sønner av Satan

I dette store essayet tar Svein Egil Hatlevik for seg black metal-miljøet i første halvdel av 90-tallet, med utgangspunkt i Erlend Erichsens nylig utkomne roman ”Nasjonalsatanisten”. Hatlevik mener at Stormvold må ha vært ”et ræva band”, og gir også til gode noen høyst personlige opplevelser fra den stormfulle ungdomstiden til en ung black metal-musiker, som forsøkte å kombinere ”evilsime” med det å være ”en høflig gutt som gjorde alle leksene sine”. – Norsk Black Metal på starten av 90-tallet var et sammensatt fenomen. Den var en protest mot det egalitære sosialdemokratiet, hvor alle var like flinke og like mye verdt, hvor hverdag og jobb var ekte, og hvor høytid og drøm var falskt, skriver Hatlevik, og legger til: – Men vi var også fulle av hormoner, vi var tenåringer, vi var trassige og klumsete.


Topp ti fra Magnus Andersson

Magnus Andersson har arbeidet som klassisk musikkritiker i Ballade, og hans toppliste for norske utgivelser inneholder ikke bare plater, men også en bok. På første plass troner imidlertid ikke en utgivelse – der finner du et mirakel.

Topp ti for Carl Kristian Johansen

Da Carl Krisitian Johansen skulle plukke sine 10 favoritter fra 2005, fant han alt han trengte hos noen ambibiøse, små plateselskaper – pluss ett kjempestort. Her finnes jazz, støy, rare små lyder og vare melodier. Utvalget omfatter blant andre Zanussi Five, SPUNK, og Crimetime Orchestra.


Topp ti for Øyvind Holen

Her er Ballade-skribent Øyvind Holens ti på topp-liste over det norske plateåret 2005. Det starter med Serena-Maneesh, og går derfra videre gjennom pop, elektronika, hiphop, metal, datarock og r&b. Til og med noen senegalesere lurer seg inn, mens Holen avslører at han faktisk ikke en gang har hørt platene til Bigbang, Jaga Jazzist eller Ricochets av året.


EFN: Om DRM og kunstnerorganisasjonenes selvskudd

– DRM-kontrollteknologi – Digitale RestriksjonsMekanismer eller elektroniske låser på individuelle eksemplarer av åndsverk – er ikke bare et maktmiddel fra etablerte aktører innen underholdningsindustrien mot forbrukere, mot konkurranse fra nye teknologier, distribusjonskanaler og uavhengige, små konkurrenter, mener Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge: – Det er like mye et kontrollapparat rettet mot dem som skaper åndsverkene – musikere, artister, komponister, forfattere, kunstnere. Derfor er det underlig, for ikke å si ufattelig, at mange av kunstnerorganisasjonene har gitt sin støtte til forslaget om rettslig vern av DRM-teknologi. DRM er verdens verste kulturpolitikk, skriver Gramstad i dette innlegget.


Kvass debatt. Frontene skjerpes. Polemikerne skubber albuer. Nasjonen delt i to. Et skisma i folket. Jula er ødelagt.

Lokaliseringen av et nasjonalt senter for pop og rock – ”rockmuseet” – har vært en av årets aller seigeste og mest omdiskuterte saker. Ballade avrunder en av 2005s mest høylydte debatter med denne satiriske harselasen ført i pennen av skribent Bjørn Hovde, som inviterer på en rundreise i regi av Rocktour Norway fra Kristiansand til Svalbard: – Hvis dette konseptet realiseres vil undertegnede investere litt lommerusk (30-40 millioner) i et busselskap som vil tilby rundreiser til alle filialene med innlagt overnatting og ambulerende bar i bussen. Turen vil koste cirka 50 000, vare i 7 dager og egne seg som far/sønn bonding etter skilsmissen eller for godt voksne rockenostalgikere og deres platesamlerkompiser, skriver Hovde.

Ken Vandermark: Om Free Fall, Jimmy Giuffre, ECM og jazz i Europa og USA.

Den Chicagobaserte saksofonisten Ken Vandermark er blant de mest hardtarbeidende musikerne på jazzscenene i USA og Europa. I dette intervjuet snakker Vandermark om sitt siste “norske” album med Free Fall på Smalltown Superjazzz, hans forhold til ECM, og utviklingen av europeisk og amerikansk jazz. -I USA er den rådende oppfatning at jazzen mistet fotfeste med nyvinningene på 60-tallet, og fant tilbake til seg selv med Wynton Marsalis rundt 1980, sier Vandermark.