Etter tre utredninger, én evaluering og mer enn 12 millioner kroner i ekstrabevilgninger er det fremdeles langt igjen før den første sopranen blir ansatt i Norges første proff-kor. Hvorfor tar det så lang tid?

Vokal Nord, © Yngve Olsen Sæbbe

Det har gått 20 år siden de første seriøse tankene om et norsk proff-kor ble lansert. Diskusjonene har gått høyt i kormiljøet. Politikerne har sagt de vil satse. Kulturrådet har evaluert og utredet. Fremdeles er det ingen kor i Norge som kan kalles profesjonelle heltidsensembler, foruten Operaens kor. Hvorfor?

Flere peker på korbevegelsen selv, for å forklare hvorfor koretableringen stadig blir satt på vent:

– Her har vi hatt et tydelig engasjement fra politisk hold, men et miljø som har hatt mange meninger. Det har vi lyttet til, og det er klart at en slik satsning tar tid å bygge opp, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Lubna Jaffery.

– Kormiljøet har ikke vært samstemte, og derfor har det vært vanskelig for politikerne å vite hvilken vei man skal gå, sier Vegar Snøfugl i Norsk Kulturråd.

Les også: Lang dags ferd mot kor - en oversikt over prosessen frem mot proffkor

Erkjenner dissonans
Svend Ola Hådi, president i Norges Korforbund, erkjenner at det har vært en dissonans i kormiljøet i denne saken.

– Tidligere var det en rivalisering internt i kormiljøet. Da det ble snakket om proffkor på begynnelsen av 90-tallet, var en del av de beste korene i landet mest opptatt av hvilket kor som skulle bli ”det proffe” – og mange mente at det var eget kor som var mest skikket for en slik status. Etter hvert har denne tanken blitt mindre rådende. Nå ser vi et kormiljø som er langt mer samstemt i hva vi ønsker, og vi støtter opp om Kulturrådets forslag så lenge det ikke går ut over de semi-proffe korene, sier Hådi.

Han er opptatt av at det nå stakes ut en vei mot flere profesjonaliserte kor og ensembler i flere regioner.

– Politikerne løftet i årets budsjett frem fem kor som fortsatt får midler til å utvikles videre, Kor Vest, Nordic Voices, Vokal Nord, Solistkoret og Trondheim Voices. Tidligere var det fire kor til som fikk profesjonaliseringsmidler, men nå er det disse fem det satses på. Det betyr at vi kan få kor over hele landet som får midler til rådighet til å bygge opp en organisasjon og dermed bli enda mer kapable til å drive profesjonelt.

– Så nå er disse fem korene valgt ut til å bli proff-kor i Norge?

– Nei, det er ikke gitt. Men det er disse korene det skal satses videre på nå. Og så jobber vi i Korforbundet med at de andre svært dyktige korene vi har også skal få bedre rammevilkår. Alt i alt er vi veldig fornøyde med at det fokuseres så mye på korfeltet og at det kommer friske midler inn, sier Hådi.

– Etter 20 år med ekstrabevilgninger er det ennå ikke ansatt noen sangere – har pengene vært vel anvendt så langt?

– Absolutt. Vi har sett en vekst og en profesjonalisering i feltet som virkelig har vært spennende. Kor-Norge har hatt en kvalitetsheving som er helt unik, sier Hådi.

Hva er egentlig målet?
Fremdeles er det noe som skurrer. Proft kor med ansatte sangere, eller et profesjonalisert kor som holder høy kvalitet? Hva er egentlig målet?

Da prosessen startet i 1990/91 var politikerne klare: Målet var et proff-kor, med ansatte sangere og rammevilkår som gjorde det mulig å bygge opp en institusjon rundt korets virksomhet. Leser man rapporter og budsjetter for årene fremover, blir denne tanken stadig mindre tydelig. Begrepet ”profesjonalisering” dukker opp som et mantra, som ikke bare høres like fint ut, men som er mye rimeligere.

– Vi er ikke opptatt av at vi absolutt skal ha fulltidsansatte sangere i et kor, og det har vi også inntrykk av at kormiljøet selv også har gått bort i fra, sier Lubna Jaffery, statssekretær i Kulturdepartementet.

– Det at det finnes flere kor som har et profesjonelt nivå, er et mål i seg selv. Men vi har ikke konkludert i denne saken. Det å bygge opp nye institusjoner med ansatte sangere og administrasjon, er selvsagt ønskelig, men et budsjettspørsmål. Det vi vet, er at kor og vokalensembler skal prioriteres også i neste budsjett. Kanskje løsningen ligger et sted midt i mellom proff-kor og profesjonaliserte kor, sier hun.

Overraskende konklusjon
Da Norsk Kulturråd for tredje gang ble bedt om å utrede muligheten for å etablere et profesjonelt kor i Norge, konkluderte de noe overraskende. I stedet for ett kor, ønsket de fem, i ulike regioner av landet. Forslaget ble først møtt med avvisning, også fra kormiljøet og MFO, og ble kalt ”alt for ambisiøst”.

– Det har vært overraskende å oppleve at vi stadig rykker tilbake til start, og at det er såpass mye motstand i miljøet, sier Vegar Snøfugl.

Han er Kulturrådets mann på korsaken, og argumenterte tydelig for å holde et fortsatt trykk på temaet under rådsmøtet i februar. Han frykter at det nå er akseptert at man ikke lenger snakker om profesjonelle kor, men profesjonalisering av eksisterende kor.

Les også: Lang dags ferd mot kor - en oversikt over prosessen frem mot proffkor

— Holde trykket oppe til vi er i mål
– Slik jeg ser det, kan man ikke gjøre et amatørkor om til et proff-kor. Vi har mange gode semi-profesjonelle kor i Norge, men sangerne i disse korene har bare unntaksvis det som jobb å synge i disse korene. Vi utdanner 30–40 sangere her i landet hvert år, som har vanskelige arbeidsvilkår når det er ferdigutdannede. Kulturrådets forslag går ut på at det bygges opp fem kor som knyttes til eksisterende institusjoner. De får 60 prosent av midlene fra staten, 20 fra kommunen og 20 fra fylket – en fordelingsnøkkel som er vanlig for andre kulturinstitusjoner. Dette er kostnadseffektivt, men vil kreve en bevilgning på 20 millioner kroner. Løsningen vil også ringvirkninger over hele landet, mener Snøfugl.

– Betyr dette at de fem korene som nå er ”utvalgt” over budsjettet, ikke er tiltenkt rollen som proffe regionskor?

– Vi tenker oss kor som bygges opp fra bunnen og som ansetter sangere og dirigent, gjerne i tilknytning til eksisterende orkesterinstitusjoner slik at administrasjonskostnadene holdes nede.

– Men får dere gjennomslag for denne kongstanken, når kormiljøet selv virker fornøyde med at det fordeles midler til de eksisterende korene?

– Vi tror dette aller mest handler om midler. Så lenge bevilgningene er små, vil man være nødt til å klatte litt her og litt der. Politikerne har sagt at det er vilje til å satse, og da må vi tro dem på det. I Sverige har de fem profesjonelle kor som har sin virksomhet over hele landet. Vi tror fremdeles vi kan få til noe av det samme her, og kommer til å holde trykket oppe til vi er i mål, sier Snøfugl.

Publisert:

Del: