P3-debatten ruller videre i kjølvannet av øksinga av programmet til DJ Sunshine. P3-veteran Harald Are Lund mener vi i praksis må snakke om to P3-kanaler; én kanal på dagtid og en annen om kvelden. Lund ser frem til at vi en gang i tiden kan få en rendyrket musikk-kanal, "uten humortilbud og samlivsprogrammer". Marit Karlsen sammenligner Moslets uttalelser i saken med "Knut Haaviks rolle i Norsk kulturråd", og sier: - Å høre på P3 er noen ganger som å høre på en gjeng bortskjemte ungdommer med en verdensanskuelse som ikke rekker lenger enn til neste kjendisfest.
Av Øyvind Holen
«Sannheten er at det egentlig er plass til både DJ Sunshine, metal-program og en rekke andre musikkprogrammer på P3, men det er ledelsen som ikke ønsker å satse på klubbmusikk og musikk som de mener er ’vanskelig’ for lytterne,» sa Elin «DJ Sunshine» Vister til Ballade i forbindelse med at P3-ledelsen nedla programmet hennes. Håkon Moslet, musikksjef i P3, hadde følgende svar: «Det som ligger bak disse endringene i sendeflaten er et reelt ønske fra vår side om å skape noe nytt. For P3 som ungdomskanal er det viktig å rekruttere nye folk.» Nå tar to P3-veteraner bladet fra munnen i debatten om kanalens framtid.
Eks-programleder Marit Karlsen retter krass kritikk mot det hun mener er ensidig fokus på å nå de brede lyttergrupper fra kanalledelsens side, mens P3-veteran Harald Are Lund mener P3s janus-ansikt av i dag, med streng musikkformatering, humor og kvikke programledere på dagtid og mer spesialiserte programmer med musikkjournalister ved roret på kveldstid, er en nødvendighet slik konkurransesituasjonen er i dag. Ingen vil gå inn i omstendighetene rundt Elin Visters avgang, men uttaler seg gjerne om P3s nåtid og framtid i et mer generelt perspektiv.
– P3 er nært det brede enfold. Å høre på P3 er noen ganger som å høre på en gjeng bortskjemte ungdommer med en verdensanskuelse som ikke rekker lenger enn til neste kjendisfest. P3 bør derfor legge sitt neste seminar til Norges høyeste fjell. Når de står ved foten av fjellet vil de se hvor små vi mennesker er, for ikke snakke om hvor liten man blir av sitte i en redaksjon som bare følger strømmen, mener Karlsen
Passivt og fordomsfullt
– Da jeg på Bylarm i 2003 fra salen etterlyste folk med flerkulturell bakgrunn på P3 fikk jeg et nonsjalant svar tilbake om at jeg ikke måtte være så kritisk, sier Karlsen, og viser til P3s annonsering etter en DJ med flerkulturell bakgrunn i sommer.
Hun sammenligner Moslets uttalelser med Knut Haaviks rolle i Norsk kulturråd, og mener musikksjefen står for en filosofi der det å tilpasse seg en bred målgruppe for å oppnå høyere lyttertall er et overordnet mål.
– Akkurat det er grunt. Det er faktisk passivt, og ikke aggressivt. Og det er veldig fordomsfullt. Dessverre utstråler store deler av P3s sendeflate det siste. Det er en lisensfinansiert kanal vi har for at vi nettopp skal ha et mangfold i eteren. Jo, P3 har «Musikkmisjonen», Harald Are Lund, Tommy Tee med mer. Da jeg fikk beskjed om å forlate P3 for to år siden skulle «Musikkmisjonen» få det «Roxrevyen» aldri fikk; mer penger og flere enn den ene programlederen som utrolig nok var hele redaksjonen i «Roxrevyen». Det fikk de, og vel så det, og det er jeg veldig glad for på deres vegne. Men musikalsk er det, i likhet med deler av P3 for øvrig; mye som kunne vært langt mer utfordrende. Det burde etter min mening ha vært en frekk cutting edge-flate å lytte til. Det står ikke på kunnskapen, men det mangler etter mitt skjønn ideer og enda villere musikalsk nysgjerrighet og engasjement i musikkutvalget på P3.
Fornavn-kanalen
Karlsen mener problemet i hovedsak ligger i P3 på dagtid, der programledere kanalen ber oss om å være på fornavn med regjerer: Kyrre, Marte, Marius, Are&Odin, Christine, Ellen og andre.
– Med all respekt for de som er programledere: Ved å være på fornavn med disse dag ut og dag inn blir man ikke videre beriket med kunnskap. Det er her jeg mener P3-ledelsen lar enfoldet og passiviteten regjere. Nevnte noen at P3 også kan profilere seg på temaer som opptar ungdom og unge voksne helt opp til 40 år? Eller er P3 en konvensjonell musikk-kanal, med innslag av ufarlig humor og en gang innehaver av utfordrende kongeprogrammer som «Tazte Priv» og «Et Norge i krig»? Hvis den fortsatt vil være det siste, så må ledelsen tørre å ta på folk som også har en platesamling på 10 000 skiver og klore seg til de med en enestående sans for humor og satire. Vil de være en ungdomskanal, med mye listemusikk, må de ikke være redde for samtidig være seriøse og opplysende.
Å være seriøs trenger ikke å være kjedelig, mener Karlsen. Kunnskap, integritet og tyngde har aldri vært en ulempe, selv om det ikke trenger å bli P2 av den grunn. Hun synes det er synd at P2 ofte kan være like traurig som venterommet hos tannlegen.
– «Radioselskapet» på P2 sier til og med at det er for oss over 30 år. Men de trenger vel ikke å høres ut som de er over 50 år, og allergiske mot alt som er nytt i musikkutvalget for det? Og når P3 på den andre siden later til å lide av idétørke i all sin jakt på høyere lyttertall, og derfor ikke tør å ta større sjanser annet enn å bytte en DJ her og en DJ der, skapes det ikke akkurat sjelsettende radio på NRK om dagen, spør du meg. Det er et rett og slett et kjempestort hull på statskanalen.
Balansegang
Mannen P3 selv kaller sin «mest kunnskapsrike musikkjournalist», Harald Are Lund, er naturlig nok ikke like kritisk som Marit Karlsen. Han ser det som en nødvendighet at P3 er en kanal med to ansikter på ukedagene; en underholdningsside om dagen og en mer seriøs musikkjournalistisk side om kvelden. Janus-ansiktet minner på mange måter om balanseringen Dagbladet strever med å holde som politisk radikal kulturavis og tabloid sports-, nyhets- og underholdningsavis.
– Det er to forskjellige P3-er, men jeg synes dette er en fornuftig prioritering i forhold til at vi tross alt bare snakker om én kanal. Jeg kunne selvsagt ønske meg en 24-timerskanal viet populærmusikk av alle slag, men uten musikkformatering. Når dette neppe kommer med det aller første, bør vi være fornøyd med dagens P3. Kanalledelsen har tross alt utvidet den uformaterte sendetiden, styrket det norske tilbudet gjennom «Urørt» på radio, nett og TV. P3 på dagtid er i sterk konkurranse med kanaler som P4, Radio 1, Kanal 24 og NRJ, og siden P3 nå en gang definerer seg som en ungdomskanal, må den jo spille mye musikk rettet mot ungdom. Jeg synes selvsagt det var mer moro personlig når man hadde flere norske demoer inne på spillelistene, men gjennom «Urørt» føres jo denne muligheten videre, sier Lund.
Han mener radiovirkeligheten i NRK har gått gjennom store endringer de siste årene. Der den tyngre musikkjournalistikken tidligere var svært avhengige av kunnskapsrike og engasjerte medarbeidere som kanalledelsen kunne stole på, ligger nå mer av ansvaret på ledelsens skuldre. Kanalsjef Marius Lillelien og musikksjef Håkon Moslet legger sterkere føringer på programflaten, spillelistene og prioriteringene av sjangre, og de er langt mer avhengig av tillit på NRK-grasrota enn tidligere tiders kanalledelse – når vi snakker om det musikkjournalistiske.
– Tidligere – i P1 og P2 – kunne jeg i langt større grad komme med egne forslag til programmer, og da var ting veldig prisgitt den enkelte programmedarbeider og journalist. Hvis man brant tilstrekkelig for noe, fikk man kanskje et tilbud om å lage et program om det. Nå bestemmes enkeltsatsinger og programflate i større grad av ledelsen, og dermed er vi mer avhengig av folk på toppen med bredde i sitt musikksyn. Og det mener jeg at vi har i dag. De personlige interessene til Marius og Håkon veier ikke så tungt i deres arbeid, synes jeg, og de har en forståelse for at P3 må ha bredde i tilbudet – selv om mange mener det motsatte. Hvis vi derimot får folk i ledelsen som mangler disse egenskapene eller har en snever agenda, da kan vi fort få store problemer.
NRK Alltid Seriøs Populærmusikk
Lund forteller at kanalledelsen i P3 ikke legger noe press på den enkelte musikkjournalist, slik at de må lage programmer og innslag som går på akkord med det man egentlig mener. Etter at programflaten er lagt, har programlederne og redaksjonene stor frihet til å fylle den tilmålte sendetiden med det de måtte ønske.
– Jeg har aldri opplevd noe press ovenfra, og føler jeg kan ta opp hva som helst og spille det jeg ønsker.
Harald Are Lund kan derimot se problemer med at P3 i stadig større grad blir fylt med journalister og programledere med midlertidige ansettelsesforhold. Spørsmålet om hvem som skal bli morgendagens Harald Are Lund melder seg når man ser hvor hyppig utskiftningene foregår.
– Det er en stadig økende bruk av frilansere og vikarer i hele mediebransjen. Man kutter ned på de fast ansatte, og jeg ser hvordan dette også begynner å prege P3. Jeg har lest påstander om at hyppig bruk av journalister som er midlertidig ansatt ofte kan resultere til forsiktig journalistikk, og at få dermed tør å opponere mot ledelsen. Man tør jo ikke å lage de store bølgene, verken internt eller eksternt. Og det kan nok bli et problem også i P3.
Harald Are Lunds framtidige drøm for den seriøse dekningen av populærmusikkfeltet er en digital 24-timerskanal etter mønster av NRK Alltid Klassisk, NRK Alltid Nyheter og den lenge planlagte NRK Alltid Jazz. En NRK Alltid Seriøs Populærmusikk?
– Hahaha! Ja, det hadde vært noe. Jeg tror nok at P3 vil ligne P3 i dag en god stund framover, på den måten at noen konsepter blir skiftet ut i forhold til hva som er toneangivende i musikkmiljøet og samfunnet ellers. Det er først når man får et heldekkende musikktilbud à la BBC 6, som er en 24-timers digitalkanal, vi får det mange drømmer om. Da kan man kutte ut humortilbud og samlivsprogrammer, og få en rendyrket musikkanal.
Lund forteller at NRK-ledelsen ser ut til å være med på tankegangen, og at man diskuterer mye om hva som er gjennomførbart. Det koster ikke så mye å drifte slike kanaler i forhold til ansatte, men det er kostbart i forhold til TONO-avgifter og andre vederlag. Så lenge vi ikke snakker om en ren pratekanal, vil det alltid koste å etablere nye kanaler så lenge musikk er en viktig del av sendeflaten. Et annet mulig problem er at man legger seg på en for snever musikkprofil, slik som nettradiostasjoner som kan spesialisere seg på utelukkende hiphop, 80-tallsmusikk eller sågar «r&b christmas songs».
– Blir det for snevert, er det ingen som gidder å høre på. Dette begrenser seg selv, håper jeg. Ungdom i dag er i mye mer åpne for variasjon i sin daglige musikktilgang enn tidligere, det er i alle fall mitt inntrykk. Variasjon er veldig viktig, og jeg mener du kan tillate deg veldig mye. Jeg har selv spilt en adagio-sats av Mahler mellom en Jimi Hendrix- og en Joy Division-låt.
Harald Are Lund om "P3s janusansikt"
