"Dodeka" av Arne Nordheim er Rune Grammofons 30. utgivelse, og inneholder tolv tidligere uutgitte spor med Nordheims elektroniske musikk fra 1960- og 70-tallet. - Jeg hørte materialet på "Dodeka" for første gang i fjor sommer, og var ikke i tvil om at vi måtte få laget en plate, sier Rune Kristoffersen. - Dette er materiale jeg har hatt liggende i mitt arkiv, sier komponisten, som er svært glad for at Kristoffersen nå har gjort de historiske innspillingene tilgjengelig.
Av Hild Borchgrevink
Nylig slapp Rune Grammofon CDen "Dodeka", tolv spor med elektronisk musikk av Arne Nordheim fra 1960- og 70-tallet. Ingen av dem er utgitt tidligere. Dette er et unikt stykke elektronisk musikkhistorie, samtidig som det er fascinerende å holde disse tolv sporene opp mot dagens elektroniske musikk.
I motsetning til dagens gjennomproduserte, nokså strømlinjeformede og av og til neddyngede elektroniske kompleksitet er Nordheims uttrykk enklere, renere. Hver hendelse har mye rom rundt seg og lever i en langsommere respirasjon, et forløp med mer motstand som blant annet reflekterer en helt annen og tyngre komposisjonsprosess enn dagens tastetrykk.
Klangen er transparent med skarpe karakterer og tydelige sjikt - toner mot kontinuum, lys mot mørke. Samtidig har det analoge materialet en rå, klanglig klarhet og skarphet som det er alene om, som ikke går an å lage med dagens digitale elektroniske instrumentarium. Jeg fikk umiddelbart en følelse av å finne igjen noe jeg hadde glemt, noe som ikke fins mer.
- Dette er materiale jeg har hatt liggende i mitt arkiv, sier komponisten. - Det kommer fra alle studioene jeg har arbeidet i: Warszawa, Stockholm, Utrecht. Rune Kristoffersen fikk høre det og ønsket å gi det ut, og det er jeg veldig glad for.
Nordheim forteller at det er han selv som har stått bak utvalget på "Dodeka".
- Ja, det er mitt eget utvalg, og så har jeg pusset og polert litt på det, med god hjelp fra norske og polske lydteknikere. Det tolvte sporet, "Summa", er nytt, det er satt sammen av materiale fra de elleve foregående.
Sporene er mastret av Audun Strype. De har fått titler i anledning denne utgivelsen, navn som "Searching", "Hovering", "Awaiting", "Sliding".
- Dette er nye navn, sier Nordheim, - Men karakteren i musikken har alltid vært der. "Hovering" (sveve, holde seg svevende - red. anm.) innebærer for eksempel at man ser noe ovenfra. Denne følelsen av avstand har ligget i musikken på dette sporet hele tiden, og jeg måtte bare gi min tilslutning når Rune kom med forslag og sa hva dette hørtes ut som.
"Dodeka" betyr tolv, og henviser rett og slett til antall spor på platen, samtidig som det har musikalske konnotasjoner til de tolv tonene i en oktav. Det eldste sporet er fra 1965-66. Arne Nordheim var ofte å finne i studioet i Warsawa, Studio Eksperymentalne i polsk radio, på denne tiden. I motsetning til de fleste andre europeiske land hadde norsk radio ennå ikke et studio eller en tradisjon for elektronisk musikkproduksjon. Hvorfor Warszawa?
- Utstyret de hadde i studioet i Warszawa responderte godt på konkret lydmateriale, på opptak av akustiske lyder. Særlig den menneskelige stemmen og transformasjon av den opptok meg, sier Nordheim. Flere av hans større verk fra denne perioden er laget her, blant annet "Epitaffio" (1963) for orkester og elektronikk og Solitaire (1968) for elektronikk. Nordheim fikk også viktig inspirasjon fra polske komponister i denne perioden, fra det som er kalt den polske skolen - komponister som Penderecki, Lutoslawski og Ligeti.
- Det er fantastisk å kunne utgi dette som aldri har vært tilgjengelig på plate før, sier Rune Kristoffersen i Rune Grammofon.
"Dodeka" er Rune Grammofons 30. utgivelse. Deres forrige Nordheim-plater, en remix gjort av Helge "Deathprod" Sten og Biosphere og en nyutgivelse av "Electric", har for alvor satt Arne Nordheim på dagens elektroniske musikk-kart. Drøyt to år etter utgivelsen i 1998 hadde "Electric" solgt imponerende 7000 eksemplarer på verdensbasis. I 2001 ble komponisten behørig feiret i forbindelse med sin 70-årsdag, noe du kan lese mer om i tema-lenken nedenfor.
- Jeg hørte materialet på "Dodeka" for første gang i fjor sommer, da Audun Strype arbeidet med det. Jeg var ikke i tvil om at vi måtte få laget en plate, sier Kristoffersen.
