Arktisk Kultursenter, Hammerfest
Foto: Carl Kristian Johansen

Et virkelig eventyr

Avgjørelsen om å bygge ut Melkøya i Hammerfest ga eventyrlig vekst. Kulturhuset ble signalbygget man hadde drømt om.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Dette er første artikkel i vår serie om kulturhusene, red. anm.

Det er en onsdagskveld i mars og Bare Egil Band har stoppet innom Arktisk Kultursenter i Hammerfest for å gjøre en kveldskonsert, midt i en skoleturné for Rikskonsertene.

I underkant av 50 publikummere betaler 200 kroner hver for å bli utsatt for nådeløs harselas av trubaduren fra Oslo. Han “reiser rundt på norske kulturhus og gir kommunene røde tall”, og spiller på klisjeer om nord-norsk svartsinn, svart hav, svart gull og deprimerte NAV-klienter.

Det var kanskje en sannhet for ti år siden. Nå er det lettere å få jobb enn å skaffe seg bolig i en av verdens nordligste byer.


Siste nytt fra norsk musikkliv: Ballade på Facebook


Endring over natten
I mars 2002 ble avgjørelsen om å bygge ut Snøhvit-feltet og Melkøya tatt, noe som markerte starten på den kanskje største blomstringsperioden siden byprivilegiene ble tildelt Hammerfest i 1789.

- Det er ikke tvil om at det har vært en by med en fantastisk endring fra stagnasjon og pessimisme til en voldsom optimisme. Det skjedde over natten i 2002 og har vart sammenhengende i ti år, sier Stig Karlstad, seniorforsker ved Northern Research Institute (NORUT) i Alta.


Kultur høyt prioritert
Hammerfest kommune teller i dag 10 000 mennesker, der 7000 bor bynært eller i sentrum. 1000 nye har kommet siden 2002. Eiendomsskatten fra Statoil utgjør i dag 155 millioner kroner i året. Det utgjør 17 % av kommunens inntekter.

Hammerfest har gjennomført store oppussingsprosjekter. Skolene har blitt pusset opp for en halv milliard, og det bygges én ny barnehage i året for å holde tritt med veksten i den barnefødende aldersgruppen 20 - 39 år. Kulturhus var høyt prioritert i rehabiliteringsplanene av byen, og ble realisert etter den største åpne arkitektkonkurransen i Norge etter operahuset i Bjørvika i Oslo. Arktisk Kultursenter ble til slutt et signalbygg med en kostnad på 274 millioner kroner, og ble tatt i bruk i 2008.

- Det er nok mange som misunner oss disse mulighetene, men vi gjorde noe som kostet rimelig dyrt. Vi bygde samtidig som det var byggeboom. Inntektene kom på et senere tidspunkt enn utgiftene, så vi ligger omtrent på 1,8 milliarder i lånegjeld, sier Alf E. Jakobsen.

Jakobsen har vært ordfører siden 1999, bare avbrutt av en periode i Finanskomiteen på Stortinget. Kommunen hans er en av de i Norge som har høyest gjeld per innbygger.



- Fra å tidligere administrere armod, er det nå mulig å drive politikk, sier ordfører AlF E. Jakobsen. (Foto: Carl Kristian Johansen)


- Stort pluss
Arktisk Kultursenter (AKS) rommer kontorene til den kommunale kulturadministrasjonen, kulturskolen, Dansearena Nord, Dansefestival Barents og Musikk i Finnmark - LINK. I publikumsdelen er det primært to flerbrukssaler som brukes både til kino og scenekunst. AKS har for første gang gjort Hammerfest i stand til å ta imot store produksjoner fra Riksteatret, Hålogaland teater og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.

- For folk som flytter til byen er det et veldig stort pluss at det er kulturhus her, og folk er generelt ganske flinke til å bruke huset, sier arrangementsansvarlig Bente Linjordet. Hun kommer selv fra Tynset i Hedmark.

I 2011 ble det solgt nesten 24 000 kinobilletter og opp mot 9000 billetter til kulturarrangementer. Halvparten til konserter, resten til revyer, danseforestillinger, familieforestillinger og foredrag.


YouTube dekker behovet
AKS deler inn året i en vårsesong og høstsesong. I løpet av sesongen skal huset dekke alle aldersgrupper, og også ha teater- og musikkforestillinger i flere sjangre, ikke bare konserter.

- Vi skal ha et så bredt tilbud som mulig, og nå bredt ut. Og det synes jeg vi får til ganske bra, bortsett fra at vi sliter med ungdomsgruppa. De går ikke på konsert, sier Linjordet.

- Hva er årsaken til det?

- De har Youtube, de får det de trenger på internett. Men vi har prøvd å få dem hit, og de har fått være med å ønske seg ting. Til en ungdomsfestival på sommeren har de fått være med å booke artister. Vi har prøvd å inkludere dem ganske mye, men klarer likevel ikke å skape den interessen vi ønsker i målgruppen.



Det er vanskelig å trekke ungdom til konserter, sier arrangementsansvarlig Bente Linjordet. (Foto: Carl Kristian Johansen)


Barneforestillinger trekker fulle hus, forteller Linjordet. Men på konserter for voksne er det også varierende besøk.

- Folk er veldig flinke til å stille opp på lokale ting og ting som de kjenner fra før. Når det er artister som ikke er veldig kjente i lokalmiljøet eller i nord, så ser man at det er lavere publikumstall, sier hun.


Bookingsamarbeid
En artist som Halvdan Sivertsen trekker fulle hus på AKS. Odd Nordstoga er et eksempel på at det kan være vanskelig å lese publikum i byen, mener Linjordet.

- Da han hadde konsert i januar i fjor forventet jeg fullt hus, men det kom 180 personer. Første gang Jarle Bernhoft var her spilte han i den lille salen for 20 stykker. I høst var han tilbake, til fullt hus i den store salen. Da hadde han vært mye på TV i mellomtiden. Folk skal være ganske trygge på at det er bra før de velger å gå på konsert, sier Linjordet.

AKS har i liten grad benyttet seg av tilbud fra Rikskonsertene og sier de ikke vil merke at det offentlige konserttilbudet derfra forsvinner. Men en tur til Hammerfest er forbundet med høye reiseutgifter, og Linjordet samarbeider med kulturhus i Tromsø, Harstad, Lofoten og Bodø for å få ned reisekostnadene.

- Vi en ambisjon om å samarbeid mer på bookingbiten, sier Linjordet.


Les også: - Kulturhusene må øke sin kompetanse


For dyrt for "knallert"-bandene
Rockemusikeren Geir Bjarne «Geggen» Mauno representerer det som kalles de lokale “knallert”-bandene i Hammerfest. Mauno benytter seg mye av konserttilbudet, som han mener har forbedret seg enormt siden AKS stod klart i 2008. Men “knallert”-bandene har ikke noe forhold til AKS som utøvere, ifølge Mauno.

Til tross for at AKS opererer med differensierte leiepriser for lokale utøvere, mener Mauno det vil “koste mer enn det smaker” å leie seg inn på kulturhuset.

- Vi leier et sted i byen der vi øver og har rimelig bra fasiliteter. Vi arrangerer konserter som for eksempel “Rokk mot fokk” på Redrum, der vi spilte for døra. Det er sånn vi kan være aktive musikere, sier Mauno.

Det lokale kulturlivet har veldig lyst til å være på AKS og vise fram sine produksjoner, ifølge arrangementsansvarlig Linjordet.

- Vi har ganske mye lokalt på programmet. Det er noen som synes det er dyrt, men det er et fåtall. De aller fleste klager aldri på prisene, men det er klart at det er stor forskjell på å leie seg inn for én prøvedag og et par forestillinger, og å leie seg inn for en prøveperiode på to uker. Men folk er flinke til å bruke huset, og flinke til å gå å se på forestillingene også, sier Linjordet.



Plakaten til "knallert"-bandenes arrangement på Redrum i mars.


- Ikke verdens navle
Mauno er imponert over AKS og fasilitetene der, og mener Hammerfest som by har fått et kraftig løft. Samtidig mener han at man må stikke fingeren i jorda.

- Til tross for at Hammerfest er en by med opptur og optimisme og er i ekspansjon må vi samtidig være realistisk og si at vi er bare i Hammerfest. Vi er ikke verdens navle. Vi har ikke de muligheten som større byer i Norge har. Hadde det vært i Tromsø hadde det mest sannsynlig vært fullt på konserten med Bare Egil Band. Ida Jenshus var en av de mest fantastiske konsertene jeg har vært på. Da var det 17 betalende en fredagskveld i april. Det sier litt, mener Mauno.

- Bare Egil sa at hammerfestinger trenger et spark i ræva – hadde han et poeng i det?

- Ja, helt klart. Vi er litt bedagelige. Det virker som om de som går mest ut og bruker huset er folk som ikke er herfra. Hammerfestingen er en meget bedagelig person som pusler med sitt på hytta. Jeg er litt sånn selv, sier Mauno.


Utdannelse, kvinner
- Det er nok en riktig følelse, sier kultursjef Gerd Hagen, opprinnelig fra Ringsaker på Hedmark.

- Hammerfestpublikummet er litt sånn ustabile. På revyer med litt satire og lokale temaer der folk kjenner seg igjen, er det fullt hus. Og så er det også noe med å bli oppdratt til å møte opp. På teaterforestillinger kommer gjerne godt utdannede kvinner i 40 - 50 årene, på jazzkonserter er det et mer blandet publikum med en god del innflyttere, sier Hagen.

Det finnes ingen undersøkelser som kan verifisere antagelsene om hvem som besøker de forskjellige arrangementene på AKS, men i arbeidet med å utforme en strategiplan har AKS gjennomført en uformell spørreundersøkelse i perioden februar 2011 til februar 2012.

Av 388 personer har 98 % brukt huset, viser undersøkelsen. 63 % er kvinner. Undersøkelsen sier ingenting om hva slags arrangementer som er besøkt, men huset besøkes i snitt 10 ganger i året per bruker. Prisnivået på billetter og kioskvarer er det brukerne i størst grad er misfornøyd med.


Les også: Rapport fra distriktet


- Viktig å bruke penger på huset
I 2010 hadde AKS et driftsunderskudd på to millioner kroner. Det ble snudd til et overskudd på 250 000 kroner i 2011, samtidig som kommunen senket sitt tilskudd med over en halv million kroner til 3,6 millioner. Salg av kinobilletter er den største inntekskilden.

- Innenfor rimlighetens grenser kjører vi hardt på at huset må kunne øke egeninntjeningen. Og det gjør de. Det er veldig mye kurs og konferanser og det sper godt på inntekten. Huset er langt fra å være selvdrevet. Vi må bruke penger på det, og jeg tror det er viktig at vi gjør det, sier ordføreren.

Tidligere i år publiserte Telemarksforskning en omdiskutert og kritisert analyse som viste at kultur ikke har noen merkbar påvirkning på flyttemønstre. Det vil si at kommuner med mye kultur ikke er mer attraktive enn kommuner med et lite kulturtilbud for folk på flyttefot.

- Hvilken rolle spiller kulturhuset i veksten til kommunen og byen?

- Man kan diskutere om AKS har noen betydning for tilflytning hit, men vi har fått 1000 innflyttere siden 2002 og veldig mange av disse er mellom 20 og 39. Vi får en yngre befolkning og vi får også mer unger i samfunnet. Så vi mener selv at kulturhuset betyr veldig mye i forhold til det å ha et variert tilbud til barn og unge og kulturinteresserte, sier Jakobsen.


Symbol for vekst
Karlstads oppfatning er at det er mange faktorer som spiller inn samtidig.

- Bedrer man kulturtilbudet i en periode der det er vekst synliggjøres kanskje ikke betydningen av kultur som direkte årsak til befolkningsvekst. Men hvis man ikke hadde satset på kultur hadde man kanskje opplevd veksten som mindre, tror Karlstad.

Snart skal oljeproduksjonen på Goliat-feltet rett utenfor byen starte, og om felt som Skrugard og Havis blir realisert vil veksten fortsette ytterligere for Hammerfest. Kulturhuset blir brukt som lokkemiddel når de internasjonale oljeselskapene skal ansette nye mennesker.

- Kritikken, eller rettere sagt bekymringen, har gått på kostnader, at kulturhuset var dyrt, og det har vært diskutert hvor stort det burde være. Samtidig var det et problem at hvis man tok ned kostnadene, ville man ikke få dimensjonen, signalbyggeffekten, det har i dag. «Vi vil ha huset så får vi ta den belastningen», tenkte man. Folk er stolte av kulturhuset, og det kan gjøre at man rekrutterer bedre. Man har mer å gjøre på fritiden. Det som er utløsende for flytting er ofte at man har en jobb, men for å bli værende er det viktig med trivsel og det familiære, sier Karlstad.



Vibeke Larsen arrangerer konserter uten støtte, men vil samarbeide framfor å konkurrere. (Foto: Carl Kristian Johansen)


Samarbeid
For Vibeke Larsen var den ti år gamle beslutningen om å utnytte Snøhvit-feltet som et slag med en tryllestav, et helt avgjørende øyeblikk. Hun realiserte umiddelbart drømmen om å starte baren Redrum, som i løpet av ti år, uten en eneste kommunal petroleumskrone, har vokst i renommé og betydning, ikke bare lokalt, men også blant norske artister.

- Det er bedre å samarbeide og gjøre hverandre gode, framfor å knives, sier Larsen.

- Byens befolkning er veldig stolt og glad for AKS og det er veldig viktig. Når det lyser i mørketiden er det som et smykke. Det er fint. Jeg er stolt av at det er i vår by.

Del artikkelen på:
                  |     Mer
Arktisk Kultursenter, Hammerfest

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten