Erik Hillestad
Foto: kkv.no

Ikke fremtidsrettet

INNLEGG: Bredde i strømmingen sikrer ikke bredde i den nye musikken, skriver Erik Hillestad.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Re. anm: Dette innlegget er et svar på Arnt Maasøs innlegg Strømmetjenester, bredde og nyskapning.

Arnt Maasø er kanskje en god medieviter, men han har lite greie på praktisk forretningsdrift.

Å si at strømming viser stor bredde i musikkvalget og derfor styrker bredden for musikkproduksjon, er en logisk kortslutning. At det lyttes på gamle jazz- eller folkemusikkplater over Wimp eller Spotify gjør ikke at det er noen forretning i å lage nye innspillinger i de samme sjangrene.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Lang hale hjelper ikke
Det jeg etterlyser, er muligheten for bredden i nyproduksjon, ikke i lytting på gammelt og bredt repertoar som allerede er finansiert. Slik strømming-ordningen fungerer som forretningsmodell nå, gjør den produksjoner som før solgte 10 - 20.000 eksemplarer over disk ulønnsomme. Og da snakker vi om gullplatesjiktet og ikke om musikk som alltid har vært avhengig av offentlig støtte.

Ikke en gang med en ”lang hale” i inntjeningen har flertallet av norske albumutgivelser utsikter til noen sinne å tjene opp en investering på for eksempel 200 - 500.000 kroner.


Høylytt tvil
Jeg er enig i at multinasjonale selskaper med en katalog på millioner av titler har en teoretisk mulighet til å tenke som Arnt Maasø, og sprøyte inntekter på strømming av allerede inntjent repertoar inn i nyproduksjon. Spørsmålet er likevel om det er det som i praksis vil skje for annet enn album i det mest kommersielle pop-segmentet. Jeg tillater meg å tvile rimelig høylytt på det.

Og uansett er det ingen fremtidsrettet forretningsmodell. Det blir som å hevde at flyreiser skal være nesten gratis fordi SAS kan kjøpe fly og bensin og betale lønninger og markedsføring av renter av kapitalen sin.


Intervju med Hillestad: - Systemet har brutt sammen


Tredobling ikke nok
For norske plateselskap som har arbeidet målrettet med å bygge opp en bredde i mange sjangre, men like fullt er små i det internasjonale bildet, er dette også på teoriplanet uansett en helt umulig tanke. De samlede strømming-inntektene for Kirkelig Kulturverksted med sin katalog av tett oppunder 400 titler var i 2011 ca 600.000 kroner. Av dette går andeler videre til artistene.

Med det vi sitter igjen med fra dette, kan vi teoretisk administrere katalogen med en deltidsansatt i et kott med en mobiltelefon. Men det gir ikke en krone til nyproduksjoner. Selv om det er mulig å tenke seg en dobling av strømming-inntektene, vil vi kanskje kunne få finansiere én til en og en halv ny produksjon, og samtidig ha nok til en drift med 1 ansatt.

En tredobling av strømming-inntektene vil kunne sørge for at artister fra fortiden finansierer tre nye billig-produksjoner i året hos ett av de største uavhengige plateselskapene i Norge, men da redusert til et enmanns-selskap som neppe vil være veldig attraktivt for artister.


Les også: Strømming ligner mer på vanlig mediebruk


Penger igjen til bredden?
Fra dette er det et stykke igjen til 18 nyutgivelser som vi med en stab på fem ga ut så sent som i 2008. Og det interessante er da at i Maasøs tenkning skal fortidens produksjoner finansiere alt det nye. Å etablere helt nye selskap med proff drift uten en back-katalog er en umulighet i en slik verden.

Er dette en god og fremtidsrettet forretningsmodell? Sikrer det bredden for innspilt musikk i Norge?

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kirkelig Kulturverksted

Mer i MiCs bransjeregister

Erik Hillestad

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten