Kulturskolen inn i skoleverket
Utvalget som skulle vurdere et samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO tok like godt for seg hele kulturskoleløftet. Konklusjonen er et krav om en betydelig økning fra dagens 40 statlige kulturskole-millioner. Det innebærer, i følge utvalgslederen, "opp mot dobling i det kommende budsjettet".
I desember ifjor oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg som "blant annet skulle se nærmere på de utfordringene og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO".
Et av hovedpoengene i utvalgets rapport er at samarbeid mellom kulturskolen og SFO skal innebære et opplæringstilbud drevet av "kompetente kulturskolelærere". Utvalget ber om at det innføres kompetansekriterier for å undervise i kunstfag, tilsvarende andre fag, og at dette nedfelles i den varslede kompetanseforskriften. Et konkret tiltak er en satsing på "kombinerte stillinger" der en stilling kan innebære undervisning i både skolen og i kulturskole i tillegg til for eksempel i et kor eller et korps.
Forøvrig har utvalget tolket mandatets bruk av utrykket "blant annet" så offensivt at det like godt har vurdert hele kulturskolesatsingen.
Utvalget skriver at "Kulturløftet II har ambisiøse målsettinger for kulturskolen. Realisering av disse målsettingene vil, etter utvalgets oppfatning, medføre en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren. Fortsatt statlige stimuleringsmidler til kulturskoleutvikling må økes betydelig fra årets 40 millioner, dersom kulturskolen skal komme videre i sitt målrettete utviklingsarbeid."
- Hva betyr en betydelig økning, utvalgsleder Hans Ole Rian?
- Vi gjør et regneeksempel der vi dobler tilskuddet. Jeg mener at vi må opp mot en dobling på kommende budsjett, sier han.
En av anbefalingene er at ungdomsskolen skal tilby kunstfag fra videregående skole innenfor (ungdomsskolefaget) utdanningsvalg. Det er åpning for dette i dag innenfor mange fag, men ikke for musikk, dans, drama kunst og håndverk.
Dessuten dukker selvfølgelig (den gamle) diskusjonen om sterkere styring med kulturskoletilbudet i den enkelte kommune opp i rapporten. Utvalget vil både ha en egen forskrift, sterkere statlig budsjettstyring for kulturskolen og vil dessuten at maksimalprisen gjeninnføres. Maksprisen bør i følge utvalget ikke overstige kr 2000 pr år.
Rapporten omtaler også forsøkene med å ta elever ut av ordinær grunnskoleundervisning for undervisning på kulturskolen, og ber om at myndighetene klargjør hvordan dette kan gjøres "enda smidigere i forhold til lover og forskrifter"
- Det blir gjort i dag, men er det lov eller ikke, spør Rian.
Han mener at dette grepet gjør det enklere for elevene å få undervisning på kulturskolen og at det dessuten er det en fordel for kulturskolelærerne å kunne undervise mer på dagtid.
Last ned rapporten.
Kunnskapsdepartementets omtale av rapporten.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Lokale kommentarer:
4 lokale kommentarer til denne artikkelen
GENIALT
Skrevet 09.09.2010 22:45 av Øivind
Med musikklærere som kunne vært i hel stilling i skole+kulturskole hadde vi i skolekorpsene også fått stabile lærerkrefter som blir i stillingen over tid.
Som det er nå er det jo ikke merkelig at mange kulturskolelærere blir "borte"...
30 - 50% stilling er ikke lett å livberge seg på...
Husk også at barn som spiller beviselig har bedre skoleresultater, fordelene med skole/kulturskole/korps/kor er mange og burde absolutt satses på.
ENIG
Skrevet 17.09.2010 20:28 av H.R. Skarre
Tanker om dette er i gang etter hva jeg har fått med meg. En annen sak er hvor langt man er på vei. Svenskene er langt flinkere enn oss til å integrere grundig musikkopplæring i grunnskolen. Kanskje man skulle tatt et studiebesøk for å se på ulike løsninger der? En praksis der kultur- og grunnskole smelter sammen vil nok som du antyder, forenkle hverdagen for ansatte, arbeidsgiver og ikke minst å holde på de ansatte. I tillegg vil det gjøre dagen enklere for elevene, da de kan få sin instrumental/vokal undervisning mer eller mindre i skoletida.
KONSEKVENS
Skrevet 20.09.2010 10:59 av Ludvig Claeson
ABSOLUTT
Skrevet 20.09.2010 22:05 av Håvard R. Skarre
Du trekker fram et viktig poeng. Musikklæreren bør også være utøvende, lik som norsklæreren strengt tatt burde vært forfatter, gymlæreren utøvende idrettsmann osvosv (Bjørkvolds musiske lærer !?). At musikklæreren er en musiker som underviser for å overleve kan også ende med pedagogisk venstrehåndsarbeid. Kanskje han ikke er pedagog en gang, men ansatt på bakgrunn av realkompetanse? Da glir vi over i dagens utsagn fra Kulturskolerådet; samme krav til utdanning for musikklærere som matte, engelsk og norsklærere. Endelig kommer denne ideen tydelig fram. Håper departementet gjør noe med. Man får ikke hevet lærerens status hvis det er slik at hvem som helst kunne gjort den samme jobben. Her ble det flere ting, men så henger det sammen også da.
Siste kommentarer:
Siste fra forsiden
Deler ut egen støtte som støtte
Vokalensemblet Nordic Voices gir bort en del av sin egen statsstøtte som arbeidsstipend til en fersk, norsk komponist.
"Nybegynneropera"
- Den voldsomme oppmerkomheten rundt egenproduksjoner er medieskapt, sier DNO-sjef Mary Miller.
Hva skjer i dag:
Siste om bransjen
02.02.2012
Popsenteret kritiseres30.01.2012
De 100 mektigste i bransjen30.01.2012
Mer musikk i Lydverket30.01.2012
Sannheter om musikkbransjen26.01.2012
Noe for Norge?