Komponister hardt ut mot operasjef Curran
Komponistene Cecilie Ore og Glenn Erik Haugland anklager Paul Curran for "ekstrem arroganse og inkompetanse".
– Vi har en operasjef som verken har kompetansen eller interessen som skal til for å få en ny norsk operasatsing – som jo var en forutsetning for å bygge et nytt operahus, sier komponist Glenn Erik Haugland til Aftenposten i dag.
Sammen med kollega Cecilie Ore hevder han å ha flere komponister i ryggen når de nå går ut mot Curran. I følge de to har den nåværende ledelsen av Den Norske Opera & Ballett ingen nye verk på gang, med unntak av prosjekter som ble initert av den forrige ledelsen, og en barneopera.
Ore har selv hatt to møter med Curran for å diskutere et nytt verk.
- Jeg ble møtt med ekstrem arroganse og inkompetanse på det faglige plan. Det er ikke bare manglende kunnskap om utvikling av nye verk, men manglende allmenndannelse når du har sittet i trekvart år og arbeidet med en libretto, møter operasjefen for å diskutere – og så har han ikke engang giddet å lese det. Det holder rett og slett ikke, sier Ore til Aftenposten.
- Må selv stå ansvarlig
De to tror ikke det er økonomiske hensyn som står bak tregheten i systemet. I stedet mener de Curran selv må stå ansvarlig for den manglende egenproduksjonen. Også i Ballade ble Currans lederegenskaper nylig kritisert for en manglende evne til å frembringe nye verk. Curran svarte da med å be om forståelse for at nyskapning innenfor en så kompleks kunstform som opera tar lang tid.
Curran selv svarer Aftenposten at det for ham ikke er så viktig hvor initiativet til nye verk kommer fra.
- Det viktige må vel være at verker kommer til oppførelse på en forsvarlig og engasjerende måte, sier han.
– Man kan ikke bare arbeide her og nå, man må tenke langsiktig, planlegge og ha en kulturpolitisk ryddig agenda, sier Ore.
Hun ønsker nå at det nedsettes en utviklingskomité med fagpersoner som kan vurdere nye prosjekter på en forsvarlig måte.
| Av: Espen A. Eik
Paul Curran får hard kritikk fra komponister i dagens Aftenposten.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Lokale kommentarer:
19 lokale kommentarer til denne artikkelen
DET ER IKKE CURRAN SOM ER INKOMPENTENT...
Skrevet 23.06.2010 10:30 av Ferdinand
Så var det pån igjen med sytekoret fra komponistenes fagforening. Vi kjenner jo "komiteen" som foreningen gjerne skulle hatt til bestemmelsens-prosessen i utvalg av nye verk; nemlig komponistene selv og deres venner.
Både Kverndokk og Ore bør, etter sine svake prestasjoner på operascenen, ligge lavt i terrenget. Det er ingen menneskerett å få skrive opera, spesielt i et land som Norge, som med respekt og melde ikke har produsert et scenedramatisk verk av betydning siden Peer Gynt suiten.
Både Kverndokk og Ore bør, etter sine svake prestasjoner på operascenen, ligge lavt i terrenget. Det er ingen menneskerett å få skrive opera, spesielt i et land som Norge, som med respekt og melde ikke har produsert et scenedramatisk verk av betydning siden Peer Gynt suiten.
HJERTENS, FORBANNET ENIG...
Skrevet 23.06.2010 11:19 av Profesjonell musiker
Helt enig med Ferdinand! Selv som "klassisk utdannet" (ergo regner jeg meg som over gjennomsnittet "skikket" til å forstå samtidsmusikk, og det gjør jeg, det er ikke det) tror jeg det må være ufattelig nerveslitende å høre en hel opera av f.eks Cecilie Ore, med mindre hun modererer seg noe voldsomt i forhold til det jeg har hørt av henne ("Codex Temporis" for strykekvartett, eller "Vepsebol i fire satser" som den har som økenavn blant majoriteten av musikere som IKKE er medlem av komponistforeningen er et "godt" eksempel på hennes stil). Komponistforeningen er en kompisklubb (dette har jeg sett flere ganger på nært hold), de deler ut priser og stipender til seg selv og sine (elever, f.eks) og klapper hverandre uavlatelig på skuldrene. I samme slengen; hvorfor spiller ikke f.eks. Oslo-Filharmonien mye norsk samtidsmusikk? Svar (og dette kan mange bekrefte); det er for DÅRLIG. Too bad, men sånn er det. Det er tydelig at det måtte komme noen utenfra (altså Curran) som "torde" å si det høyt (for gjør f.eks en norsk musiker/komponist som ikke har så mye dennne "gjengen" det, er han/hun IHVERTFALL dødsdømt hva angår utdeling av stipender el. lign.), jeg har hørt MYE av norsk samtidsmusikk som kan regnes som representativ for hva som foregår innad i denne "klubben", mest for å holde meg "oppdatert" (noe jeg mener jeg er forpliktet til siden jeg er i denne bisnissen) og jeg mener akkurat det samme. Men siden jeg foretrekker å beholde jobbene mine, samt få nye, er det ikke aktuelt å skrive dette under fullt navn. Sorry, Glenn-Erik og Cecilie, men tenk littegrann over det jeg skriver, jeg vet jeg er ganske så representativ for norske profesjonelle musikere (som dere tross alt er avhengige av).
HJERTE SMERTE
Skrevet 23.06.2010 15:57 av Glenn Erik Haugland
Kjære "profesjonell musiker" og alle dere andre som foretrekker svart/hvit fremfor farger og det nyanserte. Selvsagt skrives det dårlig musikk i Norge, akkurat like selvsagt som at det utføres dårlig snekkerarbeid, at det finnes dårlige lærere og dårlige musikere. Men om det virkelig er slik at du og Ferdinand har den oversikten som gjør det mulig å trekke en så bombastisk konklusjon som at ALL norsk musikk er dårlig, er jeg intet mindre enn imponert!
Selv er jeg leder for Komponistforeningens faglige utvalg, noe som innebærer at jeg hører på store mengder musikk skrevet av norske komponister. Og det er med glede og stolthet jeg kan melde om et historisk høyt nivå! Det er mye spennende talent i full blomst og det arbeides hardt og målrettet over et bredt spekter av stiler og uttrykksformer. Kompisklubb? Kan nærmere 150 komponister bosatt spredt over hele landet, som arbeider innen alle tenkelige genre kalles en kompisklubb?
Selv er jeg leder for Komponistforeningens faglige utvalg, noe som innebærer at jeg hører på store mengder musikk skrevet av norske komponister. Og det er med glede og stolthet jeg kan melde om et historisk høyt nivå! Det er mye spennende talent i full blomst og det arbeides hardt og målrettet over et bredt spekter av stiler og uttrykksformer. Kompisklubb? Kan nærmere 150 komponister bosatt spredt over hele landet, som arbeider innen alle tenkelige genre kalles en kompisklubb?
SMERTE, HJERTE- HJERNE(?)
Skrevet 23.06.2010 19:30 av Profesjonell musiker
Neida,Haugland,jeg har faktisk både spilt og hørt en GOD DEL bra musikk skrevet av nålevende norske komponister,det er noen av dem og.MEN de som deler ut penger til hverandre (og syter i tillegg) er en "gjeng" på en 20-30 stykker,disse gjør seg selv med sin "innsats" nærmest representative for norsk samtidsmusikk,om de er klar over det eller ikke.Det er primært i den yngre generasjonen jeg synes det begynner å dukke opp særegne,dyktige folk (i operadebatten vil jeg nevne M.Paus' "Heksene" som det beste JEG har hørt av ny norsk opera siste 15 år),men mange av disse er ikke engang medlem av foreningen "din" (Paus er det,da),en av dem sa til meg at hun ikke identifiserte seg med det dere (eller de mest aktive utad av dere) sto for og at hun ikke ville bli assosiert med komponistforeningen av den grunn.De dyktige (mest unge) komponistene i Norge i dag KLARER IKKE å kompensere for den STORE mengden B-komponister (primært folk i den "etablerte" generasjonen) som skriver dårlig/kjedelig/uoriginal musikk som for en stor del I TILLEGG gjennomgående er utrolig tungvint,på grensen til inkompetent skrevet for musikerne (jeg og mange kolleger har flere ganger når vi har spilt ny norsk musikk vært nødt til å bruke vel så mye tid på editering av egne stemmerpå selve øvinga for å få det spillbart) Men mange av disse B-komponistene er desto flinkere til å prate,skrive og debattere samt å egle seg inn i alle mulige slags styrer/utvalg som det er mulig å få innpass.Snakk med et lite utvalg av medlemmer i festivalstyrer/stipendkomiteer rundt om i landet og du vil få dette bekreftet;En hovedgrunn til at jeg er anonym her og nå.Og JA,150 stykker i en forening som skal dekke hele Norge er og blir en "kompiskubb".Til slutt:Du bør holde deg for god til å kommentere saker hvor du selv er omtalt;hadde dette vært en artikkel du hadde skrevet selv ville det vært noe annet,HER virker det desperat.Vel,jeg har sagt mitt.
HJERTE, FJERTE
Skrevet 23.06.2010 23:02 av Samtidsmusiker
Det er jo litt rart å angripe Haugland for å kommentere en sak når man selv er anonym... Jeg velger også å være anonym, av helt egne årsaker. Dersom norsk operakunst er så skrekkelig dårlig, som noen her hevder, hvordan skal den da i så fall bli bedre? Vente til en musikkstudent plutselig har skrevet Tristan 2? Verdi og Wagner skrev ganske mange operaer før de kom opp med noe som lignet på noe. Det eneste riktige man kan gjøre, og det gjelder både opera og andre institusjoner, er å bestille og videreføre hele tradisjonen. Hvordan skal man kunne rettferdiggjøre på sikt en tradisjon som ikke lenger har opphavs-menn og kvinner? Det er faen meg så enkelt som det!
TIL PROFESJONELL MUSIKER
Skrevet 23.06.2010 23:49 av Jan banan
jeg er ingen fan av samtidsmusikk og ikke heller ikke klassisk opera a la verdi osv. estetikken tiltaler meg ikke, og derfor har jeg heller ikke tatt meg bryet med å sette meg ordentlig inn i de ulike stilartene. likevel forstår jeg at det her dreier seg om kunst, som det har blitt lagt mye arbeid ned i. jeg ville vært forsiktig med å avfeie musikk som dårlig uten å ha inngående kjennskap til den.
ET SISTE SUKK...
Skrevet 24.06.2010 08:27 av Profesjonell musiker
Samtidsmusiker; Du henger deg opp i det jeg skriver helt til slutt, en detalj om "skikk og bruk" på nett; hvordan ville det blitt hvis stortingspolitikere begynte med det som Haugland her gjør; hive seg på debatter under artikler som angår dem og deres virke? Hjelp og trøste. Nei, vi får ingen "Tristan 2" i Norge på mange år; når man vurderer prosjekter ser man jo på komponistenes tidligere musikalske prestasjoner (som å levere en CV), og hadde det vært tendenser i en sådan retning ville de blitt gitt en sjangs, det er jeg sikker på. Og Jan Banan; Virker det ut fra inleggene mine at jeg IKKE har kjennskap til norsk samtidsmusikk? Med yrket mitt har jeg bokstavelig talt "inside"-kunnskap om veldig mye av det som skjer i ny norsk musikk. Skal det være et kriterium for å bli framført at man har brukt mye tid og energi på et verk hvis det likevel IKKE viser potensiale? NEI. NÅ er jeg ferdig med denne debatten.
ET STØRRE SUKK
Skrevet 24.06.2010 10:18 av Kåre med låre
Spesielt å med slike synspunkt initiere en debatt om kvalitet på dagens norske komponister, når man mener det er feil av folk å svare på kritikken og i tillegg selv sier etter 3 motinnlegg at nå er debatten ferdig. Jeg sier heller kjør debatt. Virker som du mener at dersom man får vurdert et verk underveis som uten potensial, så er det bare å hive i søpla.
For det første er det nok ikke alltid så svart hvitt at enten er et verk veldig bra eller bare ræva, og når det gjelder en såpass etablert komponist som Cecilie Ore, med sin bakgrunn og sine erfaringer, blir det umulig for meg å tro at det er skrap hun lager. Likevel bør det jo være rom for at andre enn komponisten kan være med å hjelpe et prosjekt til å bli bedre, eller utvikle potensialet i et materiale, og jeg oppfatter at alle komponister jeg kjenner er åpne for dialog og tanke/ide utveksling rundt et nytt verk.
For det andre mener jeg at det er mange dårlige operaer som er laget (og som fortsatt spilles ofte), men slik må det nødvendigvis være for å få frem noe nytt som er bra, vi kan jo ikke stoppe historien nå fordi vi har noen fine operaer som ble laget for 100 år siden. Forøvrig mener jeg operabevegelsen i dag er rimelig museal, at det er komponister som må mase for å få skrevet nye operaer er et spesielt tegn, det burde heller være de ansatte på operaen i første rekke, og publikum som burde rope etter nye operaer.
For det første er det nok ikke alltid så svart hvitt at enten er et verk veldig bra eller bare ræva, og når det gjelder en såpass etablert komponist som Cecilie Ore, med sin bakgrunn og sine erfaringer, blir det umulig for meg å tro at det er skrap hun lager. Likevel bør det jo være rom for at andre enn komponisten kan være med å hjelpe et prosjekt til å bli bedre, eller utvikle potensialet i et materiale, og jeg oppfatter at alle komponister jeg kjenner er åpne for dialog og tanke/ide utveksling rundt et nytt verk.
For det andre mener jeg at det er mange dårlige operaer som er laget (og som fortsatt spilles ofte), men slik må det nødvendigvis være for å få frem noe nytt som er bra, vi kan jo ikke stoppe historien nå fordi vi har noen fine operaer som ble laget for 100 år siden. Forøvrig mener jeg operabevegelsen i dag er rimelig museal, at det er komponister som må mase for å få skrevet nye operaer er et spesielt tegn, det burde heller være de ansatte på operaen i første rekke, og publikum som burde rope etter nye operaer.
ANONYMERI
Skrevet 24.06.2010 10:57 av Guttorm Andreasen
For en komplett utenforstående er det merkelig nesten på grensen til det bisarre å se at ingen av dere tør å skrive innlegg i denne saken med fullt navn? Er det virkelig så skummelt i norsk offentlig institusjonsmusikk? Hva synes institusjonene om det? Dette burde jo være en egen sak i Ballade...
ANONYME ANGREP
Skrevet 24.06.2010 11:13 av Bjarne Volle
Hr. Redaktør.
Det er ein menneskerett å vere samd eller usamd, men det bør vere eit minstekrav for "sure oppstøt" at ein gjer det under fullt namn.
Bjarne Volle
Det er ein menneskerett å vere samd eller usamd, men det bør vere eit minstekrav for "sure oppstøt" at ein gjer det under fullt namn.
Bjarne Volle
LAVTERSKELTILBUD
Skrevet 24.06.2010 15:53 av Trond Korsgård
Jeg ser at "profesjonell musiker" velger å argumentere ut fra perspektivet "jeg og mange med meg". Dette i seg selv borger ikke akkurat for kvalitet. Hentydninger til å være tett på samtidsmusikkbevegelsen kombinert med sure oppstøt mot navngitte personer er jo pirrende. Det er dessuten i tillegg umulig å etterprøve all den tid vedkommende ønsker å være anonym. Jeg tilstår at jeg har fremført musikk av både Ore og Haugland (siden dette sannsynligvis diskvalifiserer meg fra debatten...) i tillegg til Paus og mange andre norske komponister, både etablerte og unge.
Profesjonell musiker mener at musikken er dårlig (personlig smak) kombinert med uspillelig (enten dårlig håndverk fra komponisten eller profesjonell musiker). Det er ikke vanskelig å finne velvillige musikere i Norge som både prøver hardt å spille det som blir presentert, og som er villige til å gå i dialog med komponistene for å finne praktiske løsninger på estetiske utfordringer. Om disse regnes som profesjonelle eller ei av debattanten, vites ikke (profesjonalitet er jo så mangt).
Spørsmålet om musikken var bedre i gamle dager, er fullstendig ufruktbart. Sikkert er det at komponister til alle tider har møtt lignende holdninger som i denne debatten. Det finnes en BBC-film hvor man gjenskaper førstefremføringen av Beethovens Eroica; svært interessant for den som måtte være interessert. Å gjøre seg til smaksdommer over samtidens musikk, må sies å være risikosport. Det finnes mange anekdoter i musikkhistorien om bråsikre uttalelser i øyeblikket (too many notes, sir?). Jeg tror neppe dette er en debatt for historiebøkene, men man kan jo allikevel gjenta historiens feil?
Jeg tror det ville heve nivået på debattene, og kanskje også debattantene, om man måtte skrive under fullt navn på Ballade. I dag fremstår dette som et lavterskeltilbud på linje med Dagbladets nettdebatt.
Profesjonell musiker mener at musikken er dårlig (personlig smak) kombinert med uspillelig (enten dårlig håndverk fra komponisten eller profesjonell musiker). Det er ikke vanskelig å finne velvillige musikere i Norge som både prøver hardt å spille det som blir presentert, og som er villige til å gå i dialog med komponistene for å finne praktiske løsninger på estetiske utfordringer. Om disse regnes som profesjonelle eller ei av debattanten, vites ikke (profesjonalitet er jo så mangt).
Spørsmålet om musikken var bedre i gamle dager, er fullstendig ufruktbart. Sikkert er det at komponister til alle tider har møtt lignende holdninger som i denne debatten. Det finnes en BBC-film hvor man gjenskaper førstefremføringen av Beethovens Eroica; svært interessant for den som måtte være interessert. Å gjøre seg til smaksdommer over samtidens musikk, må sies å være risikosport. Det finnes mange anekdoter i musikkhistorien om bråsikre uttalelser i øyeblikket (too many notes, sir?). Jeg tror neppe dette er en debatt for historiebøkene, men man kan jo allikevel gjenta historiens feil?
Jeg tror det ville heve nivået på debattene, og kanskje også debattantene, om man måtte skrive under fullt navn på Ballade. I dag fremstår dette som et lavterskeltilbud på linje med Dagbladets nettdebatt.
BØR FOLK STRAFFES FOR SINE MENINGER?
Skrevet 24.06.2010 16:51 av Glenn Erik Haugland
Guttorm Andreasen er inne på et stort problem som faktisk bør belyses - nemelig frykten for å bli straffet økonomisk eller på andre måter for å flagge sine synspunkter. Jeg vet en hel del om dette fordi jeg selv har opplevd det på kroppen, og fordi flere av mine kollegaer ikke tør å flagge sine synspukter i offentlighet nettopp på grunn av frykten for konsekvensene. Det er en uting og et stort hinder for uviklingen av et vitalt musikkliv. Jeg kan love alle som måtte ha et annet standpunkt enn meg i denne og alle andre saker, at det ALDRI vil føre til negative konsekvenser på de områder der jeg utøver min innflytelse! Likefullt forstår jeg ønsket om å anonym, men håper og tror at det skal være mulig for alle å debattere åpent og med fullt navn.
DETTE HANDLAR IKKJE OM SYTING
Skrevet 24.06.2010 21:41 av Jorunn Torsheim
Dette handlar om å bli møtt med respekt. Uansett om han tykjer noko er bra eller dårleg skal han ikkje møte dårleg forberedt, trekke inn seg sjølv i alt og vise eit menneskesyn som ikkje høyrer heime i 2010. Det er på tide at nokon seier noko, det er ikkje berre komponistar som reagerer på Paul Curran.
FÅ ØYNENE OPP, JA GJERNE ØRENE OGSÅ, SLIK AT DU HØRER NOEN HVISKE
Skrevet 25.06.2010 08:53 av Erik S. Dæhlin
Det var kanskje tilfeldig at debatten om musikk og politikk rundt operaen blusset opp, samtidig som NING gjorde en fire timer lang "low-key" og stedspesifikk versjon av Wilson/Glass "Einstein On The Beach" tirsdag denne uken. Og nettopp på operastranda. Altså utenfor.
Men er det tilfeldig at ingen får med seg dette som et nesten billig poenget i debatten? Neppe.
Få, om ingen, stiller seg selv spørsmål om format og mulige kreative realisasjoner av et materiale i et møte mellom musikk, tekst, visualitet og rom. Det virker først og fremst som om alle vil komme inn i selve marmorhuset, helst på hovedscenen, hvor man i kontrolerte former kan få plass og musikalsk "taletid" - lage et verk. Dette skjer før spørsmålene "hvorfor?", "hva vil jeg si?" og "hvordan?" er stilt.
DNO&B opererer med et snevert, elitistisk og tilbakeskuende blikk. Det er høyst beklagelig, og men ikke uventet. Men dette synet er også representativt blant komponistene, hvor kreativt arbeid med musikk i møte med stedets andre visuelle, sosiale og romlige parametre sjelden tenkes på, ei heller jobbes med.
Slik sett vil vi få en reproduksjon av disse forholdene fra alle hold i flere år fremover, hvis ikke alle impliserte parter er interessert i å endre oppfatninger - "endre nå ditt liv" som Rainer Maria Rilke skriver.
Alle, ikke bare de av oss som driver med fri musikk- og scenekunst, bør spørre seg om ressursbruk når en skal lage scenekunst: er det nødvendig at opera skal være stor? Og hva gjør den i så fall til en stor opplevelse?
For ordet opera brukes nå uten å ta høyde for alle de sjangrene som en i mangel av noe bedre ord kan benevne som musikkteater, instrumentalteater, visuell musikk osv. Dermed er en rekke uttrykk ekskludert totalt, både av nyere og eldre art. Og da snakker vi også om de kunstnerne som faktisk jobber med disse uttrykkene.
Når Rilke stod ved Apollons arkaiske torso, ble han hvisket til.
Men er det tilfeldig at ingen får med seg dette som et nesten billig poenget i debatten? Neppe.
Få, om ingen, stiller seg selv spørsmål om format og mulige kreative realisasjoner av et materiale i et møte mellom musikk, tekst, visualitet og rom. Det virker først og fremst som om alle vil komme inn i selve marmorhuset, helst på hovedscenen, hvor man i kontrolerte former kan få plass og musikalsk "taletid" - lage et verk. Dette skjer før spørsmålene "hvorfor?", "hva vil jeg si?" og "hvordan?" er stilt.
DNO&B opererer med et snevert, elitistisk og tilbakeskuende blikk. Det er høyst beklagelig, og men ikke uventet. Men dette synet er også representativt blant komponistene, hvor kreativt arbeid med musikk i møte med stedets andre visuelle, sosiale og romlige parametre sjelden tenkes på, ei heller jobbes med.
Slik sett vil vi få en reproduksjon av disse forholdene fra alle hold i flere år fremover, hvis ikke alle impliserte parter er interessert i å endre oppfatninger - "endre nå ditt liv" som Rainer Maria Rilke skriver.
Alle, ikke bare de av oss som driver med fri musikk- og scenekunst, bør spørre seg om ressursbruk når en skal lage scenekunst: er det nødvendig at opera skal være stor? Og hva gjør den i så fall til en stor opplevelse?
For ordet opera brukes nå uten å ta høyde for alle de sjangrene som en i mangel av noe bedre ord kan benevne som musikkteater, instrumentalteater, visuell musikk osv. Dermed er en rekke uttrykk ekskludert totalt, både av nyere og eldre art. Og da snakker vi også om de kunstnerne som faktisk jobber med disse uttrykkene.
Når Rilke stod ved Apollons arkaiske torso, ble han hvisket til.
PÅ VEGNE AV VANVITTIG MANGE...!
Skrevet 25.06.2010 15:22 av Gisle Kverndokk
Så er det pån igjen med hylekoret fra anonyme, reaksjonære og skråsikre synsere som uttaler seg i beste Hallo i uken-stil på vegne av vanvittig mange!. Det er helt utrolig, og ganske underholdende, å lese så usaklige og lettvinte argumenter skrevet i en voldsom aggresjon mot norsk samtidsmusikk. "Profesjonell musiker" hevder stadig sin profesjonalitet og kompetanse på en så gjentagende måte at man begynner å lure på om han egentlig selv tviler på sin egen profesjonalitet. Og hans holdning i forhold til nyskrevet musikk er jo så preget av egen utilstrekkelighet, ved å hevde at komponistene ikke kan skrive spillbart, at jeg tenker at slike musikere har jeg heldigvis vært spart for å jobbe med i min karriere. Jeg har tvert imot hatt gleden av å jobbe med flotte og dyktige musikere som har en åpenhet og en vilje til samarbeid om å finne fram til et nytt og originalt uttrykk. Mine fineste opplevelser med musikere har vært mine to store produksjoner ved Den Norske Opera. Samarbeidet med Operaorkesteret har vært strålende, og en av veteranene i orkesteret fortalte meg før prøvene startet på min siste opera Jorden rundt på 80 dager at vårt samarbeid 5 år før,Den fjerde nattevakt, var noe av det fineste han har opplevd som ansatt i orkesteret i over 30 år. Nei, dere anonyme debattanter, dere får bare holde på å forsøke å stoppe musikkhistorien. All musikk har vært ny en gang, og all ny musikk har vært møtt med motstand. Også den musikken dere nå elsker å spille og lytte til. Og det har alltid vært slike som dere som har prøvd å stoppe det nye. Hadde slike mennesker fått viljen sin opp gjennom historien, hadde det ikke vært mye musikk for dere å nyte nå. Så, tross all drittkasting og tåpelige utspill, jeg kommer til å fortsette å skrive operaer så lenge jeg lever, og jeg tror jeg snakker på vegne av "vanvittig mange" operakomponister! Dere kan bare begynne å grue dere! Vi kommer til å bombardere dere med ny musikk på alle fronter! Hilsen Gisle Kverndokk
SNEVERT, ELITISTISK OG TILBAKESKUENDE ELLER?
Skrevet 25.06.2010 16:39 av Glenn Erik Haugland
Erik S. Dæhlin peker i sitt innlegg på de evige spørsmål for en komponist - "hvorfor?", "hva vil jeg si?" og "hvordan?" - og lurer på om de som ønsker å skrive for et operahus alla DNO&B har stilt seg slike spørsmål. Jeg kan selvsagt ikke svare på vegne av vanvittig mange, men for egen regning så er det opplagt, noe også min egen cv kan bevitne. For meg blir derfor Dæhlins tanker rundt dette opplagte og karakteristikkene; snevert, elitistisk og tilbakeskuende i overkant lettvinte og ugjennomtenkte. Det er vel rom for mere mellom himmel og jord enn kule, quasiintellektuelle performancer og instrumentalteater fra 60-tallet?
PROFESJONELLE MUSIKERE
Skrevet 27.06.2010 22:20 av Gro
Flott kommentar av Gisle Kverndokk. Det er trist å lese innleggene fra "profesjonell musiker". Vil man skape en seriøs debatt, OG hevde at man snakker for nærmest en samlet musikerstand, skal man ha nok tro på seg selv til å stå fram med fullt navn. Slik er det mulig å debattere med hverandre. Norge er et lite land med små miljøer. Og kompisklubber er det ikke bare i blant komponister, men i musikkmiljøene også. Jeg har også spilt mye samtidsmusikk, og kjenner holdningene til "profesjonell musiker" godt. Det er som med all kunst: noe er bra og noe er dårlig. Men ingen komposisjon er bra dårlig innøvd og dårlig fremført. Det gjelder all musikk. De beste lærer mest av sine feil.
POSTLUDIUM
Skrevet 28.06.2010 22:57 av Anonym
Jeg reagerer på hvordan det refereres til samtidsmusikken som 'ny musikk' og på hvordan hovedpersonene omtaler seg selv i samme åndedrag som 'musikkhistorien'. For å ta det siste først: Er det opp til komponistene selv å avgjøre hva som er musikkhistorie og dermed nærmest kreve å få oppført operaer? Curran gjør bare jobben sin ved å velge - og å velge bort - med det internasjonale perspektiv han tilfører oss. Den offisielle mainstreamen av norsk samtidsmusikk kjører i et spor som ble lagt for nærmere 60 år siden, av en internasjonal bevegelse i kjølvannet av 2. verdenskrigs tradisjonsbrudd. Avantgarden er blitt til ' de som går bak'. Kanskje det er på tide å innfri publikums forventninger om 'ny musikk' - om virkelig innovasjon - som vel og merke setter spor i oss? De som til syvende og sist definerer hva som er verdig omtale som 'musikkhistorisk' - nemlig publikum og musikerne - taler sitt tydelige språk; vi vil ha noe som berører oss eller som i aller verste tenkelige fall rett og slett er vakkert (skrekk og gru!). Så nådeløse kriterier opererer også 'musikkhistorien' med, det må berøre. Og en ørliten tanke tilslutt. Det er jo ikke slik at alle epoker gjennom århundrene automatisk produserer ruvende musikkhistoriske verker som på løpebånd med et intervall på to år.
2 TING KJÆRE ANONYM..
Skrevet 29.06.2010 09:12 av Glenn Erik Haugland
For det første - Curran velger ingenting foran noe annet, han velger bare bort - han har i løpet av de 3 årene han har vært der ikke valgt noe som helst nytt og fremstår derfor bare som en mur av konservativ motvilje. 2) Kan du og andre være så snill og definere " .. den offisielle mainstreamen av norsk samtidsmusikk" ? For når jeg hører musikk av norske komponister har jeg STORE problemer med å høre at de har med hverandre å gjøre. Dette musikalske mangfoldet lar seg knapp definere innen for samme terratorium - langt mindre i en "stream.."
Siste kommentarer:
Siste fra forsiden
På skattejakt i gamle opptak
- Bakenfor dette prosjektet ligger en erkjennelse av at mange viktige, og til dels grunnleggende trekk som man hører i musikkutøvelsen i den tidlige opptakshistorie er gått tapt, sa Sigurd Slåttebrekk i presentasjonen av sitt stipendiatprosjekt.
Reisestøtten endret
Music Norway lanserer i dag nye retningslinjer for reisestøtten, og inviterer til orientering førstkommende fredag.
