Blod, bø og gørr, og takk til svigermor.

KOMMENTAR: Selv i en tid da alt er lov kan det være veldig gode grunner til å gi det gode selskap fingeren.

26.01.2010 | Av: Tellef Øgrim

Mandag sa Immortal nei takk til Spellemann-nominasjon. Både i fjor og i år har band sagt at de ikke vil vurderes som vinner av by:Larms Statoil-pris. For noen år siden ville ikke Darkthrone ha Alarm-pris. I 1972 sa Marlon Brando nei takk til Oscar (og lot i stedet indianer-aktivist Sacheen Littlefeather holde tale i apache-drakt).

John Lennon ville ikke spille med Beatles på Woodstock hvis ikke hans kones Plastic Ono Band også ble invitert. Helen Mirren gadd ikke å spise med dronninga. Sex Pistols ville ikke "installeres" i Rock and Roll Hall of Fame. Jon Balke valgte visstnok ikke å møte opp for å motta Spellemann for Oslo 13 i 1988. Bent Sæther stilte i kjole da Motorpsycho ble nominert i 1993. Og hvem var han igjen som kom med en kasse øl i hånda i stedet for en elegant ledsager?

Det sies at vi lever i en tid da alt er lov. Hvem er det som blir sjokkert over de mange metall-sjangrenes oppvisning av store mengdet blod, bø og gørr, eller støymusikeren fra Polen som spiller så høyt (under allEars forleden) at mursteinene i veggene på Fabrikken på Grünerløkka løsner?

Til tross for all vår tids toleranse er det tydeligvis mange som har behov for å vende ryggen til det gode selskap. Begrunnelsen kan være både privat og politisk. Like ofte handler det om profilering.

Når Gaahl, kjent fra Gorgoroth, skiter antikrist-verbalt på Den Nationale Scenes elegante gulv, hvor han har fått en viktig rolle, og kultureliten prøver å få ham drevet ut av byen, er effekten umiddelbar, til tross for at vi skriver 2010: Bø! Jeg er fortsatt Gaahl!

Det er lett å ha sympati for de som velger å dra på hytta i stedet for å feire med bransje-fiffen. Det er trolig mange av denne kategorien vi ikke har hørt om.

Hva med de andre som, litt anstrengt, prøver å kombinere fristende jobbtilbud og lukrativ eksport- og cdstøtte med behovet for å spille tøff i den kulturelle offentligheten?

La oss ha sympati for denne vanskelige balansegangen, selv om begrunnelsene kan virke litt hule!

Spellemann-sjef Marte Thorsby har helt rett når hun ikke lar avslaget fra Immortal gå inn på henne. Hun stempler saken ganske korrekt som "helt uproblematisk".

Samtidig må hun nok innrømme, i markedsføringens navn, at "Takk, men nei takk" er blitt en hel liten sjanger i seg selv.


Tellef Øgrim er redaktør for Ballade.

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands.