Riksscenen er medlem i Norsk teater- og orkesterforening (NTO). Styreleder Bernt Bauge og direktør Morten Gjelten måtte kulturkomiteen til høring 10.11. NTO fremla følgende om Riksscenen:

RIKSSCENEN (Kapittel 323 post 78 Ymse faste tiltak)

Riksscenen åpner nybygget i Schouskvartalet i Oslo i mars 2010. Under behandlingen av Kulturmeldingen (2003-2004) sluttet Kulturkomiteen opp om satsingen på en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans. Siden 2006 har komiteen gitt tilslutning til regjeringens forslag til utbygging og finansiering av nybygget.
Riksscenen har i sin budsjettsøknad for 2010 påvist at 17,3 mill. kr. går med til drift og leie av nybygget, til finanskostnader tilknyttet lån og leasingavtale av utstyr samt lønn og drift av en liten administrativ stab. Således gjenstår det kun 0,7 mill. kr. av den foreslåtte bevilgning på 18 mill. kr. til kunstnerisk virksomhet i det nye bygget. Dette er selvsagt helt uholdbart. Kulturkomiteen bør bidra til at det nye bygget kan presentere kunstnerisk innhold til fremme av folkemusikk og folkedans.

• NTO ber kulturkomiteen om å bidra til økte bevilgninger til Riksscenen for produksjon av kunstnerisk innhold som kan formidles til publikum.

Dette utspillet får nok Stortinget til å tenke seg godt om neste gang de vurderer å bevilge penger til støtte for etablering av ny infrastruktur for kultur.

Det er mulig at leien her er en stor del av budsjettet, men ellers ville jo en årlig bevilgning på 17.3 millioner faktisk kunne gi ganske så mye folkemusikk konserter ut til folket. Man spør seg da om det var rett å i det hele tatt ha en riksscene istedet for å basere seg på andre lokaler som finnes fra før. Det er sannelig mye penger å bruke bare for å drive en scene med folkemusikk i Oslo!

Skulle man ikke heller gitt pengene til noen som frivillig satte igang masse folkemusikk istedet for å bygge ny riksscene i Oslo? Det viser seg jo gang på gang at disse "husene" blir fryktelig dyre i drift!

Kr. 700.000,- til kunstnerisk innhold er ikke mye, men likevel veldig mye mer enn det man har i kulturhusene. Der er det gjerne kr. 0,- til kunstnerisk innhold. Selvfølgelig trengs det mer penger til "smalere" uttrykk som folkemusikk, men det er jo likevel en del penger.

Jeg vet ikke om frivillige er løsningen på formidling av folkemusikk, men en stor og god støtteordning til formidling av folkemusikk via etablerte arrangører, hadde kanskje kunnet gi mer kunst for pengene.

Jeg noterer en generell angst for å binde seg til driftsutgifter i kulturpolitikken. Men å investere enangsbeløp er lettere... Hvis man hadde spredt de 18 000 000 kronene ut på kunstnerisk virksomhet på allerede etablerte scener rundt i hele landet, ville man generere 40-50 kunstneriske årsverk, selv om ikke en eneste publikummer betalte sin billett. Jeg kan ikke forstå denne forlokkende nybygg-manien som rir landet, når man ser hvor mange scener som ikke har råd til å sette opp en eneste produksjon som tar en kunstnerisk sjanse. Hvis noen kan forklare logikken for meg, er mine øyne og ører åpne for å ta informasjonen inn.

Jeg ser at noen nevnte ordet frivillig, og hvis man tar inn det perspektivet så er 18 000 000 nok til å generere en uoversiktlig mengde musikk, nesten mere enn den samlede norske befolkning kan klare å lytte til ;-)

Mitt anslag på 40-50 kunstneriske årsverk er tenkt som profesjonelle, normalunderbetalte frilansere. Hvis man går inn på et mere virkelighetsbasert scenario, der de fleste har undervisning ved siden av i ca 50%, så snakker vi om ca 100 musikere som ville kunne oppleve en kreativ boom hvis disse midlene ikke ble sløst vekk i husleie. Men som sagt, hvis noen kan forklare vitsen med den eksisterende modell, så er jeg klar til å lytte og lære.

Sjølvsagt ville 18 millionar frie midlar til musikarar, lokale arrangørar osv ha vore heilt fantastisk, men det er ikkje slik politikken fungerer. Politikarane ville aldri ha gjeve 18 millionar på denne måten. Det er "artigare" for dei å gje pengar til eit monument.

No får vi vera glad for at vi har fått pengar til ein slik institusjon, og eg kjenner meg heilt sikker på at departementet også må bla opp meir til innhald - noko anna blir pinleg. Når innhaldet kjem på plass, trur eg forresten Riksscenen har potensiale til å vera eit fyrtårn som vil kunne skaffe pengar også til andre folkemusikktiltak.

Ja, la oss håpe! Og jeg ser symbolbyggets betydning som døråpner og øyeåpner. Men for den som er aktiv i distriktsvirkeligheten og sliter med å finne 10000 til en konsert eler 5000 til et seminar (med de samme folkene som skal stå på Riksscenen, forøvrig, det er jo ikke slik at det er kun der kvalitet formidles) så var det umulig å holde tilbake et lite hjertesukk!