Nettnekt med vind i seilene

Både politikere og internettbransje i flere EU-land velger internett-nekt som fildelingsvåpen nummer 1.

10.11.2009

Av Tellef Øgrim

I hele år har den franske HADOPI-loven, som åpner for å kutte tilgangen til internett når ulovlige fildelere nekter å gi seg etter flere advarsler, vaklet gjennom rettsapparatet. Forslaget har vært vedtatt for så å bli slått ned av høyere instans. Nå har det franske konstitusjonsrådet, som så sent som i juni la forslaget dødt, godkjent en revidert versjon av forslaget. Den nye versjonen av HADOPI krever blant annet at dommere vurderer konkrete krave om nett-nekt og bøter før de blir iverksatt.

Ikke minst har en EU-besetmmelse som slår fast at tilgang til internett er en grunnleggende rettighet for unionens innbyggere, vært til hinder for enn gjennomføring av forslaget. I forhandlinger mellom EU-parlamentet og EUs minissterråd har parlamentet nå gått med på en svekkelse i kravet til domstolsgodkjenning.

Samtidig har den britiske næringsministeren varslet et lovforslag som går i samme retning som det franske. I Lord Peter Mandelsons versjon skal imidlertid den virkningen et nytt strengt lovver har på omfanget av ulovlig fildeling vurderes før enkeltlinjer faktisk blir stengt.

I Irland har en av landets største internettleverandører, EIRCOM, gått med på å koble fra kunder som ignorerer pålegg om å slutte å utveksle rettighetsbelagt materiale. Samme selskap har blitt pålagt å gjøre The Pirate Bay utilgjengelig for sine brukere. Stengningen ble iverksatt 1. september.



Meldingen som møter Eircom-brukere som prøver å åpne The Pirate Bay


I Italia er det fortsatt et åpent spørsmål om fildelingsnettsteder kan svartelistes etter at TPB først ble vedtatt utestengt i 2008.

Også Nederland har sin Pirate Bay-sak. Siste utviking er at en dommer i byretten i Amsterdam krever at nettsedet fjerner linker (torrents) til rettighetsbelagte filer og sørger for at nederlandske nettbrukere ikke får tilgang. Alternativet er at de fire personene bak nettsedet ilegges daglige bøter på 5000 euro.

Selv om flere land velger de mest dramatiske tiltakene i kampen mot ulovlig fildeling er det noen som velger bort de tyngste våpnene.

Som Ballade skrev i slutten av oktober varsler den nye tyske koallisjonsregjeringen at den vil etablere et høyt beskyttelsesnivå og en effektiv håndhevelse av opphavsretten, men skriver samtidig at kutting av enkeltpersoners nettforbindelse ikke blir aktuell politikk.

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands. Dette hemmer inntektsflyten tilbake til Norge.