Fildeling for et mangfoldig kulturliv
INNLEGG: Det er slett ikke sikkert at kulturlivet taper på fildelingen, skriver Sondre Båtstrand i denne replikken til Ragnar Bjerkreim, Tore Hansen og Henning Kvitnes.
”Det er vondt å være vitne til at en hel bransje blir rasert”, skriver Ragnar Bjerkreim, Tore Hansen og Henning Kvitnes i sitt debattinnlegg om fildeling på Ballade.no. De mener Telenor har ansvaret for fildelingen, og etterlyser politisk vilje til å stoppe delekulturen på nett. Det er mulig de først bør se nærmere på deres premiss, nemlig at kulturbransjen blir rasert. De siste 20 årene har plate- og musikkselskapene hevdet at piratkopiering dreper musikken og kulturen generelt, men hvor er dødskrampene? Bjerkheim, Hansen og Kvitnes svartmaler situasjonen, for vi ser et blomstrende mangfold og stor kreativitet i kulturlivet.
Er det norske kulturlivet preget av tomme scener og saler? Er det nedgang i antall artister, band og utgivelser? Jeg ser tvert imot flere utgivelser og konserter, og et godt salg av norsk populærmusikk.
Bransjen blir på ingen måte rasert, det er snarere snakk om en omstilling til en digital hverdag og en musikkbransje som ikke bare er kontrollert av noen få store aktører. Plate- og filmindustrien er dyktige til å fremstille fildeling som et angrep på kulturen, men problemet er vel heller at industrien har rygget baklengs inn i den digitale fremtiden. Først nå har industrien begynt å skjønne nødvendigheten av å tilby gode betalingsordninger på nett, ti år etter gjennombruddet for fildeling.
Jeg oppfordrer Bjerkheim, Hansen og Kvitnes til å slutte med svartmalingen av delekulturen på nett. Fildelingen har bidratt til å løse opp ensrettingen i musikkbransjen som særlig var påtrengende på 1990-tallet, og det er slett ikke sikkert at kulturlivet taper på fildelingen.
Rapport ”Trends in downloading and filesharing of music” fra Universitetet i Uppsala/EU (2007) konkluderer med at fildeling stimulerer til mer interesse og mer salg av musikk. Det er ikke nødvendigvis slik at én ulovlig nedlastet musikkfil fører til et reelt tap tilsvarende om filen ble kjøpt. Fildelere oppdager ny musikk og nye artister, og mange av dem kjøper en CD eller går på en konsert etterpå, eller de snakker om musikken til venner som deretter kjøper CD-er og konsertbilletter. En BI-rapport viser også at fildelere er mer tilbøyelige enn ikke-fildelere til å kjøpe musikk, også i form av CD-er. Det er gode nyheter for Bjerkheim, Hansen og Kvitnes: Betalingsviljen er der.
Den frie utvekslingen av kultur og informasjon på nettet bidrar til en positiv utvikling for samfunnet. Er det én ting vi kan fastslå med rimelig sikkerhet, så er det at utveksling av kultur og informasjon mellom ulike aktører og samfunn er det som har drevet utviklingen fremover gjennom alle tider. All menneskelig kultur bygger videre på kultur som allerede eksisterer, ingenting blir skapt av enkeltpersoner i et vakuum. Det vil derfor være meningsløst å prøve å stoppe den delekulturen som har oppstått i den digitale sfæren.
Det er ikke mulig å stoppe fildeling ved å blokkere noen utvalgte nettsider, slik bransjen, representert ved Tono og Ifpi prøver på. Det er ikke slik at millionen som driver med fildeling i Norge laster ned fra noen få nettsteder: Alle deler, via et mangfold av nettsider. Blir ett nettsted stengt, popper nye opp. Slik fortsatte fildelingen etter stengningen av Napster i 2001, og slik vil fildelingen fortsette selv om Telenor skulle blokkere The Pirate Bay.
”Å forby fildeling er som å skulle forby eller regulere å snakke høyt”, sier Jon Bing, professor i rettsinformatikk. Selv ikke diktaturet i Kina klarer å stoppe fildeling, og så lenge vi har Internett, vil fildeling eksistere. Forsøk på å stoppe fildelingen kan derimot ha svært negative konsekvenser for personvern og digitale rettigheter.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med betaling til utøvere, produsenter og studioer. Hvordan midlene til betalingene skal drives inn, har vi ikke konkludert med, men vi mener det er dette som bør være fokus for debatten videre. Mulige løsninger kan være lisens på bredbåndsbredde eller datautstyr, eller en modell som likner bibliotekene. Vi er mer skeptiske til en avgift per nedlasting, da vi risikerer samme problemer for personvernet som ved jakten på ulovlig fildeling i dag. Løsningen bør også ha som mål å stimulere til kulturelt mangfold - et mangfold vi vet at fildelingen har bidratt positivt til - og trenger derfor ikke å fordele etter antall nedlastinger.
Miljøpartiet De Grønne sitter ikke på den endelige løsningen, men vi ønsker en seriøs debatt om positive løsninger for kunstnere som ikke kompromitterer personvernet på nett. Vi ønsker faktisk å gi mer penger til kunstnerne, og da oppleves det som rart når noen kunstnere raser mot oss som vil gi dem pengene. Kriminalisering av fildelere ser ikke ut til å gjøre kunstnere noe rikere, så det er på tide å se på nye løsninger.
Sondre Båtstrand er talsperson for Miljøpartiet De Grønne
Siste kommentarer:
60 kommentar til denne artikkelen
UREDELIGHET OG KUNNSKAPSLØSHET
Skrevet 30.06.2009 15:50 av Rød
Men i et intervju på TV2s nettsider i forbindelse med piratkopieringen av Max Manus-filmen, uttaler den samme Jon Bing følgende: "Nettpiratene må få en skikkelig smekk på fingrene i form av et klekkelig erstatningskrav, mener professoren. Erstatningskravet må være så stort at prosessfullmektigenes honorarer dekkes. Så la oss si et erstatningskrav på rundt to eller tre millioner kroner."
Denne forvrengningen av kapasiteten Jon Bings meninger vitner om en grunnleggende uredelighet. Dette kommer klarest til uttrykk i at man bevisst benytter det upresise begrepet "fildeling". Opphavsmenn og -kvinner er selvsagt ikke motstandere av lovlig fildeling, kun ulovlig fildeling. Altså piratkopiering. Som også Jon Bing er.
Pirat-tilhengernes manglende kunnskaper om og respekt for kunstneres og kulturarbeideres rett til inntekter og yrkesintegritet kan sammenfattes i følgende sitat fra Båtstrands innlegg: "Miljøpartiet De Grønne ønsker å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med betaling til utøvere, produsenter og studioer. Hvordan midlene til betalingene skal drives inn, har vi ikke konkludert med."
Bør vi ikke kunne forlange at pirat-tilhengerne først dokumenterer at statlig kompensasjon (og dermed kontroll over) kulturproduksjonen i det hele tatt er mulig og ønskelig å gjennomføre, og om det rent prinsipielt er riktig å statssubsidiere piratkopiering - før man krever at musikere, komponister, filmskapere og forfattere fratas store deler av inntektsgrunnlaget, kontrollen over sitt eget arbeid, samt det økonomiske grunnlaget for å gjennomføre prosjektene?
MARGINALISERING ER MULIG
Skrevet 30.06.2009 16:02 av Musikkelsker og nett-fan
Nei, og det er ikke mulig å stoppe butikktyverier 100 prosent heller, men det har da aldri vært noe argument for å legalisere det. Selvsagt kan man marginalisere piratkopieringen ved å gjøre virksomheten risikabel for tyverisentraler som Pirate Bay. Og i kombinasjon med en grunnleggende holdningsendring (som politikere bør gå i bresjen for!) og den pågående utbedringen av legale nedlastningsmetoder, vil dette medføre at piratkopieringen til slutt er like marginal som andre uønskede utvekster på nettet (gambling, ulovlig porno osv.) - og da er det ikke lenger noe problem.
LETTVINT OG UPRESIS BRUK AV FORSKNINGSRESULTATER
Skrevet 30.06.2009 16:26 av Terje Gaustad, BI
RE: UREDELIGHET
Skrevet 30.06.2009 17:01 av Ambi Valente
Og nyheten om at Pirate Bay nå selges til et firma med det megetsigende navnet Global Gaming Factory (under forutsetning av at de får lage en legal pay-site ut av det), må en gang for alle avsanne myten om at piratene noensinne hadde idealistiske motiver ... hvis det var noen som virkelig var naive nok til å la seg narre.
SVAR TIL GAUSTAD
Skrevet 30.06.2009 17:40 av Sondre Båtstrand
SVAR
Skrevet 30.06.2009 17:43 av Sondre Båtstrand
Om kulturlivet taper på fildeling/piratkopiering, er det liten hjelp i å rope på politi og overvåkning av nettet, og svekke personvernet. De negative konsekvensene av fildelerjakt er så store at vi må kunne diskutere alternativer.
MDG vil vri debatten i en mer konstruktiv retning ved at vi kan diskutere konkrete løsninger som kommer kunstnere til gode.
KONSTRUKTIV DEBATT?
Skrevet 30.06.2009 18:25 av Erik Honoré
Men når det handler om viktige prinsipper og hevdvunne rettigheter for et helt nettverk av kreative yrker, kan det nok forsvares å holde seg i skyttergravene til det verste pirat-angrepet er nedkjempet. Og det hjelper heller ikke særlig på nivået i debatten at virkeligheten til stadighet forvrenges på det groveste, slik som Jon Bings uttalelser og BI-undersøkelsens konklusjoner blir i denne artikkelen, eller slik som personvern- og sensurbegrepene misbrukes når saken det handler om er en demokratisk regulering av internett.
Jeg vil oppfordre Båtstrand til å gjøre litt mer research, og da ikke bare på konsumentsiden (altså blant de som ønsker å spare litt penger på gratis musikk og film og i fremtiden også bøker), men også snakke med musikere, filmskapere, forfattere, produsenter og resten av det store spekteret av folk i kreative yrker som er avhengige av at piratkopieringen bekjempes for at det fortsatt skal være mulig å produsere kultur.
HVA ØNSKER VI?
Skrevet 30.06.2009 18:28 av Øyvind Strømmen
Den teknologiske utviklingen som ligger bak fildelingen har endret rammevilkårene for kulturbransjen, både for kulturprodusenter og for andre aktører; ikke minst nisjeforretninger. Når rammevilkår endres innebærer det en omstilling og en endret konkurransesituasjon.
De virkelige interessante spørsmålene er imidlertid:
1. Lar rammevilkårene seg endre tilbake til en fortid der problemene ikke var fildeling, men kassettbånd, VHS-maskiner og datamaskiner med to floppydiskstasjoner?
2. Hvis de lar seg endre tilbake, hvordan kan det gjøres?
3. Er måtene det kan gjøres på metoder vi faktisk ønsker å ta i bruk som samfunn?
Er det mulig å begrense den ulovlige fildelingen? Javisst. Man kan oppnå en del ved å ta i bruk digital overvåkning, ved angrep på personvernet, ved sensur eller ved å gå til stadige rettsaker mot de som deler materiale i strid med opphavsretts- og åndsverksreglene; gjerne på basis av den samme digitale overvåkningen.
Etter flere tiår (!) med ulovlig digital fildeling (først ved bruk av disketter) kan man iallfall konkludere med at rettssakene alene ikke hjelper (og at ryktet om kulturlivets død synes noe overdrevet). Mange av dagens fildelere husker ikke en gang "tyverisentralen" Napster, men fildelingen er ikke marginalisert. Fildelere om ti år vil meget trolig ha glemt Pirate Bay, men fildelingen vil ikke være marginalisert, dersom man ikke tar i bruk de andre nevnte metodene i stor skala og gjerne samtidig. Da blir spørsmålet: ønsker vi som samfunn virkelig det?
HVA ØNSKER VI (DEL 2)
Skrevet 30.06.2009 18:29 av Øyvind Strømmen
Dersom dette er noe flertallet av norske kulturprodusenter ønsker seg så vil det forundre meg dypt. Det vil også være ganske foruroligende.
Når allmenningen i dag vender tilbake med stor tyngde i kultursektoren, grunnet fildeling, lovlig og ulovlig, grunnet YouTube (som det teknisk sett er en smal sak å laste ned fra) og utallige lignende nettsider, grunnet informasjonsdelingen på blogger osv. er dette - slik jeg ser det - en naturlig konsekvens av teknologisk utvikling.
Og det er det som er den store og virkelige utfordringen: Fildelingen er kommet for å bli, uavhengig av om man kaller den "piratkopiering", "tyveri" eller noe helt annet. Den er bredt akseptert, det finnes i dag flere generasjoner fildelere. Den er ingen marginal utvekst (det er for øvrig heller ikke nettgambling, som er en rimelig vanlig foreteelse her til lands, til tross for kulturdepartementets tiltak).
Kriminaliseringen av fildelere har ikke ført frem; og likevel er det tvingende nødvendig å finne ordninger som gjør at kulturprodusenter fremdeles kan leve av å produsere kultur. Da kreves nytenkning. Bransjen selv kan finne frem til nye løsninger, som Spotify og videoutleie i form av streaming (selv ville jeg sette pris på løsninger som også fungerte godt med Linux!). Piratvirksomhet har lenge bidratt til å drive kapitalismen fremover, og kan gjøre det denne gangen også.
Samfunnet bør imidlertid også ta ansvar og det bør finnes ordninger for kompensasjon av privat ikke-kommersiell fildeling, enten det er i form av avgifter på harddisker, bredbåndsavgift, over skatteseddelen eller på andre måter. Det bør føres en bred politisk debatt om <i>hvordan</i> dette skal gjøres.
Øyvind Strømmen
landsstyremedlem, Miljøpartiet De Grønne
tekstforfatter og skribent
MISBRUK AV KILDER
Skrevet 30.06.2009 18:34 av Øyvind Strømmen
Personlig har jeg ingen tro på at PirateBay har vært drevet ut fra ren idealisme; men rett skal vel være rett.
DEMOKRATI ELLER ANARKI
Skrevet 30.06.2009 19:49 av Musikkelsker og nett-fan
1) Det er et massivt flertall i befolkningen for at det er musikere og opphavsmenns rett å bestemme hvordan musikken distribueres, gratis eller ved betaling. Dette er stadfestet i Norstat undersøkelse fra april: 84 prosent av alle nordmenn mener at de som har laget musikken selv skal få bestemme om musikken skal selges eller gis bort gratis på internett.
2) Det er et massivt flertall på Stortinget for å forsvare opphavsretten også på internett (det er kun Rødt, Venstre og MPG som er direkte tilhengere av piratkopiering, SV er pinlig utydelige, men blir raskt tilhengere av å forsvare opphavsretten når de presses på saken, og selv uten SV er flertallet ubestridelig).
3) Samtlige musikerorganisasjoner har uttalt seg tydelig imot piratkopiering og for regulering.
4) Det er gjennomført flere underskriftskampanjer blant musikere og opphavsmenn som viser at et massivt flertall er tilhengere av tiltak mot piratkopiering.
Så hvis man er tilhenger av demokrati, må man innse at debatten nå må dreies over mot hvordan man bekjemper piratkopiering på nettet. For at et massivt flertall ønsker det, er det ikke tvil om.
RETTSTAT ELLER POLITISTAT
Skrevet 30.06.2009 20:45 av Øyvind Strømmen
Det burde være kjent for de fleste at demokrati handler om mer enn flertallsstyre. Demokratiet handler også om å ivareta grunnleggende borgerrettigheter. Problemet i denne saken er at flere rettigheter i debatten settes opp mot hverandre, som om det var enten-eller-spørsmål.
Blant de grunnleggende borgerrettighetene som i dag angripes i anti-piratkopieringens navn er blant annet det som på godt gammeldags språk kalles budbringerimmunitet og posthemmelighet. Dette er grunnleggende rettigheter i enhver rettsstat; rettigheter som er etablert for å beskytte folk mot overgrep. Dette er også rettigheter som den påståtte "demokratiske reguleringen av internett" vil sette til side; i det minste dersom den skal være -tilnærmet- effektiv mot ulovlig fildeling (og hva er -ellers- poenget?).
Eksemplene på angrep på begge disse er mange.
I MDG mener vi at opphavsretten må balanseres med andre rettigheter; og vi mener også at dette er mulig. Vi mener også at allmenning, marked og stat må balanseres i forhold til hverandre. Det kan ikke gjøres ved angrep på personvernet, ved å gå inn for nettsensur eller ved overvåkning. Men det kan gjøres ved å få den ikke-kommersielle fildelingen inn i en legal form og innføre avgifter for å veie opp for denne formen for kulturutveksling (slik det også har vært gjort ifht. andre medier tidligere).
OVERVÅKNINGSPROBLEMET?
Skrevet 30.06.2009 20:53 av Kjetil
MAN SKAL IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL, DEN URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV
Skrevet 30.06.2009 21:41 av Ole
Til de av dere som ikke er klar over det, så ble åndsverksloven først laget for å stimulere produksjon av åndsverk, ikke utelukkende for at opphavsrett eieren skulle tjene penger. Hvis fil-deling ikke i nevneverdig grad påvirker produksjon eller kultursalget i negativ retning så er den ikke i konflikt med åndsverkslovens intensjon. Spørmålet man da må stille seg, er denne heksejakten man nå bedriver egentlig nødvendig?
Båtstrand har faktisk helt rett når han beskriver musikkbransjens fremstøtt. Man ønsker å overvåke all datatrafikk for å kunne beregne innkrevning og distribusjon av midler til kunstnerne. Man foreslår å sperre tilgangen til enkelte nettsteder (som er påfallende lik sensur), men selv en 10 åring kan omgå en slik sensur. Det værste og mest hyklerske er angrepet på enkelt personer for piratkopiering som 8 av 10 nordmenn på ett eller annet tidspunkt har begått.
Derfor spør jeg dere retorisk, i saken mot mannen som rippet Max manus så synes dere det er greit at han ilegges en bot på 2,3 millioner? Nå har det seg slik at det fleste av oss, selv har, eller har noen i sin nærmeste familie som har begått brudd på åndsverksloven med tilsvarende strafferamme. Som opphavsmann synes du det er greit at folk i din familie skal sitte "i gjeldsfengsel" resten av livet for at du "har mistet ett salg"?
OVERVÅKNING GENERELT
Skrevet 30.06.2009 21:42 av Øyvind Strømmen
Se f.eks: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2609709.ece og http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article3340970.ece
Forskjellen mellom den digitale overvåkningen det legges opp til med kamp mot bla. terrorisme og piratkopiering som argumenter og annen overvåkning (f.eks. kameraovervåkning) er imidlertid at den førstnevnte enda mer soleklart bryter med viktige prinsipper for personvern, blant annet posthemmelighetsprinsippet. Den bryter også med ideen om internett som allmenning, spesielt når private virksomheter utfører typiske politioppgaver.
Vårt program om digitale rettigheter setter kampen i den borgerrettslige sammenheng den hører hjemme:
"Retten til kunnskap, læring, deling, møtevirksomhet, samt ytringsfrihet, personvern og forbrukerrettigheter er rettigheter vi i Norge er vant til, og tar for gitt. Likevel er det et faktum at den digitale verden er et nytt miljø, og at rettighetene her må kjempes fram på nytt".
FORTSETTELSE
Skrevet 30.06.2009 21:58 av Ole
Hvis hver enkelt av piratene hadde mulighet til å donere en sum til artistene de liker direkte for å få denne artisten/bandet til å lage flere plater så er det vel gode muligheter for at folk faktisk er villige til å gi. Dette ville ikke reddet arbeidsplassen til den som jobber i en platebutikk som selger kommers liste-pop, men det kan "redde" bransjen og artistene. De smale musikk butikkene som selger sjeldne original CD'er og vinyl vil det være ett marked for selv om butikker som "platekompaniet" må begynne å selge andre ting enn cd'er.
Til ettertanke, hvis man beveger seg i den retningen platebransjen foreslår så øker også risikoen for en styggere form for kriminalitet. Hvis datatrafikken blir sensurert så kan man kryptere innholdet, en funksjon som sikkert blir tilgjengelig i vanlige bit-torrent klienter. Man kan opptre annonymt eller eventuelt fremstå som noen andre enn dem man er slik at uskyldige blir dømt. Hvem som helst kan koble seg på "naboens" åpne trådløse nettverk og la dem få skylda. Hvis ikke kan man få anonymitet ved å koble seg på såkalte dark-nets som anonymiserer deg, de har vært der lenge, men ikke vært spesielt attraktive før nå. Jeg har ikke gått inn på lisens i det hele tatt i mitt innlegg, men i alle fall jeg vil ikke at jeg må betale lisens for å eie min pc/mobil eller fremtidig dippedutt for at naboen skal laste ned mp3 musikk.
FORTSETTELSE II
Skrevet 30.06.2009 22:11 av Ole
Derfor oppfordrer jeg sterkt til å velge andre taktikker først. Som å lage offentlige lett tilgjengelige tjenester (slik som spotify) og donasjons/kompensasjons sider som er tett integrert i nettbutikker eller liknende. Samtidig som at man forandrer forretnings-modellen for distribusjon og salg av musikk. Modellen må ha en merverdi i forhold til fildeling. Gode kunder kan for eksempel motta bonuser som fildelere ikke for tilgang på. Dette kan være alt fra billige konsertbilletter, vip-billetter, t-shirts, plakater, backup av platesamling. Eksklusive konserter som bare kunder for tilgang på, eller for forkjøpsrett til. Det finnes millioner av andre ting man kan gjøre uten å ty til stygge metoder for å beskyttet ett utdatert døende system.
Jeg håper at når du har kommet så langt så har du fått noen ideer om hvor kampen mot fildeling er vanskelig og at bransjen, artister og kunder ikke er tjent med å la advoktatene kjøre showet.
Skap ett fullverdig tilbud først og dernest gi amnesti. Og til sist gå i strupen på det gjenværende piratene. Ikke kjemp for lover, avgifter, og overvåkning som kun tjener advokater.
PIRATPARANOIA
Skrevet 01.07.2009 00:26 av Malin
"Piratparanoia", eventuelt "Piratnoia": Irrasjonell frykt for overvåking og sensur, grunnet manglende vilje til å betale for kulturprodukter. Gir seg ofte utslag i misbruk av begreper som "personvern" og "ytringsfrihet" samt aggressiv atferd overfor musikk- og filmbransje (dødstrusler er rapportert), samt en fiendtlig innstilling til opphavsmenn (musikere, komponister etc.). Det siste kalles ofte en "inkonsekvent reaksjon", siden det er nettopp disse opphavsmennenes produkter mennesker som lider av piratparanoia ønsker å nyte.
Piratparanoia er smittsomt, og særlig utsatt er forskjellige organismer som profitterer på uetisk eller ulovlig praksis på internett (i særdeleshet en type parasitter kalt "ISP'er").
Men også mennesker kan rammes av piratparanoia, og da særlig de som allerede lider av langt framskreden populisme - oftest middelaldrende politikere og mediekommentatorer som ønsker å virke ungdommelige, samt politiske partier nær sperregrensen.
Behandling: Demokratiske prosesser (for eksempel i form av en uavhengig, demokratisk kontrollert nett-nemnd). Dessuten bør pasienten fysisk atskilles fra smittekilden, de såkalte "piratfasilitatorene", parasitter som under dekke av å fremme idealisme tilfredsstiller sin egen gjerrighet, eller, i særlig alvorlige tilfeller, grådighet.
Prognose: Svært god. De fleste blir etter en periode med forvirring og svimmelhet (også kalt "Solhjell-syndromet", tidligere "Giske-tåken") brakt tilbake til en verden der respekt for andres arbeid og integritet gjelder, også på internett.
Bivirkninger: Lett hodepine de første gangene man betaler for kulturprodukter igjen, men det gir seg etter første uken. :)
HVILKE ANDRE PRODUKTER SKAL VI FÅ PIRATKOPIERE?
Skrevet 01.07.2009 01:10 av Ambi Valente
Så er det bare å få ISP-ene og resten av databransjen til å etterkomme denne nemndens pålegg. Et forslag her: Databransjen har sin egen interesseforening, IKT-Norge, der bl.a. prosjektleder Torgeir Waterhouse har markert seg som en svært profilert "piratparanoia-pasient". Men IKT-Norge representerer også bedrifter som produserer sine egne rettighetsbeskyttede produkter.
Kunne man kanskje, som en politisk markering, ha lagt ut så mange som mulig av disse bedriftenes produkter på Pirate Bay (før det nå selges)? Og på denne måten tvunget IKT-Norge, Waterhouse og databransjen til å tone flagg: Er det kun kulturprodukter som skal unntas fra lover og regler - eller aksepterer Microsoft, Apple, Nokia, Telenor og andre av IKT-Norges medlemmer at deres software og logoer og varemerker og andre kopierbare produkter "fildeles"?
Dette må selvsagt gjøres i såpass stort volum at piratkopieringen konkurrerer reelt med det legale salget av disse bedriftenes produkter, slik piratkopieringen av musikk og film gjør. Og siden Telenor nå er den av IKT-bedriftene som sist har utvist piratparanoia-smitte, er det kanskje der denne testen bør begynne. For eksempel ved å piratkopiere programvaren deres for mobilt internett og la tusener av nordmenn surfe i vei, uten at Telenor får fem øre. :)
