TONO åpner på gløtt

I høst åpner trolig TONO for gratis-lisensiering av musikk gjennom Creative Commons, men medlemmene må selv bære risikoen hvis ordingen fører til misbruk.

12.06.2009 | Av: Carl Kristian Johansen

Av Carl Kristian Johansen

Juridisk sjef i TONO, Irina Eidsvold Tøien, har tidligere uttalt til Ballade at lisenssystemet Creative Commons (CC) er en flopp, og at hun ikke tror det er et utbredt ønske om CC-lisenser blant TONOs medlemmer.

Nå tyder mye på at det likevel kan gå mot en åpning for bruk av Creative Commons for TONO-medlemmer.

Creative Commons (CC) har utarbeidet en rekke lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk. I disse lisensene har opphavspersonen mulighet for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir, under bestemte vilkår.

I tråd med en vedtektsendring på TONOs årsmøte 6. juni åpner nå organisasjonen døren på gløtt for den ikke-kommersielle CC-lisensen, som én av flere nye alternativer i opphavsmannens avtale med TONO. Dette som et første skritt på veien i et arbeid for å innarbeide en større grad av fleksibel forvaltning.

Slik saken står etter årsmøtet 6. juni må enkeltmedlemmer søke styret i TONO hvis det for eksempel ønsker å legge en CC-lisens for ikke-kommersiell bruk på ett verk.

Men for tiden arbeider TONO internt med å utarbeide retningslinjene for hvordan slik etterspørsel skal håndteres. Det kan bety at styret bestemmer at en søknad om CC-lisens for ikke kommersiell bruk, eller andre fleksible tilknytningsformer, kan bli behandlet administrativt i TONO eller bare via nettsøknad, men det er ennå for tidlig å si.

- Dette er særbehov som vi ønsker å etterkomme for medlemmene våre. Det er allerede vedtatt nye vedtekter som åpner for mulighet for fleksibel forvaltning, men den praktiske biten er ikke bestemt ennå, sier Eidsvold Tøien til Ballade i dag.

Eidsvold Tøien sier at TONO ikke har tatt stilling til om man kan splitte forvaltning av enkeltverk opp i to deler; en til ikke-kommersiell bruk, som kan ligge under en CC-lisens forvaltet av opphavspersonen selv, og til kommersiell bruk, som forvaltes av TONO. Dette er nå praksis som en del av prøveprosjekter i STIM i Sverige og KODA i Danmark.

- Vi har ikke sett på om vi skal tillate å unndra enkeltverk til en eventuell CC-lisens, eller om CC-lisensen da må gjelde hele repertoaret til opphavspersonen, sier Eidsvold Tøien.

I likhet med STIM og KODA peker hun på gråsonen mellom hva som er kommersiell og ikke-kommersiell bruk, og TONO kommer ikke til å bære risikoen hvis det oppstår en tvist om retten til bruken.

I følge Eidsvold Tøien kommer ikke TONO til å prioritere å bruke ressuser, det vil si medlemmenes midler, på å finne ut hva som ligger i det Creative Commons kaller "kommersiell bruk".

- Opphavspersonen som ønsker å spre verket sitt gratis under en CC-lisens for ikke-kommersiell bruk må bære risikoen for at verket også blir brukt i kommersielle sammenhenger, sier Eidsvold Tøien.

Hun peker også på at begrepet ”ikke-kommersiell bruk” er en ikke-rettslig term og at den kan skape usikkerhet i forhold til åndsverkloven.

- Medlemmer må selv bære tapet dersom de på grunn av uklarheten blir utsatt for bruk man egentlig er berettiget betaling for. Det er også særs viktig at medlemmene vet at en CC-lisensiering er en irreversibel handling, som vil vare for alltid, sier Eidsvold Tøien.

Som hun tidligere har understreket overfor Ballade, tror TONOs juridiske sjef fortsatt at det er andre ting en CC-lisenser som blir viktig for medlemmene fremover, blant annet å få betalt for fildeling.

- TONO er lydhør for medlemmenes behov så lenge ikke gratisbruk av verkene er et utslag av ”grådige brukere” som presser medlemmene våre til å gi bort musikk under påskudd av gratis markedsføring.

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands. Dette hemmer inntektsflyten tilbake til Norge.