KODA og STIM åpner for Creative Commons

I Sverige og Danmark tillater TONOs søsterorganisasjoner STIM og KODA at opphavspersonene kan bruke Creative Commons-lisenser på valgfrie verk til ikke-kommersiell bruk. Men ikke uten å advare mot ordningens fallgruver.

09.06.2009 | Av: Carl Kristian Johansen Tellef Øgrim

Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim

Et medlemskap i TONO sikrer at en opphavsperson får betalt for framføring av sine verk, uavhengig av hvilken plattform det framføringen skjer på. Et medlemskap i TONO betyr at organisasjonen forvalter rettighetene til alle verkene til opphavspersonen.

I nåværende forvaltningsregime i TONO er det i praksis ikke mulig for en opphavsperson å unndra enkeltverk fra TONO-avtalen, for eksempel om opphavspersonen skulle ønske å gi bort en låt av veldedighetsgrunner eller til prosjekter med lite penger.

Slik har det også inntil nylig vært i opphavsorganisasjonene KODA og STIM, i henholdsvis Danmark og Sverige. KODA løsnet på sitt regelverk tidlig i 2008 og åpnet for en forsøksordning der man som KODA-medlem kan tilby sin musikk under en Creative Commons-lisens for ikke-kommersiell bruk.

At lisensen er ikke-kommersiell betyr at det bare er ikke-kommersiell bruk av verket som omfattes av CC-lisensen, og at alle kommersielle brukere fortsatt må inngå en avtale med KODA og betale for bruk av musikken.

Anvendelsen av en CC-lisens er uforanderlig, i følge det danske systemet. KODA oppfordrer til en bevisst bruk av CC-lisensen, og vil verken tilråde eller fraråde noen å legge sine verk under denne.

KODA sier at de gjør dette for å gjøre sin forvaltning så fleksibel som mulig for sine medlemmer.

I Sverige har STIM helt nylig fulgt KODAs eksempel og startet et prøveprosjekt for CC-lisenser etter påtrykk fra sine medlemmer. STIM gjør dette for å bli en mer fleksibel organisasjon for medlemmene som har behov for ikke-kommersielle CC-lisenser.

- En STIM-medlem har då möjligheten att välja ut låtar som ska få användas fritt till exempel i en välgörenhetsgala eller en blogg utan reklam, sier Ingrid Herrström i STIM til Ballade.

Til tross for at det åpnes for CC-lisensiering parallelt med STIM-medlemskap gjør Herrström oppmerksom på at CC kan ha sine fallgruver som opphavsmannen må vurdere. Hun understreker også, i likhet med KODA, at CC-lisensen for ikke-kommersiell bruk er irreversibel.

- STIM kan därför inte återuppta bevakningen i icke-kommersiella sammanhang enligt CCs definition, sier Herrström.

Herrström peker også på at dersom et verk blir en hit etter at det er utstyrt med en CC-lisens kan det bli vanskelig å få royalties fra bruken og spredning av verket selv i kommersielle sammenhenger.

Grunnen er at det er vanskelig å definere ikke-kommersiell sammenheng, og i hvert enkelt tilfelle skille den fra kommersiell sammenheng.

Creative Commons har en rekke lisenser, og i liket med KODA tilbyr STIM per dags dato bare CC-lisensen for ikke-kommersiell bruk. STIM åpner for flere forandringer i sitt forvaltningsregime, og sier til Sydsvenskan at alt kommer til å bli mer og mer fleksibelt etter som tiden skrider framover.

En undersøkelse i regi av Per Platou, som har som mål å kartlegge norske opphavspersoners forhold til Creative Commons og TONO, ligger ute på denne lenken på Ballade.

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands.