Om å rekruttere kvinnelige musikere

INNLEGG: Fredag 27. februar 2009 ble Beate Øistad fra Ladyfest intervjuet i Ballade om skjevfordelingen mellom kjønn i musikkbransjen. Jeg tror årsaken er dårlig rekruttering, mangel på forbilder, fravær av gode tiltak, og ikke minst kjønnsrollemønsteret i samfunnet for øvrig, skriver Camilla Slaattun Brauer i Norsk jazzforum.

03.03.2009 | Av: Camilla Slaattun Brauer

I 2009 har vi fortsatt ikke full likestilling. Blant annet er det innenfor mange bransjer et godt stykke igjen til likelønn. Barn og unge vokser også i dag opp med relativt tydelige kjønnsrollemønster. De fleste foreldre forsøker etter beste evne å oppdra barna til hundre prosent likestilte og bevisste voksne, men det er små nyanser fra oss foreldre og samfunnet for øvrig som likevel påvirker barna. I Aftenposten forrige uke fikk fem 16-åringer av begge kjønn spørsmålet om de trodde kvinner eller menn var best kokker. Tenåringene var samstemt; kvinner var best på kjøkkenet fordi der hadde de stått siden tidenes morgen, mens menn var mest profesjonelle…

Ladyfest arrangerer 11. mars en debatt hvor de i følge Øistad ønsker å gå et skritt videre og sette fokus på hva som kan gjøres. En debatt som kan føre til konkrete tiltak ønsker jeg varmt velkommen, men setter spørsmål ved at de har et panel bestående utelukkende av kvinner. Øistad sier de vurderte å invitere menn som Moslet (NRK) og Talseth (VG), men mener det er uproblematisk at ikke menn sitter i panelet fordi; ”…. hadde vært naturlig dersom vi hadde vært ute etter å konfrontere maktpersoner. Men dette er et diskusjonsforum hvor vi ønsker å komme fram til hva vi kan gjøre. Da gjør det ikke noe om flere er enige, og vi ser ikke at det er et problem at vi ikke har med noen menn i en slik sammenheng.”

Utsagnet fra Øistad bekrefter nettopp hvor dypt dette sitter. For hvorfor skulle det være slik at et panel utelukkende bestående av kvinner vil gi en konstruktiv debatt, mens et panel som også inkluderer menn vil bli mer konfronterende? Og hvorfor omtales de fraværende mennene som maktpersoner? Her finnes det flere nyanser som blir ignorert. Det hadde vært spennende med et bredere sammensatt panel med kvinnelige ”maktpersoner” og menn som støtter likestillingskampen. Til Ladyfests forsvar så vet jeg det har vært invitert i hvert fall én mann til panelet, men da han ikke hadde anledning til å stille kunne man håpet på en litt større og offensive innsats. Debatten skal i følge Øistad også ta opp problemstillinger rundt booking, og da er det synd at panelet ikke inkluderer noen fra den siden av bransjen.

I intervjuet trekkes også Norsk jazzforum fram med bare 14.5 prosent kvinnelige medlemmer (tall fra 2005). Forsker Anne Lorentzen har i flere sammenhenger brukt dette som eksempel og kalt Norsk jazzforum mer konservativ enn den norske kirke. Morsom sammenlikning, men der hvor den norske kirke kan ta et konkret valg i en ansettelsesprosess, tar Norsk jazzforum opp musikere som søker om medlemskap. Oppfyller man kriteriene tas man opp som medlem, enkelt og greit. Vi kan ikke utelate mannlige musikere bare fordi de ødelegger statistikken. Her er det ikke rom for kvotering, så medlemsmassen vil gjenspeile segmentet av jazzmusikere for øvrig. Vi kan ikke rekruttere kvinnelige medlemmer der hvor det ikke er flere kvinnelige musikere å hente. Derimot kan Norsk jazzforum forsøke å bidra til at flere kvinner velger å satse på musikken som yrke.

Norsk jazzforum kan glede Lorentzen med at kvinneandelen i organisasjonens medlemsmasse nå er over 17 prosent og at vi puster den norske kirke i nakken. Men dette er vi naturligvis ikke fornøyd med. Norsk jazzforum har i flere år hatt temaet på agendaen og har siden landsmøtet 2005 hatt et punkt i strategiplanen som sier vi skal arbeide for at balansen mellom kjønnene i norsk jazz skal bedres og andelen av kvinnelige instrumentalister økes.
Blant annet har Norsk jazzforum sammen med AKKS Oslo utviklet JazzAKKS, vi støtter ulike prosjekter/tiltak for og med kvinner (også Ladyfest), og er bevisste på kvinneandelen i administrasjon, styret og utvalg.

Vi frykter likevel at dette er en lang prosess og tror ikke musikkbransjen kan forvente tifredsstillende resultater før om en generasjon eller to. Når Norsk jazzforum ser på kvinneandelen av søkere til sine kurs og lanseringsprogrammer for unge og studenter, så ligger også denne på omtrent 17 prosent slik som kvinneandelen hos de litt eldre musikermedlemmene. Altså ser ikke lenger Norsk jazzforum en økning av kvinnelige musikere blant de unge. Derfor tror jeg at innsatsen må legges til de yngre barna. Det er blant annet i kulturskolene man må ansette flere kvinnelige lærere for å gi unge jenter mot til å velge de utradisjonelle instrumentene, og for å gi undervisning i rytmisk musikk.

Det er et viktig spørsmål Ladyfest skal ta opp i debatten ”Å spille på flere strenger”. Til tross for at vi har noen innvendinger i forhold til bredden på panelet, så håper vi det kommer fram gode og konkrete forslag som bransjen kan ta tak i.

Norsk jazzforum på sin side vil gjøre en aktiv innsats med å fremheve kvinnelige forbilder for de unge. Det finnes i dag mange dyktige kvinnelige jazzmusikere, -komponister og -arrangører. Vi vil etter beste evne løfte de fram og gi kvinnene mulighet til å inspirere unge talenter. Norsk jazzforum oppfordrer norske jazzfestivaler og – konsertarrangører om å gjøre det samme!

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands. Dette hemmer inntektsflyten tilbake til Norge.