Variert, med elektrisk overtone

KONSERT: Elektrisk og støyete impro dominerte på første dag av all Ears 2009, men det var den akustiske kvartetten Lemur som stod for høydepunktet. - Musikken er til Lemur var nyansert og klar, det var interessant å iaktta samspillet innad i kvartetten, og for undertegnede maktet den å framkalle forestillinger og bilder av noe annet, skriver Ballades anmelder her.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Ex Guitars (Foto: Paal Nilssen-Love/all Ears)

Av Carl Kristian Johansen

all Ears har flyttet til et annet gammelt industrikompleks, litt bortgjemt og på den andre siden av Grünerløkka for Blå og Fabrikken. Allikevel må torsdagens oppmøte i Fabrikkhallen, som ligger tilknyttet sjokoladefabrikken, kunne sies å være ganske stort i forhold til forventningene.


Utstilling

De godt over 100 menneskene som møtte torsdag fikk i tillegg til konsertene også se en konsertfoto-salgsutstilling. Fotografiene i A3-størrelse avbilder artister som tidligere har spilt på all Ears, selv om fotografiene primært er tatt på diverse steder i New York, som The Stone, Tonic og Downtown Music Gallery, og festivalen Wels i Østerrike.

Det er amerikaneren Peter Gannushkin som har tatt initiativet og reist fra New York for egen regning for å få dette til. Foruten å være flotte fotos i seg selv - Gannushkin prøver åpenbart å fange glimtet i øyet til sine objekter - gir fotoutstillingen konsertlokalet en sårt tiltrengt følelse av miljø, atmosfære og varme. Noe også platebutikken bidrar til.


På avstand

Torsdagens åpningskonsert var ved Maranata som er Jon Wesseltoft, elektrisk gitar, og Dag Stiberg, saksofon. Sistnevnte kan man si beveger seg relativt uanstrengt mellom diverse konstellasjoner som utøver av fri improvisasjonsmusikk og som sessionmusiker for større rockeband som Madrugada, My Midnight Creeps og Truls and the Trees.

Maranatas musikk var voluminøs og støyete, og minnet på mange måter om Merzbow i den forstand at det forsøksvis etableres et eget rom av lyd/støy som improvisasjonen skal foregår innenfor. Maranatas lykkes mer i å etablere noe som minnet om en vegg av lyd. Den var massiv i seg selv, men ikke overveldende, og lyden ble til noe som kunne betraktes på avstand og utenfra, framfor noe man kunne oppleve innenfra. Kraftfullt, men samtidig litt uforløst.

The Ex Guitars, gitarseksjonen i belgiske gruppa The Ex bestående av Terrie Ex og Andy Moor, gikk på til slutt. Det er liten tvil om at disse to som improduo står for oppfinnsomhet, eventyrlyst og eksperimentvillighet. Som de gjør i moderskipet The Ex. I bunn av lydbildet til Ex og Moor ligger den karakteristiske harde, nesten metalliske el. gitar-klangen som tilhengere av The Ex vil nikke gjenkjennende til. Duoen brukte et bredt sett med teknikker, som inkluderte Hendrix-klisjeen med å spille med tennene, og frambrakte lyder som vekket assosiasjoner til Østen til punk og til rock. Det var kraft og utadvendt energi i måten de formidlet musikken på, og de står for en inviterende og åpen holdning som er sympatisk.

Det er mye attitude i The Ex, men som med Maranata og senere Steve Beresford, som vil opptre i flere konstellasjoner under festivalen, maktet jeg ikke helt å gripe eller bli grepet av musikken annet enn i korte øyeblikk.


Mange muligheter

Lemur tok derimot et mer vedvarende tak. Kvartetten, med Lene Grenager, cello, Hild Sofie Tafjord, horn, Michael Duch, kontrabass, og Bjørnar Habbestad, tverrfløyte, balanserte effektivt mellom kvartett-trio-duo og solopartier. Den interessante instrumenteringen gav rom for morsomme kontraster i lydbildet, kanskje spesielt i partiene der Tafjords dype horn og Habbestads lyse tverrfløyte klang sammen og mot hverandre. Tverrfløyte er et instrument man ikke ser ofte i fritt improvisert musikk, og Habbestad er åpenbart en viderekommen i faget der han tidvis, og på en utvungen måte, benyttet seg av et bredt spekter virkemidler.

Lemur kunne framvise en like stor grad av intensitet som for eksempel The Ex, men kanaliserte energien i mye større grad gjennom instrumentene. Samtidig fantes det en retning det gikk an å følge, i for meg et mer behagelig og naturlig tempo.

Musikken til Lemur var nyansert og klar, det var interessant å iaktta samspillet innad i kvartetten, og for undertegnede maktet den å framkalle forestillinger og bilder av noe annet. Lemur gav et inntrykk av å kontrollere et stort arsenal av muligheter, flere enn de benyttet seg av denne kvelden. Det gir lyst til å høre dem flere ganger.

Den første kvelden på årets største improfest i Oslo var veldig variert og med en elektrisk overtone. Det var lagt opp til stigning i programmet, men for undertegnede framstod andre band ut, akustiske Lemur, som høydepunktet.

all Ears fortsetter fredag og lørdag. Fredag står blant andre Stine Motland og Borbetomagus på scenen i Fabrikkhallen i Malmøgata 2.

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten