Muliot

Fra i morgen av kan verket ”Muliot” av Bjørn Askefoss oppleves på Henie Onstad Kunstsenter. Verket er en del av lydkunstutstillingen Absorpsjon og resonans.

17.12.2008 | Av: - Red.

Bjørn Askefoss er utdannet komponist fra University of Birmingham, UK, og har i tillegg bakgrunn fra Statens Kunstakademi og Universitetet i Oslo.

Askefoss fordyper seg for tiden i eksperimentell musikk og komposisjon, og i verket ”Muliot” lar han seg inspirere av verket ”Muoyce” av John Cage og diktet ”The Waste Land” av T. S. Eliot.

Lyddelen av ”Muliot” består blant annet av en innlesning av Eliots modernistiske klassiker. Askefoss er opptatt av lydens eller meningens bestanddeler, og griper sitt lydmateriale an for å trekke ut elementer og løse opp helheten, slik at vi skal bli oppmerksom på detaljene.

Han benytter seg dessuten av en avansert teknikk for distribusjon av klanger mellom mange høyttalere som står i ring rundt en videoskjerm og installasjonens agora, dit publikum også ledes.

Stykket er et bestillingsverk fra NOTAM og er støttet av Norsk kulturråd. Verket er utstilt på Henie Onstad Kunstsenter og kan oppleves fra 18. desember, kl 19:00 og frem til 25. januar 2009.

Utstillingen "Absorpsjon og resonans" åpnet20. november, og i tillegg til Bjørn Askefoss' verk er det anledning til å oppleve verk av Øystein Wyller Odden, Ewa Jacobsson, Emil Bernhardt, Siri Austeen, Christian Bermudez, Bjørn Erik Haugen, Øyvind Torvund og Espen Sommer Eide.

Dette i følge en pressemelding.

Kommentarer:

På skattejakt i gamle opptak

- Bakenfor dette prosjektet ligger en erkjennelse av at mange viktige, og til dels grunnleggende trekk som man hører i musikkutøvelsen i den tidlige opptakshistorie er gått tapt, sa Sigurd Slåttebrekk i presentasjonen av sitt stipendiatprosjekt.

Reisestøtten endret

Music Norway lanserer i dag nye retningslinjer for reisestøtten, og inviterer til orientering førstkommende fredag.

Kjønnede kvinner og universelle menn

ANMELDELSE: Ved å fokusere på kontekst, mottagelse og historieskrivning unngår Rockheim den litt utdaterte holdningen å la biologisk kjønn være eneste kuratoriske rammeverk, skriver Margrete Abelsen om utstillingen «I Dreamt I Was a Real Boy».