Henie-Onstad Kunstsenter: Arkivalia, volum 2

INTERVJU: Støymusiker og komponist Lasse Marhaug står for tiden på hodet i musikkarkivene på Henie-Onstad Kunstsenter. Førstkommende søndag skal han framføre det første av det som skal bli fire verk basert på lyder fra kunstsenterets dokumentasjonssamling. - Det er mye som er hermetisert her og som ingen har hørt på det siden det ble lagret. Det å få åpne den skattekisten er stort, sier Marhaug som blant annet har funnet gamle opptak av samarbeidspartner Frode Gjerstad fra da Marhaug selv var ni år gammel.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Lasse Marhaug_kassett_Henie-Onstad (Foto: Carl Kristian Johansen)

Av Carl Kristian Johansen (tekst og foto)

Henie-Onstad Kunstsenter ble åpnet i 1968, og var basert på den private kunstsamlingen til skipsreder Niels Onstad og kunstløper Sonja Henie.

I årene framover var senteret også en viktig tverrkunstnerisk arena. Eksperimentell musikk, og musikk i kombinasjon med andre kunstneriske disipliner, var blant særmerkene til senteret. Dette er dokumentert i den omfattende og nylig utgitte boka "Høvikodden Live 1968 - 2007".


Musikalsk vitalisering

Etter flere år uten et tydelig og regelmessig musikalsk program har nå senteret igjen valgt å sette fokus i den retning. Ved siden av å vise fram levende musikk i utstillingstiden på søndager er en del av prosjektet å synliggjøre senterets egne musikkhistorie gjennom å ta i bruk sitt eget omfattende musikkarkiv.

Dette arkivet er preget av en betydelig LP-samling med moderne elektronisk musikk og samtidsmusikk. I tillegg har senteret en stor mengde dokumentasjonsopptak av konserter og foredrag som har foregått i senterets regi.

Det er dette dokumentasjonsarkivet Lasse Marhaug skal bruke som utgangspunkt for sine fire verk.


Levendegjøring

Da Ballade besøker kunstsenteret er det en lettere eksaltert Marhaug som skrider opp fra kjelleren. Det er første gang støymusikeren og komponisten tar i bruk et arkiv som utgangspunkt.

- Det er som å gå inn i godtebutikken, det er så mye her jeg har lyst til å høre. Før du kom satt jeg og hørte på et foredrag av John Cage. Det er et veldig godt opptak og det virker som han er rett framfor deg. Det er helt fantastisk. Cage-fordraget er gitt ut i en kassettboks i 15 eksemplarer av Geir Johnson (nå direktør i Ultimafestivalen, red. anm.) som var kurator her på begynnelsen av 1980-tallet.

Senteret har engasjert Lars Mørch Finborud som koordinator og kurator for musikkprosjektene på Henie-Onstad. Mørch Finborud har allerede stått bak flere søndagskonserter, og det er han som har hentet inn Marhaug for dette arkivprosjektet.

- Dette stedet hadde aldri hatt den posisjonen det har uten musikkarkivet. Men det har ikke blitt tatt skikkelig vare på, det har bare vært der. LP-samlingen til Ole Henrik Moe (direktør ved senteret 1966 - 1989, red. anm.) er kanskje Norges viktigste for elektronisk musikk, det består av rundt 1000 skiver med bare førsteutgaver.

- Musikken vi har nede i kjelleren er høyaktuell, og det handler om hvordan levendegjøre dette materialet på en smakfull måte. Jeg kunne liksom ikke hente inn noen hip hop folk som skulle sampla noen basslinjer her, eller noen som kunne tatt en melodi der.

- Tanken er at Lasse kan komme med en litt annen innfallsvinkel til stoffet, sier Finborud.


Kassett cut-up

Marhaug bedyrer at han ikke kommer til å sample verken bassganger, melodilinjer eller stemninger. Det skal ikke være mulig, selv ikke for de som har framført originalmusikken, å kjenne igjen sine "bidrag" i Marhaugs totalitet. Arkivet skal være en byggestein.

- Det er gjort back-up på kassett av alle disse gamle dokumentasjonsbåndene. Det finnes altså kassettkopier av hele arkivet i tillegg til de originale båndene. Kassett var mitt format. Min musikkskole var på gi ut kassetter, og da tenkte jeg "OK da tar jeg tak i de tapene".

Marhaug har gjort en mengde kassett til kassett-opptak fra arkivet.

- Jeg har gått gjennom hundrevis av taper og tatt opp små biter her og der. Det er speeda opp og manipulert på andre måter, og når det fremføres skal det spilles av fra kassett igjen. Da har jeg flere som står og går samtidig. Noe blir kjørt gjennom pedaler og slike ting, noe skal jeg kjøre gjennom flere høytalere. Delay og fuzz, de vanlige tingene mine er med, men alt kommer fra kassetter, sier Marhaug om verket som framføres søndag.

- Jeg bruker loopkassetter som er tre minutter lange. Det er ganske lange loops, og verket vil få en loopaktig kvalitet. Jeg og Lars prata om at konserten vil bli en slags liveinstallasjon med ting som kan gå litt av seg selv, og at jeg kan styre det i en retning, fortsetter han.


Synliggjøring av det usynlige

Mørch Finborud og Marhaug fungerer på mange måter som edderkopper i det norske musikkarkivnettet. Mørch Finborud driver også selskapet Plastic Strip som blant annet baserer seg på arkivutgivelser. Gjennom Plastic Strip har Mørch Finborud blant annet tilbrakt mye tid i samlingen til Arne Bendiksen. Finborud har også et eget radioprogram i NRK der han spiller av gamle bånd fra NRKs arkiver. NRK er som kjent inne i en omfattende digitaliseringsprosess der de gamle arkivene skal tilgjengeliggjøres.

Marhaug på sin side, har i mange år sittet på Origami Republika-arkivet etter Tore Bøe. Dette arkivet, nært beslektet til dBUT-nettverket i sin tid, vil bli et viktig stoppested for de som ønsker å utforske en så godt som usynlig norsk-europeisk musikkundergrunn. Marhaug er dialog med Popsenteret på Schous plass for digitalisering.

- Da Tore flyttet til Syden insisterte jeg på å ta over Origami-arkivet. Han kunne funnet på å brenne det i en rituell handling, vet du, ler Marhaug.

- Origamiarkivet har et enormt antall dokumenter i tillegg til mastertaper, DAT'er og kassetter. Det veldig mye Origami-relatert som blant annet har foregått i Øst-Europa som ingen vet har foregått. Jeg har ikke visst hva jeg skulle gjøre med det, men heldigvis har Popsenteret kommet på banen, sier Marhaug.

Finborud mener at fokuset på digitalisering og tilgjengeliggjøring av arkiver i Norge er en del av en internasjonal trend.

- Nå er det økonomi til å gjøre det, og musikkfaglig generelt begynner man mer og mer å skjønne verdien av dokumentasjonsopptak.

- Musikk har vært utrolig nedprioritert på alle mulige måter. Man sitter og skraper på Picassomalerier og bruker 200 000 på hvert maleri i året, mens man på musikksiden ikke har råd til å kjøpe inn en opptager. Man har sett på musikk som en øyeblikkskunstform, mens alle andre kunstformer har man tatt vare på. Nå ser man en dreining i det, og man vil videre med de digitale mulighetene i dokumentasjonsøyemed.

- Her har Ole Henrik Moe vært jævlig framsynt og leid inn profesjonelle folk og tatt opp foredragene og konserter i god kvalitet. Det bærer Henie-Onstad Kunstsenter frukter av nå, og det er et veldig verdifullt arkiv for senteret, sier Finborud.

Marhaug identifiserer Ole Henrik Moe og Tore Bøe som enkeltpersoner som har spilt en enormt viktig rolle.

- Sammenhengen er at det ganske enkelt er mye god musikk i disse arkivene. Det er viktig at ting dokumenteres. Noe som kan virke smalt og marginalt når det blir gjort kan ha en enorm verdi for ettertiden, avslutter Marhaug.

CD-platen Arkivalia volume 1 - Music from The Henie-Onstad Art Center Archives ble satt sammen av Ole Henrik Moe og daværende sivilarbeider på senteret Magne Furuholmen på 1990-tallet. Der finnes senterets egne opptak av Mauricio Kagel, John Cage, Alexander Scriabin, Finn Mortensen, Bjørn Fongaard, Iannis Xenakis, Karlheinz Stockhausen og Arne Nordheim.

Lasse Marhaugs arkivprosjekt på Henie-Onstad kommer til å bestå av to konserter, en CD-utgivelse og kassettboksutgivelse i svært begrenset opplag. Begge gis ut på senterets etikett Prisma. Titler er ikke bestemt.

Førstkommende søndag vil Marhaugs kassettverk bli presentert på en dag som også inkluderer solokonsert med Håvard Wiik og en duokonsert med Hild Sofie Tafjord og Harald Fetveit. Konsertene innledes og avsluttes med to dokumentarprogrammer laget av NRK om Karheinz Stockhausen på Henie-Onstad i 1969. Disse programmene var en del av NRK-serien "Musikk utenfor allfarvei".

Ny Musikk deler også ut Pauline Hall-prisen for første gang. Prisen er opprettet i forbindelse med foreningens 70-års jubileum og skal bidra til å synliggjøre det brennende engasjementet og den innbitte idealismen som hersker i det norske miljøet for eksperimentell musikk.

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette




Siste om kunstmusikk

04.04.2014

Kirkestemmer


Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten