Kontroll over knutepunkt

KOMMENTAR: - Bjørgum i Førde, Otnæs i Molde og Prangerød i Oslo er redd for at den kunstneriske autonomien og faglige kompetansen skal tilsidesettes i sine festivaler. Sett i lys av Kortfilmfestivalens problemer er det forståelig. Spørsmålet er om konflikten i Kortfilmfestivalen er et engangstilfelle basert på den organisasjonens særegne kultur, skriver Ballades redaktør i denne kommentaren om knutepunkt. - Det overføres over 50 millioner kroner årlig til disse festivalene, og det er rimelig at myndighetene ønsker å føre en viss kontroll med hva disse pengene brukes til, mener Ballades redaktør.

01.04.2008 | Av: Carl Kristian Johansen

Av Carl Kristian Johansen
Redaktør, Ballade

I Stortingsmeldingen om knutepunktinstitusjonene som ble nylig lagt fram legges det blant annet opp til at institusjoner med knutepunktstatus skal evalueres med bakgrunn i hvordan de har håndtert dette statlige oppdraget.

I meldingen heter det at institusjonene skal vurderes etter målsetninger som kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling, utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart, og ressursutnyttelse.


Motbør

Det springende punktet i meldingen, som kulturministeren har fått kritikk for, er oppnevning av styre i knutepunktinstitusjonene. I dag oppnevner Kulturdepartementet styreleder i knutepunktinstitusjonene.

I meldingen heter det at ansvaret for å oppnevne styremedlemmer fra 2010 skal flyttes til de regionale styresmaktene, som er kommunene og fylkeskommunene, og at disse skal "nemne opp styreleiar og eventuelt nokre av eller alle styremedlemmene, men at regjeringa i særskilde høve kan vike fra denne regelen."

Dette har møtt sterk motbør blant flere av knutepunktinstitusjonene.

Jonas Prangerød i Øyafestivalen, som enda ikke har avklart om det vil akseptere tilbudet om knutepunktstatus - nettopp på bakgrunn av styrespørsmålet - og Jan Ole Otnæs i Molde Internasjonale Jazzfestival, sier begge til Verdens Gang at de frykter oppnevnelse av inkompetente styremedlemmer.

"I verste fall kan et nytt styre uten faglig kompetanse ansette en festivalsjef som ikke har greie på jazz", sier Otnæs til VG.

Hilde Bjørkum i Førde Internasjonale Folkemusikkfestival er også skeptisk til at regionene skal ha større ansvar.

"Ordningen vi har nå fungerer greit, og vi er ikke positive til å ha inn utelukkende folk fra et politisk og byråkratisk nivå som ikke har noe forhold til eller eierskap til festivalene", er Bjørgums kommentar.


Kortfilmfestivalen

Stortingsmeldingen sier at styrene ikke skal legge seg opp i festivalenes kunstneriske vurderinger. Det samme skriver Arbeiderpartiets saksordfører i denne saken på Stortinget, Tove Karoline Knutsen, i et innlegg på Ballade.

Knutsen sier, med bakgrunn i egen erfaring fra Festspillene i Nord-Norge, at hun aldri har opplevd "at offentlige oppnevnte styremedlemmer har blandet seg inn i kunstnerisk leders avgjørelser, eller agert annerledes enn styremedlemmer oppnevnt på annet vis."

Det er allikevel på sin plass på minne om hva som har skjedd med Kortfilmfestivalen i Grimstad, knutepunktinstitusjon fra 2006.


Brudd på vedtektene

Vedtektene til Kortfilmfestivalen fastslår at en enstemmig programkomité har det kunstneriske ansvaret.

Men ved en uenighet om festivalens profil for 2008 mellom en enstemmig programkomité og festivalens daglige leder, gikk daglig leder til styret med sin dissens.

Styret, med den departementsoppnevnte styrelederen Solveig Solbakken, profilert Arbeiderpartipolitiker i Aust-Agder, og to medlemmer fra Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune, gav daglig leder medhold i sine innvendinger.

Programkomiteen foreslo blant annet å redusere antall deltagere i det norske kortfilmprogrammet, noe daglig leder mente ville få konsekvenser for festivalens økonomi.

Forslaget ble aldri utredet økonomisk, men et enstemmig vedtak i programkomiteen ble gjort til et spørsmål av økonomisk art. Styret kunne dermed sette programkomiteen til side.

Det kunstneriske ansvaret ble overdratt til daglig leder av styret., og konsekvensen var uunngåelig; programkomiteen trakk seg med umiddelbar virkning etter det den mener er et brudd på vedtektene.

"På et ekstraordinært styremøte 19.november vedtok styret ved hjelp av styreleders dobbeltstemme å gi daglig leder avgjørende myndighet over programinnholdet. Dette er i strid med forutsetningene for knutepunktavtalen, og programkomiteen velger derfor å trekke seg.

Styret har etter vår mening begått en stor feil. De har omgått de formelle vedtektene og med et pennestrøk tilsidesatt 30 års tradisjon, innsats, kompetanse og kjærlighet til Kortfilmfestivalen" het det i en melding fra den avgåtte programkomiteen i desember 2007, nesten som et direkte forvarsel til reaksjonene etter knutepunktmeldingen.

Bjørgum i Førde, Otnæs i Molde og Prangerød i Oslo er redd for at den kunstneriske autonomien og faglige kompetansen skal tilsidesettes i sine festivaler. Sett i lys av Kortfilmfestivalens problemer er det forståelig.

Spørsmålet er om konflikten i Kortfilmfestivalen er et engangstilfelle basert på den organisasjonens særegne kultur.

Kan man trekke noen lærdom av dette, eller vil lignende konflikter oppstå i andre knutepunktinstitusjoner etter 2010 som en konsekvens av styrepolitikken som skisseres i Stortingsmeldingen?


Regionale forskjeller

- Vi vil ikke være med på at stat og kommune legger sin klamme hånd på kulturlivet. Kunsten skal være fri, sier Torgeir Ødegaard, kulturbyråd i Oslo til NRK.

Ødegaard vil ikke blande seg inn hvem som sitter i styrene i knutepunktfestivalene i Oslo. De skal få bestemme selv.

Konsekvensen ved desentralisering av styreoppnevnelser er at det åpnes for regionale forskjeller, der aksen går etter den politiske fargen i de lokale parlamentene. Knutepunktfestivalene er dermed prisgitt de politiske vindene som blåser på regjeringsnivå og regionalt.

Det overføres over 50 millioner kroner årlig til disse festivalene, og det er rimelig at myndighetene ønsker å føre en viss kontroll med hva disse pengene brukes til.

Spørsmålet er om knutepunktfestivalene skal få bestemme selv hvem som skal sitte i styrene, og om myndighetenes krav kan sendes med pengene og kontrollen kan foretas ved evalueringen.

Slik at de får større forutsigbarhet enn valgresultatene hvert annet år.

Kommentarer:

Vil bli mer bevisst

Kaja Gunnufsen mener at oppdraget for H&M Loves Music har fått en bismak.

Herheims Salome og resirkulerte sjokk

KRONIKK: Når «Salome» presenteres i operaen, forventer publikum å få et sjokk. Hva slags radikalisme er dette, spør Hedda Høgåsen-Hallesby.

Fabrikker faller og festen fortsetter

INNLEGG: Har artistene som stiller opp på H&M-festivalen tatt diskusjonen rundt det faktum at de fronter en sterkt kritisert tekstilindustri, spør Jenny Dellegård.