Øyafestivalen og publikum

INNLEGG: - Tirsdag 4. mars skrev Robert Gjestad i Aftenposten om situasjonen rundt booking av store artister på norske festivaler. Her påpekte han at det så langt var få såkalte headlinere klare for de største festivalarrangørene. Gjestad påstår blant annet at Øyafestivalen er i en situasjon hvor artistene på plakaten nærmest er bagateller og at festivalen selger ut uansett, skriver Øyafestivalens Jonas Prangerød her.

13.03.2008 | Av: Jonas Prangerød

Av Jonas Prangerød, PR-sjef Øyafestivalen

Dette høres jo både meget behagelig og noe spesielt ut. Virkeligheten er nok ikke så enkel som Gjestad kort beskriver.

Vi mener bestemt at det absolutt er avgjørende for publikum hvem som spiller på Øyafestivalen. Deres interesse er langt bredere enn at de kun gir oppmerksomhet til siste artist på største scene hver kveld.

Gjennom mange års arbeid har Øyafestivalen oppnådd en tillit hos deler av sitt publikum. Denne tilliten henger selvsagt sammen med at det blir levert et spennende program hvert år. Dersom vi ikke bød på noe publikum ville ha og var fornøyde med, ville tilliten raskt være revet vekk.

De siste årenes suksess har ikke gitt oss noen hvilepute, men heller skapt et forventningspress som gjør oss skjerpet. Øyafestivalen har i alle år satset på stor bredde og ikke utelukkende fokus på etablerte stjerner.

Vår suksessformel baserer seg, i våre øyne, på kombinasjonen av kjente navn og spennende ny musikk, sammen med gode festivalrammer. Mange av de betalende kommer for hele Øya-pakka og viser interesse for mye av den smalere og mindre kjente musikken vi presenterer.

Det er nok riktig at en del av vårt publikum nærmest kjøper usett, men ikke uprøvd. Stamgjester kommer som kjent ikke ut av intet. Likevel ser vi at det er våre artistslipp som genererer billettsalget, enten det dreier seg om velkjente navn elle aktuelle nykommere.

At interessen for det som ofte regnes som smalere artister er så stor på festivalen viser hvordan musikkhungrige unge orienterer seg og bruker som hovedkilde for å stille sulten. Dette er et tegn på at avstanden mellom det våkne publikum og den etablerte, kommersielle delen av musikkbransjen stadig blir større.

Journalister har dessverre lett for å fokusere på headlinere når de skal vurdere et festivalprogram. Det kan iblant virke som om enkelte av de riksdekkende mediene undervurderer det musikkinteresserte publikum, som faktisk kommer i hopetall for å sjekke ut mindre kjente norske og utenlandske artister.

Øyafestivalens publikum har gang på gang vist at de er nysgjerrige på musikk som stort sett blir oversett i mediene. Dette viser blant annet publikumsoppmøtet på konsertene med en rekke norske nykommere. I fjor sommer trakk blant andre Kim Hiorthøy, Boredoms, Battles og The Grand en voldsom mengde mennesker til sine konserter i Middelalderparken, noe som gledet både oss som arrangører og artistene.

Øyafestivalen har selvsagt et glimrende utgangspunkt ved å holde til i Oslo. Likevel går ikke billettsalget eller festivalen av seg selv. Vi har brukt lang tid og mye krefter på å bygge opp profilen som siden 2002 har gjort at festivalpassene har vært utsolgt før alle artistene er på plass. Det krever mye å finne de riktige banda og å sette sammen et solid program for en god festival.

Øyafestivalens administrasjon har aldri jobbet så hardt for å lage fete festivalopplevelser som vi gjør nå. I 2008 ønsker vi nok en gang å bygge opp vårt sterkeste festivalprogram noensinne, for å tilfredsstille et engasjert og godt publikum.

At vi i år har solgt mer billetter enn noensinne såpass tidlig, har å gjøre med hardt arbeid mer enn noe annet.

En kort versjon av denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 12. mars. Øyafestivalen har denne hjemmesiden.

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands. Dette hemmer inntektsflyten tilbake til Norge.