Låtlån er død, leve Music 2.0

DEBATTINNLEGG: - For leserne på Ballade begynte denne runden med Låtlån-debatt med påstander om at de forskjellige instansene som skulle støtte Låtlån ombestemte seg og at grunnen til at de ombestemte seg ikke har noe som helst med DRM å gjøre, skriver Thomas Gramstad (Elektronisk Forpost Norge) i dette debattinnlegget. Han begrunner her hvorfor han mener at dette er umulig og helt uavhengig av den konkrete historikken til Låtlån.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Thomas Gramstad 2

Av Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge

Erik Brataas fremsetter i sitt debattinnlegg i Ballade 21. februar[1] den oppsiktsvekkende påstand at "det ble IKKE benyttet DRM-teknologi i Låtlån-sammenheng"!

Nå ser det ut til at de offisielle Låtlån-sidene er mer eller mindre lagt ned[2], men beskrivelser av hvordan Låtlån fungerte finnes fortsatt på nett. Aftenposten skrev følgende:

"For å simulere et vanlig bibliotek, har systemet en kunstig sperre. Den gjør at bare én lytter kan høre på en låt ad gangen. Etter at "lånet" er over, tar det 30 minutter før musikken er "innlevert" og noen kan lytte til den igjen."[3]

Dette bekreftes av Deichmans FAQ-side for Låtlån, som fortsatt er tilgjengelig på nett[4].

Det som her beskrives er en form for DRM.

Wikipedia definerer DRM slik:

"Digital rights management (DRM) is an umbrella term that refers to access control technologies used by publishers and copyright holders to limit usage of digital media or devices. It may also refer to restrictions associated with specific instances of digital works or devices."[5]

Definisjonen av DRM omfatter også lukkede filformater, slik som f.eks. WMA-formatet. Gisle Hannemyr skriver i forbindelse med et test-innkjøp han gjorde fra Musikkonline for et par år siden:

"Alle filer man laster ned fra musikkonline er låst fast inne i det godseide WMA-formatet (for øvrig det samme formatet som brukes av Napster 2).

At musikken er låst inne i WMA-formatet innebærer blant annet at å flytte den over på min portable MP3-spiller (en iPod) ikke går. Men det stopper ikke der. Når jeg går inn i en tag-editor for å føye til det manglende coverbildet, ID3-noter og alle de andre tingene som vi MP3-brukere regner som en helt nødvendig del av en musikkfil, så blir jeg bare møtt med en låst skjerm og meldingen ”The selected file is a secure track and cannot be tagged”. Jeg
får ikke en gang lov til å føye til spornummer, slik at en nedlastet ”CD” blir avspilt alfabetisk, i stedet for i den rekkefølgen artisten har organisert den."[6]

Hannemyrs beskrivelse viser hvordan WMA-formatet fungerer som en form for DRM. Nå skulle ikke filene fra Låtlån kunne lastes ned, bare strømmes, så låtlånerne skulle ikke gjøre det som Hannemyr her prøvde å få til. Men det er ikke poenget. Poenget er, som jeg har påpekt i tidligere innlegg, at uten DRM er det ingen prinsipiell forskjell på strømming og nedlasting. Phonofiles filer ble strømmet i WMA-formatet for å vanskeliggjøre nedlasting -
dette er også grunnen til at Låtlån ikke fungerte på Mac, Linux og andre alternative plattformer, og heller ikke på Windows for dem som bruker en annen nettleser enn Internet Explorer.

Sagt på en annen måte: Dersom det hadde vært sant at "det ble IKKE benyttet DRM-teknologi i Låtlån-sammenheng", så ville Låtlån for det første ha fungert på alle plattformer og i alle nettlesere, og for det andre ville det ikke ha vært noen hindringer for (utenom båndbredde- og kapasitetsbegrensninger) at alle som ville kunne ha hørt på samme fil samtidig.

Erik Brataas påstår altså noe som er beviselig feil om tjenesten som han selv har spilt en vesentlig rolle for å utvikle.


Rammebetingelse for låtlån

Like mye feil er det når Brataas hevder at "Gramstad … gir inntrykk av å vite hvordan Låtlån-prosjektet ble utviklet og administrert". Jeg har ikke påstått noe om utviklingen og administrasjonen av Låtlån. Derimot har jeg, nå som i 2004, pekt på følger og konsekvenser av DRM - som Brataas plutselig etter 4 år og feilaktig påstår ikke ble brukt i Låtlån.

DRM er ikke noen perifer eller isolert duppeditt som kun er av interesse for spesielt teknisk interesserte. DRM er, når den er til stede, en grunnleggende og definerende egenskap ved produktet eller tjenesten, og kan da sammenlignes med vannet i en flaske med brus. DRM er en organisasjonsform og en tenkemåte som påvirker hele produktet og tjenesten det inngår i, samt forholdet mellom samtlige aktører (og dermed også hvordan aktørene oppfatter produktet/tjenesten).

Dersom vannet er dårlig, så spiller det ingen rolle hvor god oppskriften er, hvem som tar seg av hvilke deler av distribusjonen, hvem som klager eller ikke klager på produktet, hvem som lover å gi penger til å støtte brusproduksjonen og ombestemmer seg, osv. Vannet er fortsatt dårlig, og det går utover den som skal drikke brusen. DRM vil alltid være "dårlig vann" - fordi ingen DRM er eller kan bli bedre enn ingen DRM. Et produkt eller tjeneste uten DRM er alltid bedre for kundene og brukerne enn et produkt med DRM, fordi hensikten med enhver form for DRM er å begrense eller redusere brukskvaliteten for brukerne.

For leserne på Ballade begynte denne runden med Låtlån-debatt med påstander om at de forskjellige instansene som skulle støtte Låtlån ombestemte seg og at grunnen til at de ombestemte seg ikke har noe som helst med DRM å gjøre. Jeg har nettopp begrunnet hvorfor jeg mener at dette er umulig og helt uavhengig av den konkrete historikken til Låtlån (fordi DRM utgjør en grunnleggende egenskap ved eller rammebetingelse for kvaliteten til produkter/tjenester som har DRM, på lignende måte som vannkvaliteten gjør i en leskedrikk). Dette er mitt generelle poeng.

Men denne Låtlån-debatten går lengre tilbake enn rundene i Ballade. Den begynte i epostforumet BibliotekNorge, med en konkret påstand om at en bestemt aktør, ABM-utvikling, avviste Låtlån på et ureflektert grunnlag kun ut fra en ubegrunnet motvilje mot å gi fra seg penger. Jeg påpekte at jeg vet at dette er galt, fordi jeg var i kontakt med flere personer på ABM-utvikling etter min artikkel i Ballade[7] og i Bok og bibliotek i 2004 som var helt bevisste på dette med DRM. Dette er mitt spesielle og konkrete poeng, i forhold til Låtlåns historikk.

Og deretter ble altså debatten flyttet over til Ballade.


Løse tråder

Et par løse tråder gjenstår i forhold til Brataas' innlegg:

Brataas er uenig når jeg skriver om "Låtlåns negative mottakelse". Institusjonene som skulle gi støtte endte tydeligvis alle opp med en negativ konklusjon. Brataas skriver om entusiastiske brukere, men NRK skriver om tallene for antall brukere og nedlastinger[8], og de er ikke spesielt høye.

Brataas fremsetter en rekke personkarakteristikker og personangrep mot meg. Disse vil jeg avstå fra å kommentere. Jeg ser at det er mulig å lese mitt Ballade-innlegg som om jeg skulle mene at Phonofile er "den store, stygge ulven". Dette har ikke vært min intensjon. Mitt poeng er og har hele tiden vært at det er DRM som er "den store, stygge ulven".

Men bordet fanger: Den som tar i bruk DRM-teknologier innfører et rammeverk for kontroll og overvåkning som vil medføre dårligere kvalitet på produkter og tjenester samt manglende tillitsforhold og økt konfliktnivå i forhold til potensielle kunder og brukere. Dette er et relevant poeng både i forhold til salg i et marked, og i forhold til utvikling av tjenester for biblioteker.

Det kommenteres ofte at musikkbransjen ser ut til å insistere på å holde fast på fiendebilder[9], og DRM er en del av dette bildet. Nå som DRM er på retur kan vi kanskje håpe på at fiendebildene avtar samtidig, og parallelt med at musikkbransjen åpner seg for å gå inn på nye muligheter, teknologier, medier og distribusjonsformer.


Replikk til Bringsjord

Larry Bringsjord karakteriserer mitt innlegg om Låtlån og DRM som en avsporing[10]. Da minner jeg om at Bringsjord mange ganger og så sent som i 2007, både i april[11] og i august[12] har uttalt at Musikkonline fungerte tilfredsstillende - altså på et tidspunkt da Phonofile fortsatt hadde DRM på salgsfilene, som i tillegg ikke var tilgjengelig på andre plattformer enn Windows. Og et stort antall personer har i årenes løp tatt opp dette i mange innlegg på Ballade. Det betyr at Bringsjord enten ikke visste om eller valgte å ignorere hele problemstillingen.

Med andre ord: Larry Bringsjord er ikke en god kilde eller pålitelig rådgiver om DRM.


Fremtiden: FinnLåt eller Fildelingsfondet

Låtlån-debatten er bakoverskuende og et feilspor. Vi blir ikke enige om hva Låtlån har vært og hvilken verdi det kunne ha hatt. Det er ikke nødvendig heller. Det interessante spørsmålet er fremtiden: hvordan ønsker vi at ting skal være? Er det mulig å oppnå noen grad av enighet om hvilke musikktjenester og tilbud det er ønskelig å utvikle og etablere i tiden fremover?

Her er forslag til to mulige tjenester. Kall dem FinnLåt og Fildelingsfondet.

Tenk deg en tjeneste hos musikkbiblioteket der brukerne kan søke opp og spille av (strømme eller laste ned) musikkfiler i teknisk lav kvalitet i mp3-format. Kvaliteten er så vidt god nok til å få et inntrykk av musikken, men ikke god nok til virkelig å nyte den.

I tillegg til å spille av kan brukerne høre musikk som "ligner" eller som mange andre som liker det samme liker, og de kan følge lenker fra hver låt til en nettbutikk der de kan kjøpe filene i høy lydkvalitet og på ønsket filformat. Kall tjenesten FinnLåt.

Tenk deg et fond som ligner på Kassettfondet i sin tid, der alle parter som har rettigheter og interesser i forbindelse med fildeling er representert (inklusive kunder og forbrukere, samt interessene til dem som utvikler nye teknologier, medier, og tjenester, så nettbutikkene, Forbrukerrådet, IKT-Norge m.fl. er også representert). Kall det Fildelingsfondet. Det skal fordele midler fra avgifter i henhold til statistiske data om antallet nedlastinger og kopieringer, og gjerne med en kulturpolitisk vridning (litt mer til nye eller uetablerte musikere). Kanskje musikkbibliotekene kan spille en rolle også her, f.eks. mht. til katalogisering, søkehjelp og evt. serverplass og båndbredde.


Music 2.0

Mens jeg sitter og skriver dette tikker det inn et nyhetsbrev fra musikk- og mediefuturisten Gerd Leonhard. Han forteller at den nye boka hans, Music 2.0, nå er kommet ut. Den er både tilgjengelig for kjøp i papirutgave, og som gratis nedlastingsfil med Creative Commons-lisens[13] og donasjonsknapp. Det er en essaysamling med emner han har skrevet om de siste 3-4 årene, bl.a. på sine nettsteder Mediafuturist.com og Musiclikewater.com. I tillegg til å skrive mye om forskjellige nye forretningsmodeller i musikkbransjen er et av hans hovedpoenger brukerens aktive rolle og betydningen av brukergenerert innhold - to store potensialer for musikkbransjen både mht. markedsføring og inntjening. Men dette krever at man slutter å se på kunder og brukere som potensielle fiender og pirater. I tillegg krever det at man oppgir tanken om eksemplarkontroll og kunstig knapphet - som er temaet for hans neste bok, med arbeidstittelen The End of Control: How Technology is shifting Control over Media to the People Formerly Known as Consumers[14], som han skriver i samvirke med brukerne av bokas blogg og nettsted.

Og der har vi altså et knippe med sentrale temaer og utfordringer som langt på vei ser ut til å glimre med sitt fravær i den norske musikkdebatten.

Hvordan vil nettverksøkonomien påvirke norsk musikkliv, distribusjon, tilgjengelighet og forretningsmodeller?

Hvilke generelle prinsipper[15] gjelder for denne økonomien?

Hva kommer enten vi vil eller ikke, og hva kan velges?

Hvilke veivalg bør åpnes og støttes, og hvilke velges bort?

Og hvilke muligheter åpner seg for musikkbibliotekene, og hvordan kan disse mulighetene best utvikles og formgis?


Kildehenvisninger

[1] Låtlån: EFN i DRM-tåka?
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2008022110132843537651

[2] Død lenke: http://www.deich.folkebibl.no/llaatlaan.htm

[3] Gratis musikk på nett-biblioteket
http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article749547.ece

[4] Låtlån FAQ - Spørsmål og svar
http://nettbiblioteket.no/prosjekter/llfaq.htm

[5] Digital rights management
http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_rights_management

[6] Digitale laster
http://hannemyr.com/essay/ipr05.html

[7] Låtlån til besvær
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2004033109471055054245

[8] Mer LåtLån?
http://www.nrk.no/musikk/1.862158

[9] Musikkbransjens fiendebilde
http://teknofil.no/wip4/musikkbransjens_fiendebilde/d.epl?id=24818

[10] LåtLån, hvor ble det av...?
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2008022113593335251087

[11] Slipp kulturen fri?
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2007041814391837780727

[12] Det dummeste jeg har hørt
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2007081610363550993362

[13] Music 2.0
http://www.music20book.com/

[14] The End of Control
http://www.endofcontrol.com/

[15] New Rules for the New Economy
http://www.kk.org/newrules/

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

1 lokal kommentar til denne artikkelen

 

 
 
STÅ PÅ
Skrevet 15.06.2008 12:32 av kredittkort

Du har så rett, så rett Thomas. Jobb for det du tror på.

Svar på kommentar

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten