Pionerar i folkemusikken

INTERVJU: Kirsten Bråten Berg og Arild Andersen tek opp to gamle forestillingar under Telemarkfestivalen. ”SAGN” og ”ARV” utgjer tidlege samarbeid mellom jazz- og folkemusikarar i Norge, og Telemarkfestivalen reknar dei to utøvarane som pionerar innan arrangert folkemusikk her til lands. - Det jeg har kjent, både underveis og etter at jeg har jobbet med folkemusikken, er hvordan folketonene i all sin enkelthet har en voldsom styrke, seier Arild Andersen i dette intervjuet

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Arild Andersen 07/Foto: Varden/Halvor Ulvenes

Av Ida Habbestad

”Pionerar i folkemusikken” er eitt av fleire fokus under Telemarkfestivalen dette året. For, som festivalen skriv på sine heimesider:

“Ein musikkfestival i Norge i dag skal og bør stadig sjå framover. Dette er fyrste bod for Telemarkfestivalen og kjem og til å vere det i tida framover. (...) Det er likevel slik at ein festival av og til treng å stanse opp og sjå seg i kring og jamvel gløtte litt over aksla på kva som har vore”.

I sitt 18. år nyttar festivalen dermed høvet til å sjå attende, og det er pionerane innan den arrangerte folkemusikken dei set fokus på. Under denne beteikninga fell mellom andre artistane Annbjørg Lien (sjå eige intervju), Kirsten Bråten Berg og Arild Andersen.

Harmonisert og uharmonisert

Kirsten Bråten Berg og Arild Andersen er inviterte til årets festival med eit gamalt prosjekt; ”SAGN-ARV”, som er ei samanslåing av to forestillingar dei har laga saman.

”SAGN” kom først; til Vossajazz i 1990, medan ”ARV” vart urframført under Nattjazz i Bergen i 1993. Arild Andersen fortel meir om arbeidet.

- ”SAGN” bygger seg rundt folketonene fra Setesdal som Kirsten Bråten Berg hadde fra Svein Hovden, samt andre stev og folketoner fra Setesdal. Den første forestillingen er altså basert på mye av Kirstens musikk, mens ”ARV” tar utgangspunkt i folketonene som Grieg benyttet i sine komposisjoner, seier han.

Det materielle utgangspunktet er ein grunnleggjande skilnad, men Andersen fortel at det er bearbeidinga av materialet som utgjer den viktigaste skilnaden.

- Vesensforskjellen ligger i at Setesdalstonene ikke er harmonisert, seier Andersen.

- Materialet fra Setesdalen står sterkt i seg selv, og det oppstår grunnleggende spenninger når melodien gjør sprang som man kunne være fristet til å følge med harmonier, men lar det være.

Med musikken til ”ARV” er det omvendt, fortel Andersen.

- Griegs store styrke var harmonisering, og jeg har hørt at han likte å ta utgangspunkt i melodier der han hørte en indre hamonisering. Det var fascinerende å se da jeg selv harmoniserte disse melodiene, hvordan de uten harmonikk fort kunne oppfattes som enkle skillingsviser. Tyngden i melodiene kom til uttrykk på en helt annen måte når de ble harmonisert, seier han.

Samarbeid frå 1988

På spørsmål om korleis han kom i kontakt med folkemusikken, svarer Andersen at første gang han tilnærma seg norsk folkemusikk i det heile var då han spelte med Jan Garbarek tidleg på 70 tallet, ein frijazzversjon av den same bruremarsjen som Garbarek framførte i brudlaupet til kronprins Håkon og Mette Marit. Den verkelege interessa starta først i 1988 då han tok opp samarbeidet med Bråten Berg.

- Det var Kirsten som ledet meg inn i denne musikken her, og det var hun som gjorde at jeg så konkret gikk inn for å finne en blanding av improvisasjonsmusikk og norske folketoner, seier Andersen.

Andersen fortel om korleis arbeidsfordelinga har vore mellom dei to utøvarane.

- Kirsten har et åpent sinn når de gjelder musikk, og dette hadde ikke eksistert overhodet om hun ikke hadde vist vei. Men når vi jobbet videre med dette lot hun meg stå for arrangementene og hvordan det skulle fremføres. Vi diskuterte noen ganger i forhold til at teksten skulle være forståelig, hvor hurtig ting kunne være, og hvordan det skulle settes sammen.

- Til ”SAGN” laget jeg åpninger slik at Kirsten kunne synge på samme måte som hun ville gjort dersom hun hadde stått alene en kvedarkveld på en folkemusikkscene. På ”ARV” hvor jeg jo harmoniserte melodiene, måtte Kirsten jobbe mer for å høre det vertikale forløpet i forhold til hva hun hadde hørt tidligere av melodier.

Folkemusikk påverkar jazz lettare enn omvendt

Korleis har så folkemusikken vore til inspirasjon for Andersen?

- Det jeg har kjent både underveis og etter at jeg har jobbet med folkemusikken er hvordan folketonene i all sin enkelthet har en voldsom styrke, svarer han.

- Denne enkle styrken har inspirert meg, og det uttrykket prøver jeg å lete etter også når jeg skriver annen musikk.

Kva slags gjensidig påverknad finst der?

- Min erfaring, etter å ha jobbet med folkemusikere, både norske og utenlandske, er at det som regel er jazzmusikerne som har størst evne til å justere seg inn i de andres musikk. Det virker som de folkemusikerne jeg har spilt med i større grad enn jazzmusikerne sitter hjemme og improviserer fram musikken. Når et stykke er ferdig framfører de det mer som en komposisjon enn som en improvisasjon. Jazzmusikere er nok flinkere til å improvisere, seier Andersen.

- Et unntak er kanskje Kirsten som har plukka mye fra jazzsiden av musikken, men jeg kjenner ikke til mange andre folkemusikere som tilnærmer seg jazzuttrykket i samme grad. På en måte tror jeg dermed at folkemusikerne påvirker jazz lettere enn omvendt, seier Andersen.

Ein treng vegar inn i framande tonespråk

- Først og fremst vil jeg si at det var veldig hyggelig å bli spurt om å gjøre musikken her etter alle disse årene, svarer Andersen på spørsmål om korleis han opplever at Telemarkfestivalen reknar han som ein av pionerane innan arrangert norsk folkemusikk.

- Den gangen vi lagde ”SAGN” var det nok ikke mange som hadde jobbet med en slik variant av blandingen av jazz og folkemusikk, og det var helt nytt for meg. Men etterhvert var det mange som tok etter det konseptet.

- Selv om jazzen var min hovedbase, føltes det lett for meg å ta tak i folkemusikken da jeg først begynte med det, seier Andersen.

- Men man trenger noen veier inn i fremmede tonespråk; og for meg var det altså Kirsten som lærte meg å lytte til folkemusikk. For man er nødt til å øve seg på å lytte til musikk man ikke er vant til å høre på. Egentlig bør man ikke bare utdanne seg som musiker, man bør også utdanne seg som lytter, avsluttar Andersen.

Under konserten deltek Kirsten Bråten Berg - song, Bendik Hofseth - saksofonar, Georg Wadenius - gitar, Arild Andersen - bass, Paolo Vinaccia - trommer og perkusjon, David Solheim - lyd. Andre pionerar under Telemarkfestivalen er Geirr Lystrup og Odd Nordstoga, som begge held konsertar laurdag 21. juli.

SAGN og ARV finnes også innspilt på plate. SAGN ble sluppet på ECM i 1990, og ARV på Kirkelig Kulturverksted i 1994.

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Fra Musikk i tall 2012 (Foto: Norsk kulturråd/Rambøll Management Consulting)

Musikk i tall

I dag presenteres tall for norsk musikkbransje fra 2012, første steg mot en årlig statistikk. Les rapporten her.Les mer om dette

Andreas Meland (Foto: Haakon Nordvik)

Strømme, eller ikke?

Lave inntekter fører fortsatt til at noen holder repertoar tilbake fra strømming. Mens Kirkelig Kulturverksted bremser, returnerer lille Hubro til strømmeuniverset.Les mer om dette

Erik Hillestad (Foto: kkv.no)

Hillestad i pluss

Kirkelig Kulturverksted slutter med å finansiere innspillinger. Dermed går selskapet i pluss i 2013.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten