Virud, Kåre
|
|
Vokalist, gitarist, tekstforfatter og komponist, f. 31.12.1943 på Notodden, ofte omtalt som Norges fremste blues-ambassadør. Kåre Virud var den første som fremførte den amerikanske musikkstilen blues med norske tekster, og en av de få som har klart å få Bob Dylan til å høres norsk ut.
Kåre Virud vokste opp med musikk rundt seg. Tanta spilte gitar og onkelen trakterte fiolin, og inspirert av det han hørte på Radio Luxembourg begynte han å spille gitar. Før han var 20 dro han til sjøs, og i den japanske byen Kobe kjøpte han sin første skikkelige gitar. Bandkarrieren startet med den noe misplasserte rollen som vokalist i et shadowsband. Deretter fulgte et kort opphold på Musikkonservatoriet i Oslo, før han mot slutten av 60-tallet dro til København. Her oppdaget han bluesmusikken, og etter å ha hørt en LP med Paul Butterfield startet han sitt eget bluesband.
Sentralt i hele Kåre Viruds musikalske virke er hans begeistring for Bob Dylan. Det var Dylan som ga Virud tryggheten om at han kunne skrive låter selv, og det er mye som tyder på at Dylan er den viktigste enkeltpersonen i Kåre Viruds musikalske virke.
Kåre Virud fikk kontrakt med plateselskapet RCA etter en konsert på Høvikodden i 1974. Med ►Popol Vuh som backingband laget Virud den første bluesplaten med norske tekster – Barbeinte engel (1974). I tillegg til blues rommet platen gamle rockelåter («Smokey Joe’s Café» ble til «Ola Tungs Kafé», «Johnny B. Goode» til «Ola E. God») og tonesettinger til dikt av Tor Jonsson og Bertolt Brecht. Dylan var representert med «Mamma, jeg har tenkt på deg» («Mama, You’ve Been On My Mind»). Produsenter for denne historiske innspillingen var Harald Are Lund, Arne Schulze og Pål Andersen.
Allerede året etter var Virud klar med en ny plate, Vår daglige blues, denne gang med Ingar Helgesen som medprodusent. Albumet åpnet med Dylans «The Times They Are A-Changin’» i norsk versjon, «Ei ny tid er i emning», og resten av innholdet var preget like mye av progressiv viserock som av blues. Parallelt med disse platene jobbet Virud som musiker i danseband. Seks dager i uka spilte han til dans, noe som han selv mener var en god skole.
Et møte med ►Jan Erik Vold avstedkom to milepæler i norsk musikk; Virud synger Vold skriver Dylan (1977) og Stein.Regn (1981). Virud hørte via venner at Vold var i gang med å gi Dylan norsk språkdrakt i en ny bok for Den norske Bokklubben. Han tok kontakt, og dette førte til både konsertturné og plateinnspilling. Elleve av sangene fra boka Damer i regn (70 sanger på norsk ved Jan Erik Vold) ble spilt inn og utgitt som Viruds tredje LP, produsert av ►Svein Gundersen. Omtrent samtidig startet Virud bandet Telemark Blueslag. Albumet Stein. Regn ble innspilt med dette bandet, og her slapp også Jan Erik Vold til med både høytlesning og sang. Omslaget var helt i tråd med enkelte av Dylans absurde tekster; det viste en tegneserie med magikeren Mandrake, der snakkeboblene besto av teksten til «Damer i regn» («Rainy Day Women # 12 & 35»). Produsent for platen var Harald Are Lund.
Midt på 80-tallet trakk Virud seg tilbake en periode. Et møte med forfatteren Lars Saabye Christensen gjennom et dikt i tidsskriftet Bazar ble spiren til et nytt, viktig kapittel i norsk musikkhistorie; bandet ►Norsk Utflukt. Med dette bandet har Virud laget flere plater, samtidig som han har blåst nytt liv i sin egen solokarriere. Albumet Kåre Virud i teatret ble nominert til Spellemannprisen, og hans meritter for norsk blues sørget for at han ble hedret med Notodden bluesfestivals ærespris i 2001.
Barbeinte engel (RCA, 1974)
Vår daglige blues (RCA, 1975)
Virud synger Vold skriver Dylan (Sonet, 1977)
Stein.Regn (Philips, 1981)
Kåre Virud i teatret (Bluestown Records, 2000)
