Gluecifer

06.08.2006

Del artikkelen på:

| Mer

Gluecifers ''Basement Apes'' (2002) var produsert av Kåre Vestrheim, som sammen med Martin Hederos og Cato Salsa også var gjestemusikere

Rockebandet Glucifer har hele tiden vært blant de tøffeste av de tøffe (Foto: Stian Andersen)

Rockeband fra Oslo som startet opp på høstparten i 1994. I utgangspunktet skulle de være et slags hyllestband til det amerikanske pønkbandet Misfits, men etter kort tid begynte de å spille egne låter. De nådde svært langt med det, de har til og med fått fotfeste på det vanskeligste av alle vanskelige platemarkeder for nordmenn, Sverige.

Gluecifer har alltid vært et pseudonymband. I begynnelsen besto de av Biff Malibu (Fridtjof Jacobsen, sang), Capt. Poon (Arne Christian Skagen, gitar), Kåre Pedersen fra ►Euroboys (Kåre & The Cavemen) (gitar), Glueros Dunking (Anders Møller, trommer) og Jon Average (Jon Hernes, bass). Sinduru Khan (Sindre Wexelsen Goksøyr) fra ►Piledriver overtok etter Pedersen i 1995. Malibu, Dunking og Average kom fra The O-men, mens Capt. Poon hadde vært i Angst.

Bandet spilte inn sin første plate i 1995, en single med titlene «God’s Chosen Dealer»/«1994»/«Monoman», utgitt på indieselskapet Hit Me!.

Bandets debutalbum kom året etter på samme selskap. På det tidspunkt hadde Khans plass blitt tatt av Raldo Useless (Rolf Yngve Uggen) Useless hadde tidligere vært i bl.a. ►Turboneger, ►Lust-O-Rama og ►Astroburger.

Gluecifer fikk etter hvert kontrakt med det nystartede svenske selskapet White Jazz, og dro kjapt på seg et rykte i Skandinavia som en av de ledende stoner-gruppene. De turnerte mye i Europa, ofte sammen med selskapskollegaene The Hellacopters, og berømmelsen bredte seg til stadig nye markeder. De spilte også inn et 10-tommers splittalbum med The Hellacopters, med tittelen Respect The Rock.

Turnévirksomheten har imidlertid ikke vært helt uten problemer. Trommeslageren hadde begynt som perkusjonist i Euroboys/Kåre & The Cavemen, og fikk etter hvert så mye å gjøre der at han måtte slutte i Gluecifer i 1997. Hans plass ble overtatt av Danny Young. Siden er det blitt nye plater og lange og omfattende turneer. Gluecifers første USA-turné fant sted i 1999, og de besøkte USA igjen både i 2000 og 2002. Musikken har forandret seg litt i årenes løp og blitt noe mer sofistikert. Men Gluecifer er fremdeles blant de tøffeste av de tøffe.

I 2000 overtok Stu Manx (Stig Atle Amundsen) bassplassen i bandet, han hadde tidligere vært i bl.a. ►The Yum Yums og The Tip Toppers. Samme år kom Gluecifers siste album for White Jazz. Deretter fikk de kontrakt med Epic i Norge, S.P.V. i Europa, mens de har benyttet seg av forskjellige selskaper for henholdsvis Japan og USA. Bandet kan oppleves på DVD-en Royally Stuffed som kom i 2004.

Dick Disguised As Pussy (Hit Me!, 1996)
Ride The Tiger (White Jazz, 1997)
Soaring With The Eagles At Night To Rise With The Pigs In The Morning (White Jazz, 1998)
Tender Is The Savage (White Jazz, 2000)
Basement Apes (Epic, 2002)
Automatic Thrill (Epic, 2003)

Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.

Tips en venn | Skriv ut

Del artikkelen på:

| Mer

Relaterte bedrifter:

Gluecifer
(Utøverinstitusjoner\Band)

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!