DRM: En hersketeknikk?

Debatten rundt den nye åndsverkloven har i stor grad dreid seg om konvertering til MP3. Samtidig har det viktige begrepet DRM, eller Digital Rights Management, blitt nevnt i en rekke sammenhenger - ofte i forbindelse med kopisperrer. Men hva er egentlig DRM, og hvorfor bør opphavsmenn og forbrukere bry seg om det? Mens en rekke musikkorganisasjoner mener at DRM er fremtidens beskyttelse mot digitalt tyveri, er forbrukerrettighetsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge av en annen oppfatning. I denne artikkelen skrevet av ENFs leder Thomas Gramstad, tas det kraftig til orde for at DRM bør sees som et onde - for både forbrukere og opphavsmenn. Artikkelen har tidligere vært publisert i Bok og bibliotek nr. 2, 2005

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Thomas Gramstad

Av Thomas Gramstad, leder for Elektronisk Forpost Norge

DRM er en samlebetegnelse på en del nye kontrollteknologier som begrenser eller kontrollerer tilgangen til elektroniske utgaver av åndsverk. Det nye med slik teknologi er at den nå systematisk utvikles for å kunne oppheve og kontrollere bruksrettigheter som tidligere ble tatt for gitt og som ikke kunne fjernes fordi de utgjorde egenskaper med mediet og ved det å eie og disponere eksemplar av verket. Mens nå kan elektroniske utgaver av verk utstyres med individuelle låser og programvarestyrte tilgangsbegrensninger. I tillegg pågår det intens lobbying i alle land og overnasjonale organer for å innføre rettslig vern av DRM-teknologien på lik linje med åndsverket selv.

Definisjonen av DRM kan i seg selv være et politisk spørsmål. Dersom enhver form for adgangskontroll, passord, FTP-arkiver, tastatur-kommandoer for endring av filbeskyttelseskoder osv. osv. alle sammen er DRM, så blir jo alt DRM, og begrepet blir meningsløst utflytende. Dette er politisk gunstig dersom man ønsker å tilsløre at individuelle elektroniske låser på eksemplarer av verk og lovbeskyttelse av disse er en helt ny utvikling med en rekke politiske, sosiale og kulturelle effekter og konsekvenser som er mangelfullt forstått og tatt opp til diskusjon.

Vi trenger altså en klar og avgrenset definisjon av DRM for å kunne diskutere denne nye utviklingen og dens konsekvenser. DRM er en elektronisk lås på et individuelt eksemplar av et digitalt verk. Dette innebærer at ikke all kryptering er DRM. Maskiner, databaser eller bygninger med passordtilgang utgjør ikke DRM; DRM blir det først når de individuelle eksemplarene av verk er utstyrt med egne elektroniske låser.

Digital Rights Management (også kjent som Digital Restrictions Management) er en samlebetegnelse for teknologi som begrenser og kontrollerer tilgangen til digitale verk, spesielt tilgang til avspilling og kopiering. Eksempler kan være kopi- og avspillingssperrer, regionskoder, krypteringsmekanismer, hemmelige formater og/eller innlåsing i bestemte formater m.m.

DRM er den mest kontroversielle formen for "tekniske beskyttelsessystemer".

Andre ord for DRM: Tekniske sperrer, brukssperrer, brukersperrer, kopi- og avspillingssperrer (fælt barn har mange navn...).

Wikipedia gir en god innføring i hva DRM er:

http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_rights_management

PROBLEMER VED DRM

DRM innebærer en rekke alvorlige og undervurderte problemer:

1. Latente effekter, reduksjon av din avspillers funksjoner og muligheter. Du kjøper f.eks. en DVD-spiller med innebygd DVD-brenner. Dette er en del dyrere enn en enkel DVD-spiller uten brenner. Du ønsker å kunne ta opp TV-programmer, og å kunne ta back-up av dine DVD-plater for å ha sikkerhetskopi mot ødeleggelse av originalen. Kanskje du har små barn hjemme som lett kan ødelegge DVD-plater. Men med DRM i spilleren og/eller på nye plater, kan produsentene hindre deg i å brenne kopi av platene. Og TV-programprodusentene kan legge inn en DRM-løsning ("broadcast flag") som hindrer opptak av TV-program (dette er i ferd med å bli vanlig i USA). Dermed blir din DVD-spiller i praksis nedgradert til en enkel DVD-spiller med færre funksjoner enn det du betalte for.

2. Ikke loven, og ikke dine rettigheter og ikke en gang din evt. brukeravtale, men ene og alene copyright-eieren og dennes DRM bestemmer ensidig og eneveldig hva du får lov til å gjøre med det du trodde du hadde kjøpt til odel og eie av innhold eller utstyr. Selgeren/produsenten fortsetter sitt eierskap og sin kontroll etter at du har kjøpt varen.

3. DRM gjør din maskin sårbar for virus og innbrudd. Microsofts DRM-løsninger er notorisk beryktede for dette, med stadig nye skandaler i kjølvannet av installering.

4. Lovnadene om lavere priser for produkter med DRM-begrensninger blir ikke overholdt. Underholdningsindustrien sier den vil innføre fleksible og prisgraderte tjenester og tilbud, f.eks. at man kan leie musikk eller film for et døgn mye billigere enn prisen for å kjøpe og eie innholdet uten tidsbegrensning. Men i praksis sees ingen prisreduksjon for redusert funksjonalitet, og DRM medfører økt rigiditet, ikke fleksibilitet. DRM innebærer kun at kundene må betale mer for å få mindre.

5. Lovnadene om piratbekjempelse - DRMs eksistensbegrunnelse - blir ikke innfridd. Det finnes ikke et eneste eksempel på at DRM har ført til at et verk har blitt mindre tilgjengelig for piratkopiering eller har stoppet eller vanskeliggjort kommersielle piraters virksomhet. DRM stopper eller vanskeliggjør kun lovlydige og teknisk ukyndige brukeres lovlige og vanlige bruk av eksemplarene de har kjøpt.

6. Når elektroniske eksemplarer av verk uten opphavsrett (f.eks. fordi vernetiden er utløpt, eller fordi opphavspersonen har dedisert verket til det fri) utstyres med tekniske sperrer, så blir sperrene lovbeskyttet selv om verket ikke er det. Det betyr at etter det nye lovforslaget blir det ulovlig å omgå sperrene, selv om verket altså ikke er vernet. Og sperrene har ingen utløpstid: Bare glem diamanter - det er opphavsrettigheter som varer evig.

7. DRM kan like gjerne benyttes av kriminelle til å skjule sine spor, kryptere ulovlig innhold og distribusjon mot innsyn, etc. Det er en økende trend til at kommersielle pirater tar i bruk sin egen DRM etter at de evt. har omgått industriens DRM.

8. Vannmerking, sporing og annen forebyggende DRM er usannsynlig og skaper problemer ved tyveri og manipulering. Et vannmerke er et digitalt kjennemerke bakt inn i et eksemplar som skal gjøre det mulig å koble et bestemt eksemplar med en bestemt kunde, slik at det skal være mulig å si "Det var DU som la ut ditt eksemplar på nettet og lot det piratkopiere!" Men i likhet med annen DRM er vannmerker lette å omgå og fjerne, og i tillegg kan vannmerker stjeles og legges inn i piratkopier slik at en uskyldig tredjepart får skylden for piratkopieringen.<1>

Den amerikanske opphavsrettsjuristen Pamela Samuelson sier at det viktigste formålet med kopisperrer ikke er å forhindre at "pirater" kopierer materialet, men å over tid forandre kundenes oppfatninger om hva det er rimelig å kunne gjøre med digitalt innhold.<2>

DRM er altså ikke en metode for å bekjempe piratkopiering - det er en kontrollteknologi for å styre hva lovlydige brukere og kunder skal kunne foreta seg, og for å redusere hva de tror er mulig/rimelig bruk. DRM er en hersketeknikk.

NULLKOPIVISJONENS TYRANNI

Underholdningsindustriens mål eller store drøm er intet mindre enn å avskaffe det private eierskap over eksemplarer av åndsverk eller kulturprodukter. Reelt kjøp og salg av eksemplarer skal avskaffes, og erstattes med utleie- og abonnementsordninger. Men dette søkes tilslørt ved å beholde ordene "kjøp" og "salg" - av "lisenser" istedenfor eksemplarer. Dette er en form for svindel, der svindelen foregår ved å få folk til å tro at de kjøper noe når det i virkeligheten dreier seg om leie. Man må kjøpe samme produkt om igjen og om igjen med jevne mellomrom, og bevaring og f.eks. arv av digitalt materiale blir gjort vanskelig eller umulig.

Man kan tenke seg en verden der alle digitale verk finnes på sentrale tjenere som eies av underholdningsindustrien, og der man må betale lisens eller abonnement for enhver tilgang, ethvert oppslag. PC'en finnes ikke lenger, istedet finnes det enkle nettverksklienter som i stor grad kontrolleres utenfra, dvs. ikke av brukeren/maskineieren. Dette er faktisk verden slik som underholdningsindustrien og den godseide delen av programvareindustrien ønsker seg den. Individuelle, kundeeide eksemplarer av verk finnes ikke lenger, eller de lisensieres med kort levetid, programmert selvdestruksjon og omfattende bruksrestriksjoner, som har som mål og konsekvens at eksemplaret eies og kontrolleres av underholdningsindustrien og ikke av kunden. Retten til å kopiere, bevare og eie som kunde eller privatperson er avskaffet. Denne autoritære Nullkopivisjonen rykker stadig nærmere, vel så mye på grunn av fikling med lover over hele verden som fikling med kontrollteknologier.

Tekniske sperrer med rettslig vern vil frata folk flest retten til å eie ting de har kjøpt. Folk skal ikke lenger få lov å eie og disponere CD-plater, DVD-plater og andre kultur- og åndsprodukter, istedet skal produsentene få fortsette å eie og kontrollere bruken av eksemplarene etter at de er solgt. Dette frontalangrepet på den alminnelige eiendomsrett skal altså gjennomføres ved å endre Åndsverkloven slik at eksisterende lovbeskyttelse av det vi kan kalle eksemplarrettigheter fjernes, og ved å innføre lovbeskyttelse av enhver tenkelig restriksjon eller brukersperre som en produsent måtte ønske å bebyrde sine produkter og sine kunder med.

SKADEVIRKNINGER AV LOVBESKYTTELSE AV DRM


    Verk som ikke har opphavsrettsbeskyttelse sperres inne

    Økonomiske rettigheter gjøres i effekt evigvarende

    Konkurransevridning - evigvarende monopol

    Formateierskap overstyrer både skaperes og brukeres rettigheter, uthuling av tradisjonell opphavsrett

    Kunde- og brukerrettigheter avskaffes permanent

    Retten til å velge plattform og format avskaffes

    Hindrer tilgjengelighet for blinde og døve

    Bevaring av verk og kultur hindres både direkte og indirekte

    Kulturell ensretting - undergraving av kulturelt mangfold

    Kriminalisering av forskning på sikkerhetsteknologi gir redusert datasikkerhet og økt IT-sårbarhet i samfunnet

    Ødelegger personvern og retten til privatliv pga. overvåkning av og kontroll over brukerens datamaskin

    Inngrep i den private sfære: skal politiet komme inn i stua og lete etter ulovlig kopierte mp3-filer?


Private samlinger av bøker, plater og andre verk spiller en vesentlig rolle for bevaring av verkene og formidling av kulturelle verdier til nye generasjoner. Mange offentlige institusjoner som biblioteker, arkiver, museer m.m. har sin historiske opprinnelse i private samlinger.

Samfunnsmessige interesser tilsier at borgerne må ha muligheten til å etablere og opprettholde sine digitale samlinger av informasjon på samme måte som de hadde da de analoge og mer håndgripelige og robuste informasjonsbærerne var enerådende. Vi kan ganske enkelt ikke tolerere at innholdsleverandørene og distributørene av digital informasjon av musikk, bøker, film m.m. legger premisser for vår bruk av dette materialet som styrer og evt. avskaffer vår fremtidige tilgang til vår kulturarv. En slik monopolisering av vår felles kulturelle og intellektuelle kapital innebærer en form for tanke- og kunnskapskontroll som er uforenlig med et fritt, demokratisk samfunn.

Kopieringsfiendtlighet og forsøk på å skape kunstig knapphet på og tilgangskontroll over digitale verk blir derfor en dypt kulturfiendtlig praksis som er ødeleggende for både selve åndsverkene, for deres skapere og brukere, og for kulturinstitusjonene som forvalter, bevarer og tilgjengeliggjør åndsverk. Eksemplar- og brukerrettighetene er grunnleggende byggesteiner og forutsetninger for et fritt og demokratisk samfunn. Lovverket må verne disse verdiene og rettighetene.

STORTINGETS ÅPNE HØRING OM NY ÅNDSVERKLOV

EFN og andre interesseorganisasjoner holdt innlegg på Stortingets kulturkomites åpne høring om Ny åndsverklov 6. april 2005.

EFNs lysark:

http://efn.no/foredrag/02/

EFNs høringsnotat:

http://efn.no/kulturkom-notat.html

Norsk Bibliotekforenings høringsnotat:

http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=945&p=&PHPSESSID=486111fa40eb6abd1d1ddea239b80b3c

Skolelinux' høringsnotat:

http://developer.skolelinux.no/~knuty/2005-04-06-stortingsnotat-eucd.pdf

Gisle Hannemyrs innspill:

http://folk.uio.no/gisle/essay/aavl.html

Espen Andersens innspill:

http://www.espen.com/papers/EA-2005-andsverksloven.pdf

NOTER/KILDER

<1> Cory Doctorow skriver mer om skadevirkninger av DRM:

(a) Cory Doctorows foredrag om DRM for Microsoft Research

http://www.espen.com/papers/doctorow-msft.html

(b) Eight comments on the first INDICARE state-of-the-art-report

http://www.indicare.org/tiki-read_article.php?articleId=69

<2> Pamela Samuelson: DRM {and, or, vs.} the law.

Communications of the ACM April 2003/vol. 46 No. 4.

http://www.sims.berkeley.edu/~pam/papers/acm%20on%20drm.pdf

Se også:

Cory Doctorow: Digital Rights Management A failure in the developed world, a danger to the developing world

http://www.eff.org/IP/DRM/itu_drm.php

EFNs DRM-lenkesamling:

http://efn.no/twiki/bin/view/Main/DRM

Denne artikkelen er videreformidlet fra EFNs nettsider i henhold til Creative Commons-lisensen.

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Andreas Meland (Foto: Haakon Nordvik)

Strømme, eller ikke?

Lave inntekter fører fortsatt til at noen holder repertoar tilbake fra strømming. Mens Kirkelig Kulturverksted bremser, returnerer lille Hubro til strømmeuniverset.Les mer om dette

Erik Hillestad (Foto: kkv.no)

Hillestad i pluss

Kirkelig Kulturverksted slutter med å finansiere innspillinger. Dermed går selskapet i pluss i 2013.Les mer om dette

Oppussing ved Bergen Offentlige Bibliotek (Foto: Bergen Offentlige Bibliotek)

Ønsker lyd og liv på biblioteket

Kombinasjonen av lyttekvelder, konsertserier, debatter og foredrag skal bygge opp under bruken av musikksamlingen ved norske folkebibliotek.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten